Bokelskere.no

Intens psykologisk triller, som er lett å leve seg inn i. Løsningen kommer i den siste setningen! Forholdet mellom medlemmene i den lille familien - hvor vanskelig det kan være å se hverandre - er godt formidlet. Far, datter og mor forteller hver sin historie. Historiene veksler mellom nåtid og fortid. Dette er etter min mening et godt grep som gjør det vanskelig å legge boken fra seg.

Jeg setter svært lite pris på Knut Hamsuns politiske standpunkter.

Derimot er det interessant å lese biografiene som er skrevet om ham.
Hans liv er minst like innholdsrikt, nyansert og paradoksalt som det som skjer i hans fiktive univers.

Lars Frode Larsen har skrevet tre bøker om Knut Hamsuns liv fra 1859 til 1893.
Anbefales.

Ubehaget ved det moderne (av Britt Andersen) passer godt å lese nå.

Innlevelse er nøkkelen til en god leseopplevelse. Boka må klare å skape en bro mellom den og deg, og få stoffet til å engasjere. Klarer den ikke det, har den små sjanser til å glede. Dette er ikke en enveisgreie. Leseren må være med på skapingen, og jeg tror disse tingene er det som gjør at vi opplever bøker så ulikt. Det som beveger Per til tårer, kan gi Pål ingenting, for vi stiller med ulik bagasje i møtet med ei bok.

Jane Austens bøker er 200 år gamle, og det skal noe til å skape bånd mellom 1811 og 2020. Fornuft og følelse handler om søstrene Marianne og Ellinors prøvelser og skuffelser i kjærlighetslivet. (Spoiler: Det går bra til slutt.)

Jeg skylder på de 200 årene når jeg gir denne boka to stjerner:
- Austen skriver finurlige, lange setninger som rammer inn situasjoner og personer på en elegant, men også temmelig utmattende og omstendelig måte. Det er mulig at stilen hennes var frekk og drepende for sin tid, men for 2020-meg er den ikke det. Jeg kjedet meg.
- Folk snakker sammen på en annen måte i dag. Fornuft og følelse foregår i den britiske øvre middelklassen, hvor livet rundt år 1800 består av endeløse sammenkomster og selskap, og alle fornærmer hverandre på et vis som til dels gikk over hodet mitt. Igjen: En annen leser enn meg, som er bedre til å lese mellom linjene og forstå sosialt spill, vil nok fryde seg over replikkvekslingene. Jeg falt ofte av.
- Det er mulig at dette var ei radikal bok da den kom ut, ved at den har vanlige kvinner som hovedpersoner. I 2020 oppleves det som kvelende å lese 400 sider om kvinner (og menn!) som ikke gjør annet enn å gå rundt og kjenne på følelsene sine, lure på hvem de (og alle rundt dem) skal gifte seg med, sende brev/kort til hverandre og snakke om hvor mye penger den og den har. Jobbe er det selvsagt ingen av dem som gjør.

Avslutningen kommer litt brått i forhold til hvor snirklete resten av boka er, og virker som hastverksarbeid. Men det er først der jeg ante noe av samfunnskritikken. (spoiler!:) Marianne (hun med følelsene) gifter seg, men det er mest et fornuftsekteskap som hun blir dyttet inn i av familien. Følelser er ikke nok, alle er til syvende og sist fanger i buret.

Ja, det er alltid bra med egne synspunkter.
Og det er interessant med andres tolkninger, så takk for fine innspill.

Tja,
Hvorfor skal man forsøke å finne eksempler i Markens grøde på Hamsuns høyreekstreme synspunkter?

Jeg regner med at det er fordi Hamsun hadde høyreekstreme synspunkter før, under og etter andre verdenskrig. Og han ga klart uttrykk for det.

Hamsunselskapet og litteraturvitere har svært lenge diskutert dilemmaet med "politikeren" Hamsun og hans tyskvennlighet (også under første verdenskrig da han skrev MG) og nazisme, og den store forfatteren som skrev så mange gode romaner.

Og i August-trilogien (skrevet i mellomkrigstiden) kan man forske på hva Hamsun mente om for eksempel jøder (urjøden Papst).

Knut Hamsun og hans litteratur blir nok ikke ferdigdiskutert med det første.
Jeg for min del konsentrerer meg om Hamsuns litterære univers. Fabelaktig!

Har lest ferdig En10.

