Synes det tok lang tid å komme inn i boka, hovedsaklig på grunn av måten folk omtales på: De omtales med fornavn, etternavn, "kjælenavn", fransk "kjælenavn" og tittel. Dette gjorde at jeg til å begynne med var litt forvirret på hvem som var hvem. Må innrømme at jeg ble nokså skadefro da Duncan snakket med Munro om å fri til datteren hans og det viste seg at de snakket om forskjellig kvinne - ikke bare jeg som hadde litt problemer med å plassere hva som var de riktige personene! Den samme navneforvirringen gjelder til dels også indianerstammene, men her stikker det dypere, og her får vi også forklaringen i boken.
Boken er historisk og så vidt jeg skjønner korrekt. Beskrivelsen av massakren ved fort William Henry er spesielt grusom, og står ikke noe tilbake for game of thrones for å si det slik, men språket kamuflerer mye av grusomhetene fordi det gir en distanse. Jeg reagerte også på at "helten" bedriver skalpering - på en måte gjør det han mer menneskelig, men samtidig er det vanskelig å ikke reagere på det. Boken er såpass gammel at språket hele tiden gjør deg oppmerksom på at du leser - lesingen er ikke transperant.
Det er ikke bare det at Uncas skalperer folk som gjør at man får inntrykket av karakterene som virkelige mennesker, jeg liker også godt beskrivelsen av Haukeøye: "Kanskje var det noe i forslaget som tiltalte hans egen uredde personlighet, og hans hemmlige trang til deperate eventyr, som med årene var blitt så sterk at den til en viss grad var blitt nødvendig for at hans selv skulle ha glede av livet." Det er jo hele filmen Hurt locker i en setning!
Cora sin stilling i samfunnet - med en mor som er mørk, og den veldig forsiktige romansen mellom henne og Uncas. Det er vanskelig i dag å skjønne hvor eksplosivt det som ble skrevet da må ha vært. Selv ble jeg mest forundret over måten romansen ble omtalt på helt til jeg kom til etterordet: "For oss er det vanskelig å se noe oppsiktsvekkende i den forsiktig fortalte kjærlighetshistorien mellom Cora og Uncas, men i samtiden var det temmelig sterke saker å gjøre en offisersdatter og en indianer til romanes andre romantiske par."
Skal reise til Michigan neste sommer så dette var en pangstart på turen. Handlingen her foregår riktignok i nabostaten New York, men nært nok til at terreng, klima etc stemmer. Tror jeg sparer resten av serien til begynnelsen av 2017, pluss at jeg leser den på orginalspråket.
Nydelig og klassisk grafisk roman som handler om det alle store bøker handler om: Kampen mellom det gode og onde, og den redselen man føler når man velger å slåss. Tegningene er har et snev av Japan over seg, men er ikke manga. Jeg er jo også så gammel at jeg synes den miksete stilen med mye brushing er ganske moderne (den er ikke det altså, bare jeg som opplever det slik humre )
Leste disse bøkene på 80-tallet og har ikke glemt dem. Leser dem nok på nytt seinere
him som svar til Hilda :
10:00, 27. juli 2016 Diskusjon: Hilda om Salamanderkrigen av Karel Čapek av Karel Čapek
Leste denne for 20-25 år siden og den sitter faktisk fortsatt. For meg var det kanskje formen med sjangerversjonene og illustrasjonene som gjorde mest inntrykk den gangen, i og med jeg ikke var fylt 20 klarte jeg ikke å se noen sammenheng mot nazismen, jeg dro den gangen paraleller til slavehandelen og bruken av slaver på bomullsplantasjene i USA (sikkert godt påvirket av at jeg leste Røtter - også en bok jeg kunne tenke meg et gjensyn med, men det er så mange spennende bøker! :) )
him som svar til Thomas Heie H. :
13:45, 25. juli 2016 Diskusjon: Thomas Heie H. om Oslo - Lillehammer - Hamburg en samtale med Ingvar Ambjørnsen av Kristopher Schau av Kristopher Schau
Takk for tips om "Farvel til romanen", har lyst til å lese noe om Ambjørnsen, men vil gjerne ha noe med en viss litterær verdi hvis det er mulig.
him som svar til him :
13:42, 25. juli 2016 Diskusjon: him om Monika-saken min historie - fra drapsetterforsker til varsler av Robin Schaefer av Robin Schaefer
Dommen (lenken er fra Aftenposten)
Såkalte "over rated" bøker
= Bøker som;
- er mye omtalt og rost
- jeg forventet mer av basert på forfatterens tidligere verk
- har coveret fullstappet av lovord uten å leve opp til dem
Dette er overhode ikke litteratur, på mange måter ligner skrivestilen mer på en rapport eller en utvidet avisartikkel. Mer en rapport enn en avisartikkel - i media i dag er det helt ordinært med litterære grep som feks cliffhangere, vet ikke om det har vært det tidligere. Men denne boken bruker nesten ingenting som jeg vil beskrive som virkemidler. Jeg måtte trekke på smilebåndet over sitatet: "Knausgård har hatt sin kamp, Jeg skjønte aldri helt hva kampen var. Dette er kampen min." Boken virker ærlig, naken, ren. Selve skrivestilen gir samme inntrykk som forfatteren formidler - han ønsker å oppklare et drap, og det er i hovedsak tanken på de etterlatte som driver ham.
Dette er en viktig bok i og med den peker på en del problemer som vi - nordmenn - bør forholde oss til. Hvis vi ikke kan stole på det offentlige, statlige, hvem skal vi kunne stole på da? Kanskje er dette spørsmålet enda viktigere nå som så mye av oss blir lagret digitalt.
