Rufsetufsa som svar til Tore Halsa :
15:46, 1. desember 2021 Diskusjon: Tore Halsa om Kastanjemannen av Søren Sveistrup av Søren Sveistrup
Har ikke lest den selv, men ofte er jo bøkene bedre. =)
Rolf Ingemundsen siterer Foma Gordejef av Maksim Gorkij
20:15, 30. november 2021 Ingen har det som favoritt.
En underdanig tålmodighet , en taus forventning etter noe nytt og mer krevende høres endog når gjøken galer , - vinden bærer lyden fra bredden helt utover floden. De triste sanger som høres ber liksom om hjelp. Men til tider klinger fortvilelsens dristighet i dem. Floden besvarer sangene med et sukk. Og tankefullt gynger trærnes kroner. Alt er så stille.
I et lekket notat fra september 2003 skriver forsvarsminister Donald Rumsfeld til en kollega:
Jeg forstår ikke helt hvem som er skurkene i Afghanistan og Irak. Jeg har lest det vi har fått fra etterretningen, og det kan se ut som vi vet en god del, men når man undersøker nærmere, forstår man at vi faktisk ikke har noe som helst å ta avgjørelser ut fra. Vi er sørgelig uvitende i saken.
Fra 1990 til 2010 ble det registrert 88000 selvmord blant amerikanske veteraner. Det blir 8000 i året, eller 22 menn og kvinner i snitt, hver eneste dag, hele året rundt, som knekker sammen under vekten av opplevelsene fra krigen. Statistikken for årene etterpå er ikke bedre, heller med en svak økning under koronapandemien i 2020.
gretemor siterer Bjelken i mitt øye av Carsten Jensen
22:48, 28. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Slagmarken flytter seg, og alt tyder på at den fra et fjernt og fremmed territorium har flyttet inn i hjertet og sjelen til soldaten.
gretemor siterer Bjelken i mitt øye av Carsten Jensen
22:35, 28. november 2021* Ingen har det som favoritt.
En anonym representant for USAID kaller ideen om å bygge opp en funksjonsdyktig afghansk hær i løpet av få år for "det rene vanvidd".
"Vi trodde at vi kunne skape en blomstrende markedsøkonomi", sier general Lute. "Vi skulle nok spesifisert det og sagt en blomstrende narkoøkonomi."
I videoverket The White House maler kunsteren Lida Abdul de sønderskutte ruinene av presidentpalasset i Kabul med en bred pensel. Hun er kledd i en heldekkende svart drakt, og dypper penselen i et stort spann som står på bakken. Stein for stein, strøk for strøk maler hun hver del av ruinen hvit. Også en klump av betong som dingler i en metallstreng fra taket og ligner en merkelig og deformert frukt, blir gradvis hvit. Noen minutter ut i videoen kommer en mann inn fra siden og stiller seg med ryggen til henne, midt i ruinen. Han er kledd i tradisjonelle, svarte klær. Så maler hun ham også, ved å stryke penselen mot det svarte stoffet på ryggen hans. Strøk for strøk legger hun sin egen fortelling over krigens.
gretemor siterer 304 dager av Simon Stranger
22:13, 28. november 2021 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Like før 11. september 2001 signerte Norge en avtale med USA om levering av dette våpensystemet, RWS, til en verdi av flere milliarder kroner. En ansatt i Kongsberg gruppen sier i et intervju at de var heldige med tidspunktet. Hva våpnene skal benyttes til ser ikke ut til å angå ham.
Historisk sett har de væpnede konfliktene i Afghanistan fulgt et mønster med rask suksess, etterfulgt av lange og vanskelige år som ender i fiasko. Vi skal ikke gjenta den feilen.
– President George W. Bush 2002
Hva krigen kan gjøre med sjelslivet, med tankene og følelsene, er det ingen av dem som tenker over.
gretemor siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad
21:53, 28. november 2021* Ingen har det som favoritt.
Hadde James Bond filmene hatt kontakt med virkeligheten ville ikke skurken vært fra Sovjet, men fra USA. Men den tanken streifer ikke filmskaperne, i film etter film er det kommunistjævlene og de psykisk syke enkeltmenneskene som knekker verden.
Rolf Ingemundsen siterer Foma Gordejef av Maksim Gorkij (side 34)
16:56, 28. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Slike scener og farens bratte overganger fra en stemning til en annen skremte gutten til å begynne med , men han vennet seg snart til det, og når han fra vinduet så faren krype besværlig ut av sleden , sa han likegyldig:
" Tante. Nå er far full igjen "!
Rolf Ingemundsen siterer Foma Gordejef av Maksim Gorkij
16:50, 28. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Begjærlig drakk hans sjel av den skjønnhet som er skapt i folkets diktning.
kntschjrld siterer Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili (side 515)
13:47, 28. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Hun forstod at verden ikke er et trygt sted, at folk ikke alltid holder det de lover, at kjærligheten er utskiftbar, at nærhet er en silketråd,som kan ryke når som helst, at følelser forandres daglig og at sympati kan gi grobunn for forakt.
Dette er den beste leseopplevelsen jeg har hatt på lenge - personene står i fremgrunnen, historieske fakta og levende beskrivelser av samfunnet i endring danner bakteppet.
Rolf Ingemundsen siterer Foma Gordejef av Maksim Gorkij
10:42, 28. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Man spiste i taushet , bare trakk pusten når det trengtes . Barna sammen av en særskilt skål , alle de voksne en lignende. Når de så alle nesten hadde forspist seg , var det alminnelig middagshvil , og i en to- tre timer hørtes bare snorking og gjesping i Majakins hus.
