Bokelskere.no

I denne siste boka i trilogien følger vi karakterene frå dei andre to bøkene der handlinga slapp i bok nr to. Vi får sjå korleis Ren, Toby, Zeb, Jimmy, Amanda (++) klarar seg vidare, og korleis det går med dei kjære Crakerne. Vi får også fortalt historia til Zeb, og Adam, og lærer meir om bakgrunnen til eit par andre av karakterene.

Av dei tre bøkene i trilogien "MaddAddam" var det denne som tok meg lengst tid å lese ut, og som er nok må seie å være litt mindre begeistra for enn dei to andre. Det betyr ikkje at boka var dårleg, den er berre ikkje like fengande som dei to andre. I mi, amatørmessige, meining. Synes at boka starter bra. Og at den avsluttes bra. Men mykje av historia midt i (som handlar mykje om karakteren Zeb og hans fortid) blir litt for lang og treig.

Sjølv om denne siste boka var litt treigere enn dei to andre er eg absolutt glad for at eg leste ho (Ikkje berre fordi eg ikkje kunne levd med å ha lese to bøker av ein trilogi ...OCD much?) fordi den absolutt gav ein god slutt på historia som eg elles aldri ville slutta å gruble over. Og - det går også rykter om at det skal lages TV-serie basert på desse bøkene, noko eg gleder meg ENORMT til

Så bra at du omtalte denne boka, for den har gått meg hus forbi! Har lest det mest av Hovland og er stor fan, så denne må jeg absolutt lese. :-)

Nervepirrende igjen fra denne forfatteren - anbefales!

Morsom bok, med en annen vinkling enn mange andre. Det er viktig å si at dette ikke er en "tenk positivt bok" i god amerikansk selvhjelpsstil. Det er en bok som peker på viktige momenter som for eksempel: Hva som er problemet har ikke nødvendigvis noe med løsningen å gjøre. I vesten er vi fanget av tanken om at vi må kjenne problemet for å finne løsningen. Dette er nok rett når vi eksempelvis snakker om å utvikle nye legemidler, men når det gjelder å endre oppførsel er det vanskelig. Det at man vet hva man ikke skal gjøre, gir ingen forhåpninger om man skjønner hva man skal gjøre.

Jeg tenker at dette er en nydelig, viktig og effektiv bok. Men jeg tenker også at man ved å være så "instrumentell" i måten man omgås andre på kan gjøre noe med relasjonen. Jeg tviler ikke på at dette lønner seg - og jeg vil velge denne måten - hvis jeg har problemer med en sjef, læreren til barna mine, en kollega jeg må jobbe med etc Men til de nære? Jeg er usikker, selvfølgelig kan det tenkes at det er riktig, men jeg tenker også at hvis mennesker ikke har noen selvinnsikt, så spiller det kanskje ikke så stor rolle om man får de til å oppføre seg slik man vil i en bestemt setting. Hva skjer neste gang? Livet består jo av mange variasjoner og jeg tenker at det vil være et fåtall man kan møte på denne måten.

Jeg synes det er veldig spennende å lese Siri Helle - hun skriver om norsk landbruk fra en helt annen synsvinkel enn det jeg vanligvis leser. Leste henne fast i Dag&Tid tidligere. Hun er noe så sjeldent som en som deler ut kritikk mot flere - når det gjelder norsk landbruk har jeg inntrykk av at det er "opplest og vedtatt" hva som er galt og riktig.

Hun tar opp problemstillinger som "grønnmaling" (også motsatt vei! Hun nevner for eksempel at flere av eggene som selger som konvensjonelle er økologiske! Det er jo litt rart at man skal få en "bedre" vare enn man betaler for, selv om det absolutt ikke er et problem for forbrukeren). Som et eksempel på grønnmaling er dette med norske lam, de merkes og selges likt, selv om bonden fritt kan ta de ned til gården og gi de kraftfor før de selges til slakteriet - ikke noe feil med det, men burde kanskje ikke merkingen fortelle hvilke lam som kommer rett fra fjellet og hvilke som har blitt tatt inn og fått kraftfor? Hun legger mye av ansvaret for denne homogene merkingen av produktet på de store organisasjonene som tine, prior, nortura - bøndenes egne selskaper. Gjør de ikke bonden en bjørnetjeneste?

Hun nevner også problemet slik hun ser det med driftstilskutt - hun mener at problemet er at driftstilskuddet er knyttet opp mot produksjon og ikke areal. Hun nevner blant annet dette med kulturlandskapet - dette er en verdi som Norge ønsker seg - dette måles overhode ikke opp mot produksjon. Dette er for så vidt en kjent problemstilling fra NPM (new public management), det viktigste er ikke hva man oppnår men hva man kan måle. Dette har lett for å bli en ren galskapskarusell fordi det man måler ikke har noen som helst sammenheng med hva man vil oppnå.

