Heisann,
har akkurat begynt på krig og fred, men føler jeg mangler et bakteppe for "å henge med" i boken. Noen som kan tipse meg om hvor jeg kan finne historiske fakta fra denne tiden? Som eksempel sliter jeg med å skjønne hvor farlig det er å føde på denne tiden. Følger jeg mister mye i dialogene når jeg ikke vet hva de snakker om. Eventuelt en bok som sier noe om bakgrunnen til boken Krig og fred.
Anna som svar til Natalie Normann :
15:54, 18. november 2014 Diskusjon: Anna om The Long War av Terry Pratchett av Terry Pratchett
Jeg leste The Long Earth i sommer i Frankrike, og jeg likte den; den var ikke det beste jeg har lest, men den var underholdende. Så da jeg fant The Long War i bokhandelen, valgte jeg å kjøpe den. Bok nummer to er ikke like god som den første. Jeg hadde virkelig håpet av serien kom til å ta seg opp, men det gjorde den dessverre ikke.
Nå må du ikke misforstå meg. Dette er underholdende bøker, men de er bare helt ok. Aldri noe mer enn det. Bøkene har noen gode sider, og noen dårlige sider.
Det var ikke egentlig noe som irriterte meg med The Long War. Det var mer det at jeg kjedet meg. Jeg pleier aldri å kjede meg mens jeg leser. Hva er det som skjer? Begynner jeg å bli like kritisk som pappa? Håper ikke det. Jeg kunne sitte å lese, men så tenkte jeg at jeg heller ville se på YouTube-videoene til Phil Lester (AmazingPhil) eller Dan Howell (danisnotonfire), som jeg nettopp har begynt å se på. (Det er en av grunnene til at det er så lenge siden jeg skrev en anmeldelse sist...) De lager veldig bra videoer, men det er sjeldent jeg blir avsporet mens jeg leser. Det kan nok hende at det hadde tatt meg enda lenger hadde det ikke vært for at jeg ville lese Jonathan Strange & Mr Norrell av Susanna Clarke før TV-serien kommer ut til vinteren.
Grunnen til at boka er kjedelig er fordi det ikke skjer så mye. Alt går så tregt, og det er ikke noe mål. Karakterene bare går og går og går. Man får utforsket mye av the Long Earth, en serie parallelle jordkloder, men det er ikke spennende nok. Vanligvis har jeg ikke noe imot bøker hvor det ikke skjer så mye, men da må det være sterke karakterer, som jeg sympatiserer med. Det er det ikke her. Det er altfor mange karakterer med sine parallelle historier, og jeg ble ikke ordentlig kjent med, eller brydde meg om, noen av dem.
De siste hundre sidene tar historien seg opp, og det begynner å skje noe. Men da er det litt for sent...
Men det er ikke bare dumme ting med The Long War. Jeg liker veldig godt språket, som er helt genialt. Det er beskrivende, og utforsker denne brilliante verdenen Pratchett og Baxter har skapt. Det var interessant å bli med å utforske the Long Earth, og alle som bodde der.
I tillegg likte jeg også at de refererte til Star Trek, og jeg var stolt over at jeg tok referansen. (Ja, jeg er en stor nerd. Jeg vet det...)
Jeg tror ikke jeg kommer til å lese den siste boka, The Long Mars, men vi får se. Kanskje gjør jeg det likevel...
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Anna som svar til Mari Eide :
20:02, 16. november 2014 Diskusjon: Anna om The book thief av Markus Zusak av Markus Zusak
Jeg er helt enig! The Book Thief er en fantastisk bok, som jeg stadig vekk anbefaler til andre. Det er en bok jeg har planer om å lese om igjen, men jeg har ikke fått tid til det enda. Alt for mange bøker, alt for liten tid... Men jeg har planer om å lese mer av Markus Zusak. Det skal jeg i hvert fall få til :)
Morsomt! :D Jeg likte spesielt Asterix på Korsika.
Tine Sundal som svar til Grethet87 :
10:21, 9. november 2014 Diskusjon: Tine Sundal om Djevelens barn av Chris Tvedt av Chris Tvedt
Hørte forfatterne svare at vi ikke kan være for trygg på at de har lagt dem til side. Så vi har lov å håpe :)
Tine Sundal om Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami:
10:19, 9. november 2014
him siterer Neptuns sønn av Rick Riordan (side 262)
08:13, 9. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Håndveska - unnskyld, den maskuline skulderveska - var prydet med et regnbuemønster i batikk og et fredssymbol av treperler, samt slagordet Gi verden en klem. For Percy kunne det like gjerne ha stått Gi dassen en klem. Han følte at veska var med på å understreke hans fullkomne, totale ubrukelighet. Da de seilte nordover, la han skuderveska så langt unna seg som mulig, men båten var liten.
Fantastisk spennende og morsom bok. De dype personkarakteristikkene mangler selfølgelig, men utrolig bra lesestoff. Den beste karakterbeskrivelsen (menneskelig sett) er også den ondeste. Slik er det alltid i denne type litteratur. Og det er Octavian:
"Plutselig forsto Percy hvilken dyktig taler Octavian var. Han lød fornuftig og støttende, men han hadde samtidig et plaget uttrykk i ansiktet. Han valte sine ord med omhu, slik at alt ansvaret ble lagt på Reyna. Det var hennes ide, var det som han sa"
Gleder meg til neste!
Jeg er veldig begeistret for Hemingway, og denne novellesamlingen er ikke noe unntak. "Oppe i Mitchegan" var den jeg likte best. Ofte når jeg leser Hemingway (eller i dette tilfelle - hører) får jeg bilder i hodet mitt som sitter fast. Hun som oppdaget at hun er utnyttet og den tidligere fekteren hvor konen er død. Kanskje det er dette som oppleves så sterkt hos meg i Hemingway sin litteratur? At bildene blir så sterke at jeg husker de, ikke som ord, men som virkelige, reelle følelser?
