TRØST
Tar jeg til tårene, hopper
du straks opp i fanget mitt
og slikker ansiktet reint,
med en slik nøyaktighet
at en skulle tro det gjaldt
ditt eget skitne rumpehull.
ARBEID
Hva hunder gjør? Hunder
gjør jobben sin.
De gjør.
Kva om ein kunne spara den energien som finns i eit nytt forhold, sette den i banken, og så ta den ut når det røyna litt på.
[frå samtale med Odd Nordstoga]
Glem ikkje
Glem ikkje de dagan som e lett
la dem ikkje bare fly ifra dæ
sånn at alle tunge står igjen
og du trur at bare de vil ha dæ
Strået
Det sto et strå aleine
og tenkte på en vind,
en som blåser varmt og trygt
det er den som skal bli min.
Ikke bare storm og ul og bare følge strømmen,
en bris som bare er og står aleine, det er drømmen.
For om strået var meg, om vinden var du,
og sjøl om jeg lener meg lenge,
så skal vinden en gong snu
Hvite piler
Du sa det hadde regnet
Jeg kjenner deg for godt
Jeg så på dine øyne at du hadde grått
Regnet tegnet piler på våte speil
Der inne så jeg noe
Det kan hende jeg tok feil
Men kanskje kan jeg lese mere enn du tror
Og kanskje kan jeg en gang finne slike ord
som dem i dine øyne når ingenting er sagt
Ord er vare fugler
Det blir en tomhendt jakt
De blir til hvite piler
Som et svanetrekk
på en høstlig himmel der sommeren flyr vekk
Stig Homås har gjeve oss ei overraskande fin diktsamling. Overraskande skriv eg, fordi eg ikkje eigentleg kjenner forfattarskapen hans. Det første møtet mitt med eit av dikta hans fann nok stad i norskboka på ungdomsskulen. I alle fall har eg skrive ned diktet "Kjøssing i biblioteket" 16.12.1990 i boka eg samla dikt eg likte i. Etter den tid har eg knappast lese noko av han. For ei tid tilbake rydda eg i lyrikkhylla i eige bibliotek, og då denne samlinga dukka opp, tenkte eg at eg ville gje henne ein sjanse. Frå titteldiktet Innom kjem dette vakre sitatet: "[...] søker han etter en mening / og finner den i det at han fikk være innom i verden / og se og oppleve / byen / og fjellene / og havet / sammen med dem han var glad i". I heile diktsamlinga finn vi dikt som skildrar opplevingar eller tankar dikt-eget har hatt medan han har vore innom i denne verda, og som han no, når han er eldre og "vet at livet hans / er en lighter-gnist i evighetens mørke" kan dvele ved, tenkje over og vere takknemleg for.
DETTE VIL JEG SE
Som det siste vipeskrik i september
skal min barndom briste.
Mine tanker skal smuldre
og bli tåke over tunge myrer.
Dette vil jeg se
når døden
hvisker meg i øret:
Hun som pustet min pust gjennom nettene.
Fire barn som danser ved et grønt hav.
Ansiktstrekkene til de to
som en gang ga nye jaktmarker
til min vandrende sjel.
SORG
Når sorgen
ikke lenger river oss,
men nynner, vugger oss,
bærer oss i sine tunge armer,
da skal også drømmene bli andre.
Nederst i drømmen
skal drømmeren sove,
helt uten drømmer.
VI TELLER VÅRE TING
Fordi Gud bare lever i vår tvil,
skyver vi døden foran oss
med kvikke replikker.
Angsten erstatter vi med latter.
Hurra! roper vi.
VI teller våre ting
og bønnfaller ensomheten
om å vise
en smule nåde.
DET ANDRE
Ikke tunge tall
og trusler.
Ikke rentene, avdragene
og postkassens bebreidende blikk.
ikke søvnløsheten,
men lysten til å våke.
Morildnetter
og havets
langsomme
buldring
under Orion.
Ikke rentene, avdragene
og postkassens bebreidende blikk,
men fiskekassene,
krabbeteinene,
glitrende sollys,
lette ternedager
på vippende vinger,
og en buet liten dunfjær
på vannflaten
så vidt.
faen ta (at jeg elsker) deg
han lever
for henne
jeg dør
av det
jeg vet mye
jeg vet hvorfor
stjerner lyser
og hvor lenge
en elefant
har barnet sitt
i magen
jeg vet hvordan
man leser noter
og hvordan man
bøyer verb
på samisk
jeg vet hvordan
man trøster en venn
og hvilke låter
som får alt til å
stoppe litt opp
jeg vet
hvilke farger
som er pene sammen
og hvordan man
reparerer en
gammel sykkel
men jeg vet ikke
hvordan jeg får
deg
ut av hjertet
når hele kroppen
skriker at du må
bli
jeg liker ordet kvinner
men enda bedre
liker jeg ordet
søstre
vi kjemper bedre
når vi står sammen
og løfter hverandre
opp og fram
akkurat slik søstre skal
sammen
med deg
kjenner jeg meg
som den vakreste
idioten
i verden
vi har
alle vårt
skada gods
og våre kjipe saker
og vår tunge bagasje
som vi må drasse på
og farte rundt med
men alt blir mye
lettere å bære
med deg
på soverommet gnei far hendene mine
inn med handkrem
smurde eit ekstra tjukt lag over knokane mine
så nær meg han var
etterpå la eg meg ved sida av han i senga
på mors side
han tok fram ei sliten bok
og las det same eventyret for meg
som han hadde lese sidan eg var unge
og då eventyret var ferdig
gjekk eg ut av senga og inn på mitt eige rom
kvar kveld
hadde vi dette ritualet
kvar kveld
etter at mor døydde
heldt vi fram på same måte
heile tida las han eventyret
så var vi stille som to brør
om det vi begge aldri snakka om
"Det fine med deg, mamma, er at ofte er du veldig klok. Men av og til er du litt ubrukelig."
*Det er behov for alle. Modige trenger redde. Redde trenger modige. Svake trenger sterke. Og vi som medmennesker bør vise større forståelse for forskjellene mellom oss. Du trenger ikke bli noen annen enn den du er født som.
"Ikke glem guttene", ber Camilla Stoltenberg i sin Ted x Arendal Talk. Direktøren ved Folkehelseinstituttet forteller om det magiske øyeblikket da hun skjønte at hun hadde lært å lese. Lillebroren hennes klarte ikke å knekke den koden før han var ti år. Han var kjempefrustrert, foreldrene var oppriktig bekymret. Da han endelig lærte å lese, gikk han rett fra Karius og Baktus til historien om Max Manus og De 900 dagene - beleiringen av Leningrad. Lillebror Jens Stoltenberg ble statsminister og generalsekretær i NATO. Lesingen hadde ikke vært noe å engste seg for. Det tok bare litt lenger tid for hamn enn for gjennomsnittseleven.*