Bokelskere.no

Det kan være at Keegan kunne skrevet om hva som helst. Hun skriver godt, setter følelsene i sving - og det gir mersmak!

Det har vært få bøker å like i det siste. Det går lenger og lenger tid mellom godbitene, men heldigvis var ikke denne så verst.

Nok en gravid karakter
Elsie er gravid og mistet sin mann for ikke lenge siden. Han døde få uker etter at de giftet seg, og hun drar nå for å bo hjemme hos ham og tjenestefolket. Tjenestefolket virker noe avmålt og anspent til henne, i hvert fall de fleste. Til tross for at hun har mistet sin mann, prøver hun å gjøre sitt beste i en ny situasjon. Hun må venne seg til å leve uten Rupert.

Om natten hører Elsie en merkelig lyd som hun ikke kan plassere, og de finner noe som heter companions. Trefigurer eller noe som ser realistiske ut, (usikker på det norske og riktige kunstuttrykket). Den ene av dem ser nesten helt lik ut som Elsie, og det er nesten som om de flytter på seg av seg selv, og hun kan sverge på at hun har sett ansiktet til den ene røre seg.

Etter å ha vært der i en lang periode, skjer det merkelige ting, som plutselige dødsfall. Er det disse figurene som er årsaken, eller er det noe ondt som styrer disse figurene som får ting til å skje? Er det trygt for Elsie å være der?

Fin blanding av gotisk horror og historisk fiksjon
Dette er en blanding av gotisk horror og historisk fiksjon. Det er litt hopping mellom tidslinjer, en om Elsies tidslinje og andre tidslinjer om hvordan figurene havnet der, og hvorfor. Hvem som hadde dem før dem. Det var mange av karakterene jeg ikke likte, som blant annet Elsie som kunne virke noe nedlatende mot andre, så av den grunn var det noe vanskelig å like henne og gi henne sympati, til tross for at hun har det vanskelig.

Purcell er god på å få frem de gotiske elementene, og få frem dyster stemning både gjennom dynamikken mellom karakterene, været og isolasjonsfølelse. De bor ikke akkurat nærmest landsbyen. Selv om jeg likte stemningen og Purcells fortellerstemme, følte jeg likevel at noe manglet. Jeg har ikke noe i mot rolige bøker, men denne var kanskje litt vel rolig, og håpet hele tiden på at noe mer skremmende skulle skje, som aldri skjedde. Samtidig likte jeg boka, og selv om noe manglet, kjedet jeg meg ikke. Dette er en av de bedre bøkene jeg har lest i det siste. Personlig likte jeg The Shape of Darkness av Purcell hakket bedre. Handlingen i den boka var en smule mer fengende og mørkere enn det The Silent Companions klarte å være.

Fra min blogg: I Bokhylla

Bokomtale:
'Et mesterverk... På sitt felt er det den beste boken noensinne' Guardian Winner of the Wolfson Prize for history, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden. I en tid da menn og kvinner var forberedt på å drepe - og bli drept - for sin tro, rev reformasjonen den vestlige verden fra hverandre.
Diarmaid MacCullochs historie, som er hyllet som den definitive beretningen om disse epoke hendelsene, gjenskaper på en briljant måte de religiøse kampene til prester, monarker, lærde og politikere, fra den nidkjære Martin Luther som spikrer tesene sine til døren til en Wittenburg-kirke til den radikale Ignatius av Loyola, grunnlegger av jesuittordenen; fra Thomas Cranmer, martyrdød for sine reformer, til den ambisiøse Filip II, urokkelig i sin kampanje mot Europas 'kjettere'.
Ved å veve sammen de mange trådene av reformasjon og motreformasjon, som spenner vidt over hele Europa og til og med til den nye verden, avslører MacCulloch også som aldri før hvordan disse omveltningene påvirket hverdagen - veltet ideer om kjærlighet, sex, død og det overnaturlige, og forme den moderne tidsalder. 'Magisterial og veltalende'

Vinner av Wolfson-prisen for historie, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden.

Hmmm jeg ble visstnok litt forledet angående filmen. Søkte på An Innocent Man John Grisham og fikk opp flere alternativer, deriblant nevnte film - men saken er den filmen (1989) ble laget før boken ble utgitt i 2007. Det var min første tanke da jeg våknet opp i dagen. Må ha vært utrolig trøtt siden det faktum ikke slo meg underveis. Har ikke sett filmen så om den handlet om personen i boken eller ei kan jeg ikke gå god for. Amazon.com har en drøss med filmer å leie, tipset jeg fikk fra venner på Ravelry en tid tilbake. Så beklager. Sitter her og småflirer at den tanken ikke slo meg at når man søker så får man opp mye annet i tillegg som kan minne om søkenøkkelen man legger inn.

Hvor mange av Grisham's bøker er blitt filmatisert? Sju

The Chamber, The Client, A Painted House, The Pelican Brief, The Rainmaker, The Runaway Jury og Skipping Christmas.