På grunn av private/personlige utfordringer, har jeg ikke kapasitet til å skrive noe om mine opplevelser av Markens grøde nå. Ettersom jeg har lest denne romanen svært mange ganger, kan jeg si såpass at boka holder kvalitetsmessig stand og motstår fortsatt tidens tann.

Ellers kan det kanskje være interessant å lese litt i Hamsun-forum

Terningkast for Markens grøde: 6

Fortsatt god sommer! :-))

Lesesirkelen av 2014: **Felleslesing av "Markens grøde", juni-juli 2020

Selvsagt grundig og godt om Romerriket. Men etter alt jeg hadde hørt på forhånd, var jeg litt skuffa. Det er noe litt mett over teksten. Jeg leste denne etter å ha hørt meg gjennom podcastserien The history of Rome, som er mye friskere i stilen (men også historisk grundig, så vidt jeg kan bedømme). SPQR krever at du har litt forhåndskunnskap om Romerriket for å få fullt utbytte av den.

Å lese om atferd er interessant.

Spesielt når det gjelder psykopati. Har lest en del om det på Internett og sett en del videoer om det på YouTube, men føler ofte at det blir noe useriøst og overdrevent over det. Men i denne boka blir det tatt opp på en mer saklig og ærlig måte. Man trenger ikke å overdrive alt.

Noen raske kjennetegn angående psykopater
Noen få av mange kjennetegn på psykopater er at de har ingen form for empati, og de er villige til å gjøre alt for å få viljen sin. Å såre andre bryr de seg ikke noe om. Får de ikke hva de vil ha, går de til et annet offer, og kan være veldig utspekulerte når det gjelder å manipulere andre. De bryr seg ikke noe om hvilken relasjon de har til offeret - om de er i familie eller ikke. De bryr seg ikke så lenge de får det de er ute etter. Det eneste gode rådet er å komme seg vekk fra dem, samme hvor mye de betyr for deg, men er det mulig?

Som i Omgitt av idioter: Hvordan forstå dem det ikke går an å forstå, bruker han også denne gang Disa - modellen. Man trenger ikke å lese hans forrige bok for å forstå den modellen, for han gir en kort og grei repetisjon av den også i denne boka. Disa - modellen er personligheter som blir delt opp i fire farger: rød, gul, grønn og blå, og disse ulike fargene har forskjellige kjennetegn. Ikke alle passer inn i Disa - modellen, men mer om det i boka, slik at jeg ikke avslører alt ...

Spennende og lærerik ved hjelp av en bestemt modell
Ved bruk av Disa - modellen beskriver han psykopater og ofre veldig godt i hver enkelt fargegrupperinger. Hvem som kanskje blir mest utsatt for psykopater og hvem som er de mest sårbare. Erikson gir oss også mange eksempler på forskjellige ubehagelige situasjoner psykopater kan utsette ofre på, hvordan de tenker og utfordrer andre. Han gir også mange eksempler på forskjellige hersketeknikker og hvordan man eventuelt kan svare på det. Han nevner også om en ubehagelige episode om hvordan han selv ble utsatt for psykopat, og hvordan det gikk utover andre han kjente.

Om Omgitt av psykopater er til nytte eller ikke, kan jeg ikke svare på. Det for hver enkelt å avgjøre. Uansett er det en god bok om et spennende tema. Det eneste jeg vil trekke ned på at det blir mye bruk av partnere og sjefer. Det er ikke alle som har romantisk partner og det er heller ikke alle som har en jobb, men man kan jo gjøre om situasjone til andre lignende situasjoner som er mer relevant til seg selv. Det var også noe kjedelig å lese om Disa - modellen på nytt, spesielt hvis man har lest hans forrige bok og husker det meste av det, men greit med en oppfriskning likevel. Det er også imponerende hvordan han klarer å holde tunga rett i munnen gjennom hele boka med disse fargegrupperingene. Alt i alt, spennende lesestoff om et fascinerende tema.

Synes Erikson ga et fint eksempel på hvordan man skal være når man møter nye mennesker: Vær like varsom som når man kjører bil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fornøyelig bok med fantastiske bilder.

Ok,
Markens grøde er i alle fall en bok som tåler gjenlesing.
Jeg har også lest den flere ganger.

Leste den.
Interessant, men hun slår jo inn noen åpne dører.

Boken bygger på Inger Christensens bok "ALFABET", som var strukturert på bakgrunn av Fibonaccis tallrekke. Jeg har aldri lest en slik bok før. Boken er spesiell og artig med fine illustrasjoner. For meg var det en positiv opplevelse til tross for alvorlig og dystert tema - klimakrisen.

