Bokelskere.no

Helt enig, jeg kommer til å legge fram et lite skjema for hvordan dere fant fram til oss. Jeg kjenner jeg meg rett kommer jeg sikkert til å spørre om du er en bokelsker!

Håper å se så mange som mulig. Håper på å lage god førjulstemning.

Les omtale av boken på http://www.gjennomordene.blogspot.com

SPENNINGSROMAN MED VERDIFULLT INNHOLD

Kari Fredrikke Brænne Under de dype skyggene av løvtunge trær Aschehoug Forlag 2010 301 sider

Hvorfor livet blir slik det blir. Under andre verdenskrig får skjebnen til en russisk krigsfange tragiske følger. En brutal hendelse gir konsekvenser for de fire hovedpersonene vi blir kjent med i boken.

Vi følger den eldre kvinnen Evelyn, som har basert mye av livet sitt på en løgn i ensomhet. Vi treffer hennes voksne utilnærmelige sønn William, som har valgt å flykte til Amerika. Vi møter en overfladisk skuespiller Robert med et muntert ytre og hans sønn Lukas. Lukas har sin fantasiverden hvor han ser på seg selv som Luke Skywalker i Star Wars.

Flettverksroman med 4 fortellerstemmer Boken åpner med at Evelyn tar en telefon til sønnen William; hun vil fortelle en historie. Omtrent samtidig får Robert vekket til live fortrengte følelser av en regissør, under en prøve for en tyngre rolle. Romanfigurenes liv flettes sammen, og vi får en svært velfungerende historie servert. Karakterene i romanen får gradvis dybde og kjøtt på bena, og blir transformert til virkelige personer på papiret.

Forfatteren lar de fire hovedpersonene være fortellerstemmene i boken, og selv Lukas fra sitt barnlige perspektiv, blir troverdig og interessant. Språket til Brænne er preget av et ærlig, direkte og rent språk. Gode dialoger, mange gode bilder og dramatikk driver lesingen frem.

Boken viser at valgene vi foretar oss får eksistensielle konsekvenser, både for oss selv og de som er bundet til oss. Det er mye smerte, og det som ligger bakenfor, i boken til Brænne.

Forfatteren kombinerer spenning med psykologi på en utmerket måte. Jeg vil anta at Brænne er med på å hviske ut sjangeren mellom spenningslitteratur og skjønnlitteratur med denne romanen.

Boken bør absolutt leses.

Fantastisk! Tor Ulven har vært en forfatter jeg har hatt lyst til å lese noe av i lang tid og endelig har jeg fått opplevd Fortæring. Boka er en samling korte prosatekster der forfatteren skildrer ulike hendelser.

For et språk, for noen bilder han skisserer! Her er depressive og mørke beskrivelser av gjerne hverdagslige hendelser, Ulven ser på ting med et skrått og rått blikk. Skildringene er enkelte ganger såre, andre ganger brutale, men alltid utrolig gode. Teksten krøp under huden på meg og jeg følte virkelig ensomheten og melankolien som flyter gjennom hele boka.

Det er ingen tvil om at vi her har med et plaget sinn å gjøre:

Paradiset var der ute. Ikke et paradis du kom til. Eller fra. Ikke et du kunne se; et paradis du bare kunne høre. Og det gjaldt å la være å se etter. På det tidspunktet allerede herjet våken igjen; den følelsen av, ikke å være i helvete, men å være et helvete helt alene, omgitt av det blomstrende og spirende paradiset.

Men samtidig, midt i alt dette depressive og rå, finnes det også utrolig vakre skildringer:

Siden du kommer for sent til å tegne i duggen på glasset, vil du kanskje skrive navnet ditt i mitt støv?

Dette blir definitivt ikke mitt siste møte med Tor Ulven!

God poeng; ja en kan bli ganske så gal av kjærligheten, i tillegg til blind og tilgivende… De fleste av oss har vel kysset en frosk eller to ;) Forøvrig er bruken av ulike dyr for å beskrive mennesker interessant. Bottom sier det selv i dette fiffige ordspillet:

I see their knavery: this is to make an ass of me;

Med andre ord; ikke bare ser han ut som et esel (an ass), i tillegg føler han at vennene dummer han ut. Og; det er vel ikke bare han det blir gjort narr av i dette stykket..