Boken har også en sterk menneskelig side: varslerens. Den belyser de mekanismene som gjør det så vanskelig å si ifra og hvor sterkt det påvirker de menneskene som tør å gjøre opprør. Honør til Robin Schaefer.
Helt grei og lettlest bok. Jeg er uansett ikke i målgruppen for boken, men den vil nok være lettbent for barn/ungdom også. Veldig filmatisk skrevet.
Herlig! Elsker Hellstøms bøker og ønsker meg nå en iskremmaskin.
Vi følger to karakterer i denne boka - Molly på 17 og ei gammal dame, Vivian, på 91. Dei treffer kvarandre då Molly får samfunnsstraff og soner timane sine ved å hjelpe Vivian å rydde på loftet. Vi følger Molly i no-tida; hennar konfliktar med fosterforeldrene, skulen og kjærasten. No-tids handlinga brytes opp av tilbakeblikk/innblikk i Vivians oppvekst, og vi oppdager at dei to vidt forskjellige karakterane har ein del til felles likevel.
Sjølv om historia er god, satt eg med ei kjensle av å ha høyrt det før. Ikkje akkurat denne historia, men noko liknande. Trøblete tenåring treffer ein karakter som tilsynelatende er hennar reine motsetning, for deretter å vise seg å ha ein del til felles likevel. Og den tøffe tenåringen er ikkje egentlig så tøff, men har satt opp ein tøff fasade, og allereie no vil eg skrive "blablablabla...." så dette er brukt opp så til dei grader i andre bøker. Likevel likte eg jo boka...så det er ikkje heilt bom sjølv om det ikkje er nytt og uforutsigbart. Det som trekker litt opp for min del, er at eg fekk lært litt om både Irland og USA, og korleis det faktisk var på denne tida - historie fortalt via fiksjon kan gå begge veger: det kan bli belærande og treigt, eller det kan tilføre boka verdi. Her er det utvilsamt sistnevnte som teller.
Eg høyrte denne på lydbok og likte ikkje så godt fortellerstemmen, dessverre ... så det er kanskje mulig at eg ville hava på ein firar om eg hadde lese boka sjølv, men det er slett ikkje sikkert. Eg likte boka, eg tok meg sjølv i å gå omveger heim frå jobb for å høyre litt ekstra, så dette er absolutt ei leseverdig bok. Ein sterk trear, altså.
Dette må vere definisjonen på "lettlest". På den gode typen lettlest. Etter å ha lese fleire lange, og somme ganske tunge, bøker var dette midt i blinken lesestoff. Eg sit og humrar for meg sjølv mens eg ler, fordi replikkane er herlige og ekte. Samstundes som boka er rein underhaldning, kan ein finne djupare meining i det heile også - dersom ein vil, meiner eg.
Likte godt at så mykje blei fortalt via så få ord - for dette er ei lita bok på mindre enn 100 sider, og det med stor tekst og mykje "luft" på kvar side.
Så kort oppsummert; humor, litt alvor, smart språk, likandes karakterar. Ei lita unik perle av ei bok. (Hadde eg hatt klappe-emojis tilgjengeleg, ville eg brukt dei i overflod no)
En mørk (det vil i realiteten si realistisk) tegneserie om hvordan det første fangeskipet kom fra England til Australia. Rent historisk falt det en del brikker på plass for meg - jeg har faktisk aldri før reflektert over at dette skjedde samtidig som Frankriket og England kriget i USA - tilfeldigvis leser jeg nå "Den siste mohikaner" og det er rart å tenke på at disse historiene er forbundet i tid.
Jeg liker godt tegnestilen - minner meg om "From Hell" (skrevet av Alan More (som vel også historisk sett var samtidig?)
Har lest på webpsykologen lenge, og da Liverød kom med bok måtte jeg bare kjøpe den. Han er en veldig god formidler som evner å skrive oversiktelig og innsiktsfullt, han virker også veldig lite "låst" til en terapiform, noe som ejg opplever som positivt. Hvis man liker artiklene på webpsykologen.no vil man også like boka.
Flott bok. Verdt å lese. Får likevel ikkje høgre terningkast då eg syntest den blei litt for treig, i mangel på betre ord. Alt er interessant, det er ikkje det, men eg trur kanskje det er mangelen på ei spenningskurve som trekker det heile litt ned for min del. Litt for mykje "prat"og tankar, litt for lite som skjer - sjølv om eg mens eg skriv dette ikkje heil skjønner kvifor eg skriv dette då det faktisk skjer ganske mykje. Så eg får heller sei at; til tross for alle småhendingane, blir det litt flatt og treigt.
Det eg liker veldig godt er språket. Originalt språk, ikkje ein einaste klisjé, smarte replikkar og formuleringer. Ikkje overdrivne skildringar.likar også at det fortelles på ei slik måte at ein vert kjend med begge partane i forholdet. Temaet sorg, og også terror då dette refererer til 22. juli, er også eit spennande tema å lese om. Ein får god innsikt i sorgen etter at sjokket er over, korleis sorgen er der heile tida, at den ikkje forsvinn men endrar karakter. Også sorgens effekt på mennesker og relasjonene dei imellom
Vi følger ekteparet Otto og Sofie gjennom sju dagar i august. Sju dager med ein rekke småhendigar som verkar ubetydeleg, men som viser seg å få større betydning for livene deira enn kva ein skulle tru.
Bruker det selv daglig da jeg går 2x 30-45min til og fra jobb.
Likte godt Regnmakeren av John Grisham og Barna fra toget (husker ikke forfatter i farten), dog er sistnevntes forteller mildt sagt elendig på engelskuttale (som nesten bare gjør det hele enda mer interessant). Er nå i gang med enda en av John Grisham sine, de har virkelig fått smaken på bøkene hans
Sist sett