Jeg har lest ferdig Første del av Markens grøde (02.07.2020).

Inger er kommet hjem sammen med datteren Leopoldine. Etter å ha sonet straff i Trondheim, er Inger forandret både i skinn og sinn. Av hareskåret er det bare et arr igjen, og hun er mer frigjort og selvstendig enn hun var tidligere.
Inger flørter med telegrafarbeiderne, og Isak finner henne i skogen med en av dem. Isak blir sjalu, men paret holder fortsatt sammen.

Eleseus drar til byen, blir konfirmert og får jobb på et ingeniørkontor. Sivert arbeider sammen med faren på gården.
Det er nok Sivert som har fortellerens sympati. Nærmest forpliktet til det, jfr. romanens tittel og tema.

Geissler kommer til Sellanrå og lager vanningsanlegg for å vanne markene under tørkeperioden.
Han er stadig til god hjelp for nybyggerne. Han er en av Hamsuns mange vandrerfigurer, og er både ide- og initiativrik. Han ligner både på August i Landstryker-trilogien (eller August-trilogien), Holmengrå i Segelfoss-bøkene og telegrafisten i Svermere.

"Glede er ikke moro."
Inger (og Isak) blir religiøs. På vei hjem til Sellanrå mener Isak at han møter djevelen. Hvordan skal man tolke denne hendelsen?
Knut Hamsun var panteist (gud i naturen), og trodde på en slags reinkarnasjon, jfr. romanen Pan (begrepet 'panikk' har sammenheng med redsel for skogsguden Pan) og diktet "Skjærgårdsø".

Inger føder enda en datter, Rebekka. Brede har tenkt å selge Breidablikk, og hans datter som tjenestegjør hos Aksel Strøm, er gravid. Og det er vel Aksel som må ta på seg farskapet (mener i alle fall Oline). Og Geissler - med følge - dukker opp igjen. Denne gangen kjøper han fjell av Isak.
Isak får kr. 4000,-.

Isak kjøper hest og slåmaskin.
Han er hemmelighetsfull til å begynne med, men han røper hemmeligheten senere, både for guttene og Inger. Stolt redskapseier.
Slåmaskin-scenen er en av de mest kjente i Markens grøde. Her kommer Hamsuns stil- og språkkunst igjen klart fram. Avsnittet er tatt med i mange antologier.

Isak har koblet maskinen feil sammen, og Eleseus må lese bruksanvisningen og reparere slåmaskinen for å få den til å virke. Isak påstår at han ikke kunne lese bruksanvisningen fordi han har glemt brillene (som han har med seg). Guttene gjennomskuer ham.
Hehe!

Det skal bli trivelig å fortsette med Andre del snart.
Da blir det mye om Barbro og hennes situasjon og opplevelser.

I kapittel VIII (Første del) blir det nevnt at noen karer "skulde gå op telegraflinje".
I merknadene bak i min skoleutgave står det at "Utbyggingen av telegrafnettet i Nord-Norge begynte omkr. 1860, det var ferdig utbygd i 1870."
Og videre: "Overgangen fra daler til kroner skjedde 1973-75."
Ut fra dette antar jeg at handlingen foregår på 1860-70-tallet.

Hvor langt tidsspennet er kan man kanskje tenke seg til ved å se på karakterenes utvikling og alder. Inger og Isaks barn blir ungdommer og unge voksne.
Isak føler seg utslitt og merker at alderen tynger ved enkelte gjøremål han greide lett tidligere.

Og det er faktisk enkelte som tolker innledningen til romanen "dithen at samer ikke er mennesker", men det er først og fremst de som leter med lys og lykte for å finne rasistiske passasjer i Hamsuns skjønnlitterære forfatterskap og sammenligne det med hans holdninger før, under og etter 2. verdenskrig. Det er veldig søkt.

Jeg har den som lydbok med KEH, men har hørt bare et par kapitler.
Nå leser jeg en skoleutgave med ordforklaringer og et langt etterord (som jeg har lest tidligere, og skal lese på nytt når jeg er ferdig med boka).

Karl Erik Harr har illustrert Bokklubbens utgave (1972) av Markens grøde. Etter det han forteller i sin selvbiografi Vindkast er disse illustrasjonene noe av det han er mest fornøyd med.
Han har også illustrert flere andre av Hamsuns utgivelser, Pan, Victoria, Benoni, Rosa og diktsamlingen Det vilde Kor.

Hvem er oppleser?