Tja, det er jo ganske fornuftlig at Helena og Demetrius får hverandre og sett med datidens øyne kan kanskje dette kalles en lykkelig slutt. Er enig i at Demetrius’ følelser for Hermia absolutt ikke er mer høyverdige enn dem han har for Helena.. Når jeg likevel mener Helena ikke bør være helt fornøyd med utfallet, er det nok fordi jeg setter meg i hennes sted. Jeg ville definitivt ikke vært glad for å vite at min kjære kun var sammen med meg fordi han var under påvirkning av en kjærlighetsurt, uansett hvor fornuftig forbindelsen var. Tror det er bra at Helena ikke vet sannheten... (Likte forøvrig begrepet Puck-infisert - fiffig)

Ja, Demetrius er en ganske så virrete ung mann. Det ser ut som om han har en tendens til å velge enkleste utvei og følge flokken. Viss andre mener at Hermia er et passende gifte for han, ja, så er hun det! Kanskje Shakespeare lot Demetrius' fortrylling vedvare, siden den unge mannen trolig ville fortsatt sin vaklende og skiftende ferd gjennom livet uten hjelp utenfra. Hvem vet… Men, er uansett enig i det du sier om en ekte lykkelig slutt: tror neppe Helena ville hatt Demetrius om hun hadde visst hvordan det var fatt… Eller?

Jeg er enig med deg i beskrivelsen av Thesevs. Interessant at Shakespeares og Racines versjoner av denne karakteren er såpass like. Thesevs er på mange måter som menn flest; litt snill, litt slem, litt voksen, litt impulsiv, litt følsom, litt ond ;)

Dickens' A Christmas Carol er en sikker vinner, både som tekst og film. Den er filmatisert mange ganger og det finnes også flere animerte versjoner. Klipp finner du blant annet her

Det tok mest tid med kalkulatoren for å regne ut hvor mange portrettbilder man kan ha i bredden på sida (950 piksler), hvor store de kan være og med hvilket mellomrom de skal ha for at de skal komme pent helt ut til kanten.

antall_bilder = x
bredde = y
margin høyre side = z

(x*y)+((x-1)*z)=950

Svaret ble 16 bilder i bredden, 50 piksler bredde og med 10 pikslers mellomrom, altså (16*50)+((16-1)*10)=950 :-)

I toppmenyen er det et valg for "Bokelskere - finn og følg". Holder du musepekeren over denne får du forhåpentlig opp et nytt valg :-)

Ferskeste bokelskere kommer først.

Har lagd en liten funksjon for å kikke gjennom profilbilder.

Den har ingen spesiell nytteverdi annet enn at det er litt moro å kikke gjennom fjesene til alle dem som er her.

Du finner portrettsafarien her.

Nå har jeg akkurat vært inne på siden din og sjekket; det ser ikke ut til at du har lest noen av Heivolls bøker. Hvordan kan du da bruke han som eksempel? Jeg likte faktisk språket hans i Før jeg brenner ned; språket og handlingen har gjort hans høstutgivelse til en av mine favoritter.

Vel.. Jeg er absolutt enig med deg i at de færreste av oss behersker språket godt nok. Selv om jeg er en erfaren leser, må jeg innrømme at jeg ikke alltid er like god til å formulere meg skriftlig (heldigvis er jeg ikke forfatter!). Samstemmer også i at det er irriterende å lese bøker fulle av ortografiske eller grammatiske feil – slike bøker legger jeg rett og slett fra meg.

Som alltid har jeg et ”men” å komme med… Hva er egentlig et ”briljant” språk? For meg kan det være så mangt. Enkelte ganger kan jeg begeistres over å lese verker av store mestere som Ibsen eller Shakespeare – de hadde et helt utrolig ordforråd og visste å utnytte dette. Andre ganger lar jeg meg gripe av folk som Jon Fosse – hans enkle, men samtidig rytmiske og effektfulle språk er en glede å lese.

I tillegg: Når du sier at språk har lite fokus i skolen i dag, sier min erfaring at du tar du feil. Jeg er lærer og er det en ting vi terper på, så er det språk. Elevene får hjelp både når det gjelder deres muntlige og deres skriftlige uttrykksform. Håper vårt nitidige arbeid bærer frukter, en kan alltids håpe…