Leser på Wikipedia at :
The Innocent Man (2018) miniseries, 6 episodes > TV

Her en link til An Innocent Man - Prim video på Amazon.com med Tom Selleck i hovedrollen.

Jeg abonnerer ikke på Netflix så det vil være Amazon.com som nærmest til å leie film. Interessant å vite at boken er blitt filmatisert og med Tom Selleck - så hjertelig takk :)

Ja, det boken er veldig gripende. Leste den for mange år siden og den sitter fremdeles i min hukommelse.

Dagens sitat:
Blant de mange verdener som mennesket ikke har fått i gave av naturen, men har skapt på egen hånd, er bøkenes verden den største.
Hermann Hesse

Fire and Ice

Some say the world will end in fire,
Some say in ice.
From what I’ve tasted of desire
I hold with those who favor fire.
But if it had to perish twice,
I think I know enough of hate
To say that for destruction ice
Is also great
And would suffice

Robert Frost (1874-1963)

The Columbia Anthology of American Poetry
edited by Jay Parini

Wow der fikk du min oppmerksomhet. Du tryller frem forfattere etter hverandre. Takk Harald.

On Being Brought From Africa to America

Twas mercy brought me from my Pagan land,
Taught my benighted soul to understand
That there’s a God, that there’s a Saviour too:
Once I redemption neither sought nor knew.
Some view our sable race with scornful eye,
«Their colour is a diabolic die».
Remember, Christians, Negros, black as Cain,
May be refin’d and join th’ angelic train.

Phillis Wheatley (1753-1784)

The Columbia Anthology of American Poetry

Phillis Wheatley (born c. 1753, present day Senegal?, West Africa - died December 5, 1784 Boston Massachusetts, U.S.) was the first Black woman to become a poet of note in the United States.
She was captured in West Africa and taken to Boston by slave traders in 1761.

Takk for påminnelsen. Kjøpte denne boken for flere år siden og den har blitt stående i bokhyllen. At den var del av en serie ante jeg ikke. Har funnet de første bøkene hos en Antikvariat og er blitt bestilt, så jeg kan lese bøkene i rekkefølge. Jeg undrer meg hvorfor forfatteren > Erich Maria Remarque blir gitt et annet navn > > Erich Paul Kramer av Gyldendal ?
Forfatterens navn endring kommer nedenfor med en forklaring >>

Stavemåten til etternavnet hans ble endret til Remarque da han publiserte All Quiet on the Western Front til ære for sine franske forfedre og for å ta avstand fra sin tidligere roman The Dream Room (Die Traumbude). Hans bestefar hadde endret skrivemåten fra Remarque til Remark på 1800-tallet. Forskning [når?] ved Remarques barndom og livslange venn beviste Hanns-Gerd Rabe at Remarque hadde franske forfedre – hans oldefar Johann Adam Remarque, som ble født i 1789, kom fra en fransk familie i Aachen. Dette er i strid med usannheten – foreviget av nazistisk propaganda – om at hans virkelige etternavn var Kramer ("Remark" stavet baklengs) og at han var jøde.

God helg! I dag har det vært delvis en herlig sommerdag.

Delvis fordi det skjedde en bilulykke hvor 7 personer er innblandet. 5 personer er sendt til sykehus, 1 person fraktet til legevakten, men eldre person måtte bli fraktet med helikopter til Stavanger Sykehus. Da jeg skulle ta bussen 2 timer senere var der en enorm bilkø. Bilkøen løste seg opp ganske snart. Men bussen uteble. På skjermen ble ruten forfølgende utsatt. Men det viste seg at min buss kunne kjørt sin rute uten hinder fordi hendelsen skjedde etter rundkjøringen hvor bussen skulle ta av. Der satt vi og ventet på en buss som ikke kom - noen har beslutnings vegring. Heldigvis for meg så ringte en som jeg kjente så jeg fikk sitte på med ham. For de andre som ventet ble det nok siste buss hjem - etter 19:50. Opplevde det som en uthalings-taktikk - 10 > 15 > 20 min. osv. Hvorfor ikke skrive innstilt! Så her sitter jeg å er litt forbannet & en følelse av å bli psykologisk lurt.

På den lyse side mottok jeg de første bøkene til Elizabeth Strout i dag på posten. Begynner på Jeg heter Lucy Barton litt senere evt. i morgen.

PS! Ingen av de involverte er kritisk skadet heldigvis, men de fysiske skadene på bilene er enorme som skjer når det front kollisjon i 70 km

Kort essaysamling om gamle fotografier fra Stavanger. Han er mest opptatt av bildene som fotos, ikke hvilket smau og bygg de viser. Bildeanalysen åpnet øynene mine for valgene som fotografene tok for 150 år siden, der de slepte sine store kameraer rundt i byen min.

Fin bok for alle som fotograferer. Den har stor skrift, slik at den kan leses på lange ferjeturer hvor du har glemt å ta lesebrillene dine med opp fra bilen.

