Bokelskere.no

Jeg likte den veldig godt! Det spørs om man bør være godt voksen for å like denne boka .... ? Visste du at den også er filmatisert? Jeg har ikke sett den enda. Filmen er helt ny.

Oi, det står det respekt av!

Herlig innlegg! ;-) Jeg har aldri lest den boka, men har prøvd meg på "Lesbisk nigger" av samme forfatter. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette virkelig ikke var noe for meg. Og heldige meg som bare kunne levere lydboka tilbake på biblioteket og slipper å bli minnet om denne - unnskyld kraftuttrykket! - mest elendige boka jeg tror jeg noen sinne har holdt mellom hendene! Jeg er stolt over at jeg avbrøt den i tide! (Forresten så var "Frognerfitter" verre .... og ... den leste jeg ferdig ... pinlig flaut, altså!

Jeg kommer garantert til å skrive om den, ja! ;-) Boka er ufattelig handlingsmettet og det kommer nok til å ta sin tid å komme gjennom den. Vi skal diskutere den i en boksirkel jeg er med i, og da nytter det ikke å ha rushet gjennom den. ;-)

Jeg er helt enig med deg, og dette gjelder faktisk mange av de nye bøkene som presenteres. Man får jo inntrykk av at alt er gull. Desto større er skuffelsen når man finner ut av mange ligger i grenseland mot kiosklitteraturen ...

Akkurat denne boka har jeg ikke anskaffet meg, og jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å lese den heller. Det er litt for mange som har oppgitt at boka har skuffet. Og så tenker jeg at vel, jeg får ikke med meg alt uansett og må rett og slett velge. Og akkurat nå synes jeg det er vel så spennende å lese gamle klassikere, tidligere Nobelprisvinnere, bøker fra 1001 bøker man bør ha lest før man dør etc. Og da må nyhetene vike .... i alle fall en stund.

Når det er sagt er jeg veldig interessert i å høre mer om denne boka, slik at jeg kan ta stilling til om jeg skal gidde å lese den eller ikke!

OBS! Det har faktisk jeg også ... Jeg er imidlertid i gang med Thomas Mann sin "Buddenbrooks" nå, og hvor mange år den boka har stått ulest i mine bokhyller tør jeg ikke tenke på en gang ...

He-he ... Dette kommer garantert til å inspirere meg til å lage en ny tråd som heter "Nevn en bok du IKKE er flau over at du ikke har lest". ;-) Og da nevner jeg i fleng "Ulysses", "Sofies valg" og "Don Quixote". Men det var jo ikke oppgaven, så jeg må i stedet tenke litt på hva jeg skal svare på DENNE tråden ... For øvrig synes jeg du skal slutte å være flau over at du ikke har lest "Halvbroren". Jeg fikk omsider lest den for et par år siden, og jeg ble temmelig skuffet for å være helt ærlig.

Jeg leste denne boka for noen år siden, og var litt forundret over at jeg ikke for lengst hadde lagt inn den omtalen jeg i sin tid laget om den. Nå skal boka gjenleses i en boksirkel jeg er med i, og jeg gleder meg!

Ja visst! Det var jo nettopp du som anbefalte denne novellesamlingen! ;-) Og jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med den! Kanskje jeg rett og slett burde lese den novellen du nevner på engelsk!

Elias Rukla er en middelaldrende, lett alkoholisert lektor ved Fagerborg videregående skole. Ekteskapet med den en gang så vakre Eva Linde er ikke hva det en gang var.

Rukla underviser klassen sin i Ibsens "Vildanden". Foran seg har han en fullstendig uinteressert skoleklasse. De gidder ikke en gang å hilse når han kommer inn i klasserommet. Rukla provoseres over at klassen reduserer ham fra å være et medlem av åndseliten, de som virkelig har forstått saker og ting, til en totalt uinteressant grå eminense.

En bagatell som at Rukla ikke klarer å slå opp paraplyen sin ute i skolegården, utløser et sinne hos ham som får ham til å miste fullstendig kontrollen over seg selv, og dermed forsvinner siste rest av hans verdighet.