Her er en liste over mine dehydrating / tørking av mat e-bøker. Har nå anskaffet meg en dehydrator maskin med 9 hyller på Black Friday 2021 hos SanaBona + Vitamix e310 (wet & dry kanner) hos Kinsarvik også på Black Friday til en nedsatt pris.
I stedet for å kaste mat kan jeg nå tørke mat/matrester til senere bruk. Fet mat el tilsvarende blir ikke tørket, men vil tørke egg på forsvarlig måte - evt. fryse glass med eggepulver.
Tyskertøs, også kalt tyskerjente, er nok kjente begrep for de fleste. I Ingen anger blir man kjent med fem finske tyskertøser, som på uventet vis blir dumpet på veien, og står fritt til å gå hvor som helst. Gjør sjåføren det av medlidenhet og en sjanse for dem til å overleve? Andre verdenskrig nærmer seg slutten, og er hjemme ofte det beste?
I begynnelsen var de en større gjeng. Men når de kommer til et telt, velger noen av dem å bli værende der av ulike grunner, mens fem kvinner Katri, Irene, Siiri, Veera, og Aili velger å vandre videre, uvitende hvor lang veien hjemover kommer til å bli, og uvitende OM hvor lang tid det vil ta. Med sine kofferter legger de i vei til tross for matmangel, søvnmangel, helseutofrdringer, frost, og vanskelig naturterreng, bestemmer de seg for å gå uansett hvor lang tid det vil ta. For de har ikke så mange andre valg. Ikke alle veier er trygge på grunn av miner. De er alle skallet for de har blitt markerte mot sin vilje. Derfor gjemmer de hodene sine i skaut, i håp om å minske hat på veien. De møter ikke altfor mange under vandringen, men de de møter på, blir de møtt av både medlidenhet og avsky.
Vanskelige veivalg
Det er ikke bare den lange vandringen som tærer på kropp og sjel, og ukjent terreng som utfordrer kvinnene. Noen gruer seg til å komme hjem, spesielt Irene. Hun vet ikke hva som venter henne og hun vet ikke om hun vil tilbake til det A4 livet hun levde før. Da alt var stillestående og forutsigbart. Ikke vet hun om hun vil diskutere det hun har gjort de siste årene, heller. Hun er ikke en gang sikker på hvorfor hun har lagt ut på denne reisen med de kvinnene hun går sammen med, dag ut og dag inn.
Vil alle fem overleve denne tøffe, utfordrende og umenneskelige lange ferden hjem, eller blir antallet mindre?
Kinnunen skriver godt, spesielt om sulten de føler og kulda som setter seg inn i kroppen. Han er også god på å male frem terreng og naturbeskrivelser med få ord. Det føltes nesten som man vandrer sammen med dem, og ikke makter å tenke på hvor langt det er igjen å gå. Han har et enkelt språk, og det gjorde også romanen mer ekte og levende.
Spennende og mystiske karakterer
Eneste problemet var at jeg ikke likte alle karakterene, ikke bare på grunn av det de hadde gjort, men også på grunn av diverse personlighetstrekk. Man vil like dem, men samtidig ikke. Følte meg litt splittet angående den saken, og det tror jeg kanskje er meningen med boka, også? I romaner skal man føle litt splittelse og ubehag om det man leser. Mener dog ikke at de fortjente offentlig ydmykelse for det de gjorde. Det forandrer ikke på noe.
En viktig og medrivende roman av Kinnunen om skam, utholdenhet og redsel for uviss fremtid.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jakob Sæthre siterer Impulser av Ginni Schulstock Henriksen
10:37, 24. november 2021 Ingen har det som favoritt.
"Om dagen stilte han seg opp foran Christian Krogs bilde av
"Albertine i politilægens venteværelse". Var hun sammen med
Kristianias mange prostituerte, hans egen Svart Anna? Han stir-
ret på ansiktene til hver eneste av de svarthårete kvinnene, men
var ikke sikker. Han begynte å miste tidsbegrepet. Ruslet rundt i
byens gater om ettermiddagene og oppsøkte steder og gater og
hus som han visste gikk tilbake til 1880-årene eller enda tidli-
gere. Han kledde seg i vest og støvler, gikk med hatt og lot musta-
sjen vokse. Han ringte til Regine og sa at det var slutt. Det var
som en feber hadde grepet han. Og den feberen het Svart Anna."
Fra "Svart-Anna" - av Torill Thorstad Hauger
Ava som svar til Kirsten Lund :
16:34, 23. november 2021* Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
Do Not Go Gentle Into That Good Night
Do not go gentle into that good night,
old age should burn and rave at close of day;
rage, rage against the dying of the light.
Though wise men at their end know dark is
right,
because their words had forked no lightning
they
do not go gentle into that good night.
Good men, the last wave by, crying how bright
their frail deeds might have danced in a green
bay,
rage, rage against the dying of the light.
Wild men who caught and sang the sun in
flight,
and learn, too late, they grieved it on its way,
do not go gentle into that good night.
Grave men, near death, who see blinding
sight
blind eyes could blaze like meteors and be gay,
rage, rage against the dying of the light.
And you, my father, there on sad height,
curse, bless, me now with your fierce tears, I
pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.
- Dylan Thomas (1914 - 1953)
Diktet er hentet fra The Giant Book of Poetry, Edited by William H. Roetzheim,
Level Four Press, San Diego, CA, 2006
Sist sett