Hvis du tilbringer lang nok tid med folk, vil du savne dem når de forsvinner. Sånn var denne boka også, den vant meg over med sine 500 sider, selv om den nok bare er middels god.

Jamal er psykolog, og på 1970-tallet gjorde han noe skikkelig dumt. Boka følger ham og kretsen hans fra den gang inn i 2000-tallets London. Problemet med denne boka er at den flyter ut i alle retninger. Hovedplottet putrer som en litt uinspirert tomatsaus der bak på komfyren et sted. Og det andre problemet er hovedpersonen, som er irriterende slik en del Murakami-menn også er det: Sure og formløse, men uforståelig nok utrolig tiltrekkende på alle rundt dem.

På sitt beste skildrer boka det multikulturelle London rundt Irak-krigen og de påfølgende terrorangrepene i Storbritannia. Men tydeligere retning og valg hadde gjort den bedre.

Praksis er bedre enn teori, hilsen akademisk slubbert. Det er gøyere å ta bilder enn å lese franske filosofers vanskeliggjøring av mediet. Barthes har noen enkle og gode poenger, men mest akademiske piruetter som jeg ikke skjønte. Med sine 44 år, er den også muligens litt utdatert i forhold den bildeverden vi lever i nå.

Alle bøker trenger ikke være gåtefulle og kranglete, vi trenger også de som har tydelige ambisjoner om å gjøre livet ditt bedre. Denne er slik. Eleanor Oliphant har det helt fint (2017) av Gail Honeyman handler om at det finnes en vei ut av det mørkeste mørket. Hovedpersonen har mye tung bagasje, men tilfeldigheter og egeninnsats får livet til å snu.

Boka er litt for lang, og Eleanors blanding av skarpe observasjoner og total naivitet treffer ikke alltid planken. Men en fin sommerbok som jeg leste fort og med stor glede.

Sommeren er tid for tilfeldig lesning, og denne fant jeg gratis på Johannas kafé (?) på Atlanterhavsveien. Tusen takk!

Laks, vind og penger! Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug rekapitulerer de siste par årenes politiske ordskifte om rikinger som flytter til Sveits og hvem som egentlig skaper verdiene i samfunnet.

Samtidig som vi døgnfores med politiske nyheter og debatter, tenkte jeg underveis i lesingen at vi skulle hatt flere bøker som dette: Bøker med linjer som strekker seg litt lenger enn den siste uka, fortalt av aktører som står midt i debatten. Den er en blanding av kommentar og reportasje (til Sveits), og heldigvis er ikke forfatterne skråsikre i sin sak om hvorfor mesteparten av det politiske Norge er så redde for rike folks flytteplaner. I sum forteller boka om et norsk samfunn som har blitt mer høyrevridd de siste 40-50 årene, og de som faller utenfor velferdsveksten ikke nødvendigvis ser til venstre i det politiske landskapet - et bilde som er gjenkjennelig i hele Vesten.

Morsomt, lettlest, opplysende og selvsagt sterkt venstrevridd bok som anbefales også alle som ikke automatisk spisser ørene når de hører ordet "lakseskatt".

Denne boka tok pusten fra meg. Bjørn Arild Ersland har vært flue på veggen i en førsteklasse i et helt skoleår. Hva skjer egentlig i et klasserom med seksåringer?

Finnes det mer avgjørende faser i barn og foreldres liv enn overgangen fra barnehage til skole? Vi kommer tett på barnas og lærernes liv i denne boka. Boka har en skjelvende, varsom intensitet som gjør at den er umulig å legge bort. (Jeg leste den på ett døgn.)

Boka handler delvis om undervisningsmetoder, uten å påstå at alt var bedre før. Ersland vever også såre minner fra egen skolegang sammen med det han ser i dagens skole. Jeg fikk lyst å gi ham også en klem da boka var ferdig.

Boka favner mye på knapt 200 sider, men det viktigste er forfatterens bankende hjerte for elevene, og lærerne som underviser dem. Anbefales!

Strikker er til for å strekkes. Lolita tøyer språket til det ytterste, og innholdet langt forbi det behagelige. 69 år etter utgivelsen er den fortsatt forferdelig og fabelaktig å lese.

Kort sagt handler det om godt voksne Humbert Humbert, som forelsker seg i en 12-åring, som han tar med på en lang bilreise og misbruker dag etter dag, uke etter uke. Det er Humbert som forteller historien om sitt forhold til Lolita. Humbert er selvsagt umulig å like, og vanskelig å få tak på. Akkurat da jeg hadde analysert oppførselen hans, henvender han seg til leseren og punkterer teorien min. Irriterende fyr.

Lolita er en språklig enormt rik roman, og jeg skjønner at den må ha vært vanskelig å oversette. Den leker seg også med fortellerposisjoner, har flere fortellerstemmer, den blander inn tekstbiter på fransk, sangtekster og så videre. Dette er en moderne roman som sjokkerer også i 2024.