Denne boka er vanvittig god! Det kan trekkes paralleller til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor det er slutt på at de virkelig store spørsmålene blir gjenstand for diskusjoner. I stedet er vi blitt et pludre- og kosepratete samfunn. Dersom noen virkelig har noe stort på hjertet, møtes vedkommende som regel med latter. En tankevekkende bok som ikke bare handler om Elias og hans lærergjerning, men også om hans forhold til den vakre Eva Linde, kvinnen han "overtok" etter sin beste kamerat, som flyktet ut av ekteskapet med henne og dro til USA. Men på tross av at Elias Rukla og Eva Linde har vært gift i en årrekke, har han aldri egentlig kommet henne nær.

For øvrig leser Kai Remlov glitrende! Man merker raseriet hans - helt i tråd med forfatterens egen "stemme". Det er tre år siden sist jeg leste boka, og nå som jeg har lest den om igjen, konkluderer jeg med at den er enda bedre enn slik jeg husker den! Solstad er her helt på høyde både med Strindberg og Ibsen!

Terningkast seks.

Og trist er den!

Etter å ha forelsket meg i Stefan Zweigs bok "I følelsenes vold", har jeg nedlagt mye arbeid i å få tak i flere av hans bøker. Denne boka var jeg så heldig å få tak i fra et antikvariat, og jammen tror jeg at det er en førsteutgave også. I alle fall er den trykket i 1951, og det står intet i den om at den har vært utgitt tidligere.

Bokas navnløse jeg-person har nettopp gått ombord i en passasjerdamper på vei fra New York til Buenos Aires da han får øye på den ungarske sjakkmesteren Mirko Czentovic. Mange myter er spunnet rundt denne bondetampen av en udannet og lite skolert sjakkmester. Blant annet sies det at han er analfabet, og at det eneste han egentlig kan er å spille sjakk. Rent sosialt er han fullstendig hjelpeløs. Hans inntreden i den nokså snobbete sjakk-verdenen har derfor vakt stor forbauselse og ikke rent lite forargelse. Sjakk anses nemlig som en stor kunst som krever høy grad av intelligens. Like fullt har Czentovic, sin manglende skolegang til tross, seilt opp som en mester og en man nødvendigvis må forholde seg til i de probre sjakk-kretser.

Jeg-personen brenner etter å komme i kontakt med sjakkmesteren, men dette skal vise seg svært vanskelig. Sjakkmesteren holder seg for seg selv og ønsker åpenbart ikke kontakt med de andre passasjerene. Han skjønner derfor at han må bruke kløkt for å tiltrekke seg sjakkmesterens oppmerksomhet, og hva er vel mer naturlig enn å starte med å spille et slag sjakk med en annen passasjer?

Etter noen dager sirkler omsider sjakkmesteren seg inn på de sjakkspillende. Passasjeren McConnor utfordrer sjakkmesteren, som går med på å spille med ham dersom han får betalt. Det viser seg snart at McConnor har lite å stille opp med mot sjakkmesteren, men selvinnsikten står det heller skralt til med. Gang på gang utfordrer han mesteren - bare for å gå på det ene sviende nederlaget etter det andre. Helt til en ukjent passasjer dukker opp og kommer ham til unnsetning i siste øyeblikk ... Hvem er så denne passasjeren, og hvordan har han klart å tilegne seg så mesterlige evner i denne edle sjakk-kunsten? En man aldri har hørt noe om, en som aldri før har gjort seg gjeldende i sjakk-kretsene ... Og som er i stand til å slå selveste mesteren ... ?

Sjelden har jeg lest en så til de grader gjennomarbeidet novelle, hvor hver eneste setning er fullkommen helt ned til den minste detalj! Det språklige er imidlertid en ting. Oppbyggingen av spenningen i historien og ikke minst de psykologiske aspektene ved den, er en annen. Og jeg som ikke er det minste interessert i sjakk - i alle fall ikke på dette nivået - ble helt fjetret av fortellingens kraft. Særlig beretningen om den ukjente sjakkspillerens bakgrunn var fascinerende lesing! I løpet av historien er vi innom temaer som spilleavhengighet og tortur i regi av Hitler-Tyskland. Underveis tenkte jeg at mon tro om ikke sjakkmesteren Czentovic hadde Aspergers syndrom ... ?

Av boka "1001 bøker du må lese før du dør" side 422 følger det at boka ble utgitt posthumt i 1943, året etter at forfatteren og hans kone hadde begått selvmord. Novellen regnes som et av Zweigs mest kjente litterære verker.

