Stikk i strid med allminnelig oppfatning er det fortsatt hvite områder på kartet. Steder der forskernes måleinstrumenter ennå ikke har sondert. Vi mennesker tenker fjernest alt er oppdaget og oppfunnet, men det er naturligvis ikke sant. En oppdagelse kan til overmål befinne seg rett foran øynene våre. Kun kamuflert av vår egen vanetenkning.
-lederen av damegruppa, forklarte han. -de er uvurderlige for oss. På mange måter grunnpilaren i klubben.
- som kvinner flest, altså.
Enig. Fantastiske bøker. Tåler gjenlesing.
Annerledes! Verden deles i to parallelle virkeligheter i 1998, og mor Anna og datter Laura kommer bort fra hverandre. Skiller seg kraftig fra mye av den inderlige virkelighetsnære 2000-tallslitteraturen ved å være bare sånn halvveis seriøs. Forfatteren titter fram her og der, og det er ikke helt lett å holde universene fra hverandre. En roman som kommenterer sin egen form.
Mye skrik og lite ull
Etter min mening var dette bortkasta tid. Et rotete og kjedelig plott som ikke henger ordentlig sammen. Alt for mange en-dimensjonale og uinteressante karakterer. Når jeg heller ikke likte tonen, humoren og språket til Daniel Cole ble denne oppskrytte boka en stor skuffelse. Leste den ferdig kun av prinsipp.
Dyr er ikke som mennesker. Hvis man lar dem være i fred, gjør de ingen fortred. Men det gjør folk, uansett om man ikke har gjort noe galt. De går til angrep med våpen, med ord, med løgner og brutte løfter, med sorg.
《I en av sine uttalige reinkarnasjoner var Buddha Tunsai Bodhisat - en bodhisattva, et opplyst vesen, forkledd som en liten kanin.》
En kanin-Buddha?
《En natt det var fullmåne》- pappas stemme spant en fin tråd rundt hodet mitt, konturen av en annen fortelling - 《bestemte Indra seg for å forvandle seg til en gammel bramin og sette Tunsai Bodhisats godhet på prøve for å bedømme om kaninen fortjente å bli gjenfødt som noe bedre. Jeg er så sulten, lille venn, sa han til kaninen. Vil du ofre deg og bli mat for meg? Tunsai Bodhisat ble fylt av medlidenhet for den utsultede asketen og gikk med på dette. Han tente et bål, ristet av seg alle de bitte små loppene og insektene som hang fast i pelsen, og hoppet inn i de sprakende flammene. Men i samme øyeblikk kom Indra han til unnsetning, tok med seg ånden hans og fløy opp til månen, hvor han skar ut et bilde av Tonsai Bodhisat på den skinnende overflaten. Fra denne dag, sa Indra til kaninen, skal hele verden vite om din gode gjerning.》
Pappa smilte og løftet blikket mot himmelen igjen. 《Og det er derfor vi ser en kanin når vi ser på fullmånen, Raami!》
Eddi trakk pusten og slapp den lydløst ut. Blikket falt ned på magen. Han var i ferd med å vokse seg sin egen airbag.
De dagene da vi fører flokken tilbake opp på fjellbeitet, er de beste øyeblikkene i livet for meg. Ingenting er som den følelsen av frihet og plass du får når du jobber med flokken og hundene oppe i fjellene. Der slipper jeg unna alt det meningsløse som prøver å fortære meg der nede.. Livet får en mening, en jordnær, sanselig mening.
Fjøset er som en kombinert barselavdeling og et akuttmottak.
Å se til en saueflokk eller fore kveget føles som det mest naturlige å gjøre på bursdagen til en som ble født i en stall blant gjetere i et fjernt land.
Dyr kan dø om du ikke gidder.
Sauebønder er ikke dumme i hodet. Vi er bare på et annet spor.
Peter Englunds bok er ambisiøs. Den tar for seg starten på Sveriges store århundre, fra tidlig 1600-tall og utover. Sverige blir med i trettiårskrigen på kontinentet, og går faktisk seirende ut av den. Englund har blikk både for de store slagene og de små, talende detaljene som gir fortellingen farge og smak. Boka tar mål av seg til å skildre både krigen og mentaliteten på 1600-tallet. Han bruker de historiske hendelsene som springbrett til å skildre samfunnsforhold som kvinners posisjon, lek og fritid, seremonier, kroppsspråk osv. Mannen som står midt i denne epoken er Erik Jönsson. Det er den vinkelen som oppleves mest unødvendig, om jeg skal pirke på noe. Jönsson er ikke spesielt interessant å lese om, og han er ikke nødvendig for å gi boka kulør.
Boka imiterer århundret den omhandler, den er barokk så det holder: Her er plenty mørke og dysterhet, men også lys og humor. Den veksler mellom å skildre tidens barbari og (det som i dag framstår som) fjolleri.
Les også The Battle that Shook Europe: Poltava and the Birth of the Russian Empire av samme forfatter, om 1719-felttoget som innledet slutten på den svenske stormaktstiden. Jeg skal lese Englunds bok Sølvmasken : en kort biografi om dronning Kristina av Sverige som neste.
Den leste jeg da den kom ut. Godt skrevet, og spesielt interessant for oss Hamsun-lesere.
Blir gjerne med på en gjen- og felleslesing av den.
Denne gangen foreslår jeg en bok som ble utgitt i 2018. Debutroman.
Tror den må være helt i blinken for felleslesing, og at den har et innhold og en handling som appellerer til flere enn meg. Har bestilt boka fra bokklubben.
Mitt forslag:
Det merkelige tilfellet Leira og Doktor Didriksen av Martin Tesli.
Selv om det kan være problematisk å fastslå hendelsesrekkefølgen, er det allment akseptert at Muhammed ikke var den eneste skikkelsen i Arabia tidlig på 600-tallet som snakket om 1 Gud. Det var også flere "imitator-profeter" som ble kjent nettopp under krigen mellom romerne og perserne. De mest kjente kunne by på messianske og profetiske syn som hadde slående likhetstrekk med Muhammeds - åpenbaringer fra engelen Gabriel, anvisninger om veien til frelse, og i enkelte tilfeller hellige skrifter til å underbygge sine påstander. Det var en tid da kristne kirker og helligdommer dukket opp i og omkring Mekka, som det går fram av arkeologiske funn. Det er også funnet ikoner og kirkegårder for de nyomvendte. Konkurransen om hjerter, sinn og sjeler var hard på denne tiden.
Det er viktig, tenkte jeg. Når man slutter å drømme, er det over. Da mister livet sin glans.