Nå er det utrolig lenge siden jeg leste The Rise of Nine, og jeg merker at jeg ikke er så veldig motivert når det gjelder denne serien lenger. Det er litt for mange ting jeg irriterer meg over. Det er synd, for dette kunne ha blitt en veldig interessant serie, men det er dessverre ikke det.
Det var vanskelig å sette seg inn i historien igjen. Boka er fortalt i jeg-person, men det er ikke konsekvent hvem som forteller. Det står heller ikke hvem det er som forteller, og det forvirret meg veldig! Det eneste som skiller mellom de forskjellige fortellerne er skifttypene; som ikke er konsekvent fra bok til bok, og i denne boka var skrifttypene til Sam og Marina så godt som like; jeg kunne ikke se forskjell på dem. Så forvirrende!!!
John, nummer Fire, er akkurat like flat som vanlig. Jeg hadde håpet han kunne vokse litt i løpet av bøkene, men det har han dessverre ikke gjort... Jaja... Sånn kan det gå. Jeg synes det er veldig dumt, fordi han er så godt som hovedpersonen, og flere av bikarakterene er bedre skrevet...
Historien er bra nok. Det er spenning, og jeg måtte ikke tvinge meg gjennom boka. Jeg ville gjerne vite hva som kom til å skje, men jeg har ikke noe ønske om å vite mer. Jeg kommer ikke til å lese flere bøker i denne serien.
På slutten av boka var det tre noveller. Jeg likte dem godt fordi de handlet om noen andre karakterer som ikke er så mye med i serien. Det var interessant å få vite mer om Sandor, Nis Cêpan, og Adam, den eneste snille Mogadorian. Historiene om Adam var de beste, og de fikk meg nesten til å få lyst til å lese neste bok, men jeg kommer ikke til å gjøre det.
Dette er en helt ok bok; den er spennende nok, men karakterene er litt flate.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Spennende og morsomt for barn mellom 10-14]1
The Blood of Olympus. Endelig! Jeg vet ikke hvor lenge jeg har ventet på denne boka... Det er nå omtrent ett år siden jeg leste The House of Hades, og jeg har gledet meg veldig til The Blood of Olympus. Rick Riordan leverer sin til nå beste bok! Jeg elsket den!!!
The Blood of Olympus er siste boka i Heroes of Olympus. For en gangs skyld har jeg sluppet unna de verste spoilerne. Det er utrolig deilig! Jeg hater å få bøker, filmer og serier spoilet... Det at jeg slapp unna spoilere gjorde at jeg ble helt oppslukt av boka. Jeg hadde ingen anelse om hva som kom til å skje, hvordan karakterene kom til å utvikle seg osv... Fantastisk!
Boka er utrolig spennende. Jeg satt hele gårsdagen, søndag, og leste og leste. Kunne ikke legge boka fra meg. Jeg bare MÅTTE vite hvordan det kom til å ende, og slutten var helt perfekt selv om det var spørsmål jeg gjerne skulle fått svar på. Jeg får vel bare dikte opp mine egne historier. (Kommer nok ikke til å gjøre det, nei... Har aldri likt det noe særlig. Får heller lese hva andre tenker og håpe på at onkel Rick (fansens navn på Rick Riordan) kommer ut med noen nye noveller eller noe...) Dette er en perfekt avslutning på en fantastisk serie.
Det jeg liker aller best med denne serien er karakterene. Jeg bryr meg så mye om dem, og jeg er alltid veldig spent på å se hvordan det kommer til å gå med dem. Det var fantastisk å se hvordan de har vokst, og jeg liker spesielt godt å se hvordan Nico har forandret seg. Hades sønn, Nico di Angelo, er min absolutt favorittkarakter i serien, og det var fantastisk å se at for en gangs skyld hendte det noen gode ting med ham.
!!!SPOILER!!!
Jeg har så lyst til å se hvor vennskapet til Nico og Will Solace tar dem. Det er et slikt fantastisk vennskap, og jeg håper virkelig onkel Rick kommer til skrive noen korte historier om Nico og Will på eventyr. Det hadde vært fantastisk!!!
!!!SLUTT PÅ SPOILER!!!
Jeg liker veldig godt at Nico og Reyna får fortelle noen av kapitlene. Jeg føler at jeg ble mye mer kjent meg dem som karakterer. Reyna er utrolig bad ass, og jeg likte godt å komme inn under huden på henne; skjønne hvem hun er og hvilke motiver hun har. Det var nytt og spennende, og det passet veldig bra!
The Blood of Olympus er utrolig morsom. Onkel Rick skriver så fantastisk morsomt, og jeg elsker humoren hans. Tørr og ironisk. Det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Lillebroren min kom inn til meg og lurte på om jeg gråt fordi han hørte at jeg lo... Hahaha! Jeg skjønner for eksempel ikke hvordan man kan gjøre en trist scene morsom. Jeg satt og gråt og lo om hverandre.
Som sagt er boka også trist. Det var flere ganger jeg begynte å gråte, og siden dette er siste boka i serien, var det ganske spesielt for meg. Det ligger så mange følelser i denne serien, og jeg tok meg flere ganger i å smile bredt når det skjedde noe bra og gråte når det skjedde noe trist. Det er ikke mange forfattere som får meg til å føle så mye. Serier og filmer, ja, bøker, nei.
Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. The Blood of Olympus er fantastisk, og jeg elsker hvordan onkel Rick blander gresk mytologi og den moderne verden. Jeg anbefaler denne serien for alle, men du må lese Percy Jackson-serien først; Heroes of Olympus er en slags oppfølger.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Sist sett