Her kan det selvsagt ikke bli noe annet enn terningkast seks.

Noen burde sørge for at denne novellen blir utgitt igjen, slik at den blir tilgjengelig for flere lesere!

At jeg i det hele tatt ble oppmerksom på denne japanske forfatteren, skyldes flere tilfeldigheter. For det første at jeg har fått det for meg at jeg skal lese flere bøker av Nobelprisvinnere, og for det andre at en diskusjonstråd her på Bokelskere førte til at denne boka ble spesielt anbefalt. Forfatteren ble tildelt Nobels litteraturpris i 1994, uten at jeg har noen erindring om dette ... Det viste seg helt umulig å fremskaffe denne boka, så jeg måtte til slutt på biblioteket for å få tak i den.

I denne lille, tynne boka er tre noveller samlet. Det er tre høyst forskjellige noveller, men de har det til felles at de er usedvanlig godt skrevet. Noe annet ville vel knapt være å forvente siden forfatteren tross alt har fått Nobels litteraturpris!

I den eldste novellen - "Buskap" - aner vi at vi befinner oss under andre verdenskrig. Jeg-personen er en ung gutt som får dagene til å gå gjennom lek, rivalisering med andre gutter osv. Stort sett skjer det svært så lite i den avsidesliggende landsbyen. Da et amerikansk fly styrter i nærheten og den eneste overlevende, beskrevet som en svær neger-soldat, blir tatt til fange, blir han hele landsbyens naturlige midtpunkt. For noe så eksotisk har de aldri vært borte i før ... Så lenge det er fred, er det ingen fare ... men så snur alt veldig brått og ingenting blir som før.

Novellen "Seventeen" var nok den som gjorde sterkest inntrykk på meg. Vi møter en ung gutt som stort sett føler seg nokså mislykket, helt til han begynner å lefle med høyreekstremistiske krefter. Sånn sett en klassisk historie om hvem som i det hele tatt blir ekstremister.

I tittelnovellen møter vi en mann som hele tiden omtales som "den fete mannen". Han har et mildest talt uavklart forhold til sin mor. Farens siste år og for den saks skyld også hans død er åpenbart omspunnet med mange hemmeligheter, og det fete mannen ønsker at moren skal fortelle om faren hans. Uten særlig hell ...

"Da han var liten hadde moren latt som om hun gikk fra vettet hver gang han prøvde å spørre henne om farens selvpålagte isolasjon og plutselige død, og stengt veien for kommunikasjon på den måten."

Spørsmålet er om han til slutt klarer å forsone seg med seg selv og finne en slags fred.

Jeg synes det var spennende å få kjennskap til denne lille novellesamlingen! Det er noe spesielt med nordmenn og japansk litteratur! Dersom jeg en eller annen gang skulle komme over noen flere oversatte bøker av denne forfatteren, kommer jeg til å kaste meg over dem!

Det trodde jeg også ...

Roy Jacobsens "Seierherrene": Helgelandskysten - Kolbjørn Brekstad: "Stank av mennesker": Helgelandskysten

Godt å høre! ;-) Jeg oppfattet deg som nokså irritert og irettesettende på en krass måte i ditt forrige innlegg, men jeg forsøkte å mildne mitt uttrykk/svar med et smil ... Visst er det lov å si hva man mener! Denne diskusjonstråden var utelukkende ment humoristisk! Kanskje ville det kommet tydeligere frem dersom jeg hadde satt "flau" i gåseøyne i tittelen?

Kommunikasjon ER ikke lett, og når man tenker på at 90 % av all kommunikasjon går på det non-verbale, mens vi altså kun forholder oss til det skrevne ord her inne, så borger dette for en og annen misforståelse. Så lenge vi får muligheten til å rette opp i det, er ingen skade skjedd! ;-)

jeg skal ikke gå inn på kritikken av Frode grytten og arrangementet på Litteraturhuset, bare påpeke en viktig ting om vår gjests forhold til spørsmål. Han har selv ønsket spørsmål fra publikum, og da særlig dumme spørsmål, som er et han liker aller best. Han har tidligere bl.a. hatt spalte i en japansk publikasjon hvor han svarer på nettopp spørsmål av sorten hva er den beste pastasausen og hvordan skal jeg bli kvitt min kone.