Jeg synes også det er kjempespennende at hun tar opp problemer med industrialisert dyrking av grønnsaker og korn, og det hun sier om at jorden utarmes av "moderne" korndyrking og at dette er et CO2 problem fordi jorden i seg selv fanger CO2. Jeg er fasinert fordi hun er den eneste jeg har hørt problematisere grønnskaker og korn. Det vil si jeg har hørt bittelitt kritikk av GMO, men det er det eneste.

Anbefales! Her kan man risikere å lære mye!

Litt mindre fengslende enn den forrige, men fortsatt god litteratur

Dette er ikke boka for deg som er ute etter noe nytt og originalt, noe revolusjonerende og banebrytende, noe dypt og filosofisk, eller litterært. Dette er imidlertid en perfekt bok hvis du vil ha noe underholdende, lettlest, koselig, følelsesladet og full av karakterer som er lette å like godt nok til p heie litt på dem alle sammen. (Boka er også filmatisert - noe som for mitt vedkommende er enda en grunn til å lese den, da jeg virkelig liker å se filmer basert på bøkene jeg har lest.)

I denne boka følger vi Holly i tiden etter at hennes ektemann har dødd. Som ung enke på tretti år må hun plutselig fungere i en verden uten en mann som frem til nå har vært sentrum i livet hennes. Hun får et brev fra ektemannen, skrevet av ham litt før han døde. Med hjelp av ektemannens skrevne ord og god støtte fra familien og de nærmeste vennene kommer hun seg gradvis videre i livet, men føler seg likevel alene og ensom på en ny måte enn før. Samtidig som hun bearbeider sorgen innser hun også at hun må "finne seg selv" på nytt da hun blir en annen person uten ektemannen enn da de to var som en sammenspleiset enhet.

Ikke et litterært mesterverk på noe som helst måte, men en perfekt kosebok fullstappet av følelser. Stort pluss for realistiske og likandes karakterer. Et lite minus for at ting til tider overforklares/gjentas mer enn strengt tatt nødvendig. Innen sjangeren "chick-lit" er dette en av de bedre

Lærerik og underholdende, også for ateister

Fantastisk bra om ensomhet!

En av få bøker jeg har lest flere ganger! Har lest den og hørt den på lydbok også. Utgavene som ligger på Storytel er helt fantastisk utført-anbefsles! Det som gjør denne boka så fantastisk at den kan leses igjen og igjen er, iallfall for meg, at en hver gang oppdager en ny detalj ell sammenheng
Likte du denne vil du trolig også like trilogien 1Q84 av samme forfatter

Veldig spennende krim - anbefales!

Uvanlig roman, som gir leseren litt å jobbe med

Jeg er nøyaktig halvvegs i trilogien "MaddAddam" og satser på å lese ut bok nr to i løpet av helga. Leser ganske sakte merker jeg, rett og slett for å få med meg alt, og fordi jeg virkelig nyter disse bøkene.

I lydbok-verdenen har jeg litt krim-dilla om dagen og er i gang med min andre bok av Peter Swanson ("Her Every Fear") - som jeg blir ferdig med i løpet av dagens lille gåtur (50 min-ish igjen).

Ellers har jeg selvsagt besøk Mammut-utsalget, uten å gå helt bananas. Kom hjem med den éne boka jeg hadde planlagt å kjøpe - "Den store Mummiboka". Ingen boksamling kan være foruten den! Blar litt i den her og der, og du verden så mange fine gullkorn. For et univers hu har skapt, Tove Jansson!

Og sist men ikke minst har jeg så vidt begynt å blogge litt om bøkene jeg leser - diverse lister, ymse anbefalinger osv. Skriver også litt om det norske språket - på godt og vondt. Så besøk gjerne om det er av interesse? https://spraakraadblaagg.wordpress.com

Filmen basert på boka er også veldig fin - anbefaler den =)

Stemningsfull og sterk debutroman

Lang historie, men veldig interessant om den russiske revolusjon

Litt godt å se at jeg ikke er alene med å savne begeistring over denne boka. Har begynt på den TRE ganger , utelukkende pga de gode anmeldelsene, men har lagt den bort hver gang etter å ha lest henholdsvis 30, 57 og 92 sider ... Den er virkelig ikke dårlig, men av en eller annen grunn fenger den meg ikke og siden hylla er så full av bøker jeg virkelig klør etter å lese ...

Stilig og variert liste! Som sjølvhjelpsbok kan eg anbefale Agnes Ravatn si "sjølvsisiplin" - den er morosam og samstundes givande.

Likte boka. Lettlest.

Tankene til Kagge traff meg hjemme, en flott oppfølger til Stillhet i støyens tid