Bokelskere.no

Takk! Du fikk sagt det!!!!

Nå begynner jeg å bli lei av hele diskusjonen her. Når ble det å stille spørsmål forbudt? I min verden er det forskjell på å stille spørsmål og å trekke konklusjoner!

Hva du velger å tolke inn i mine utsagn forteller mer om deg enn om meg. hvor tar du det fra at jeg har sagt at en som leser fem seks bøker om dagen lever et dårlig liv? Hvor har jeg sagt dette?

For øvrig må jeg få lov til å mene at å bruke hele døgnet kun på å lese, gjør at jeg ville ha stengt meg ute fra det virkelig livet mitt. Jeg har i perioder av mitt liv selv lest ekstremt mye, så for egen del vet hva jeg snakker om. Hvis det ikke er mulig å stille et slikt spørsmål uten å bli ansett som fordømmende overfor dem som velger dette for egen del, begynner dette å minne om sensur. Og hvis man ikke greier å lese at noen - denne gangen jeg - faktisk mener dette, ¨så har man et problem ...

Når du gir en støtteerklæring til Morten som har svart meg i en tone som jeg opplever som trakasserende og som utelukkende er rettet mot mitt forrige innlegg, og samtidig svarer på mitt svar til ham, er det vanskelig å tolke deg annerledes enn at innholdet var myntet på mitt innlegg ... men jeg setter pris på din avklaring om at så ikke var meningen! ;-)

Vi må tåle at folk har ulike oppfatninger her. Og hvis vi skal være fanebærere for raushet og toleranse, må det faktisk gjelde i alle retninger. Ellers blir det meningsløst, tomt pjatt ... ;-)

Men kjære deg! Jeg har da ikke dømt noen. Jeg snakker om meg selv, mine egne valg, hvilken effekt det ville hatt på MEG hvis jeg ikke skulle gjort annet enn å lese etc. Kanskje du skulle starte med å lese hva jeg skriver! Dersom du ikke liker diskusjonen på denne tråden, kan du jo bare la være å delta. Den rausheten og toleransen du etterlyser kunne du kanskje starte med å vise litt mer av selv? Jeg er ikke helt oppdatert på alle diskusjoner her inne til enhver tid, og har heller ikke lest alle innleggene på denne tråden, men ikke forhåndsdøm alle som tør å mene noe og kanskje mener noe som er litt annerledes enn det du mener selv. Vi ønsker da ikke at dette skal være et nettsted for trakassering, gjør vi vel?

Hva mener du egentlig?

Hvis din hensikt er å forhindre det du selv oppfatter som trakassering av andre, burde du kanskje holde deg for god til å trakassere selv ... eller hur?

Jeg har ikke lyst til å mene noe om han som leser 5-6 bøker pr. dag spesielt, men om fenomenet i seg selv. Hvis jeg hadde lest så mange bøker, ville jeg ikke fått tid til å leve. (For øvrig: er det virkelig mulig å "leve" hvis man bruker all sin tid på å lese så mye hver dag?). Og det jeg finner interessant med tilværelsen er vekselvirkningen mellom det å leve og det å (bl.a.) bruke tid på å lese. Jeg bruker det jeg leser til å berike livet mitt her og nå, til å lære noe om ting jeg ikke har opplevd på kroppen selv - til beste for det livet jeg lever. Bøkene - eller i det minste de bøkene JEG velger å bruke min tid på - gjør meg forhåpentligvis til et bedre menneske - mer tolerant, mer raus, mer forståelsesfull over for annerledes tenkende. Uten mitt eget liv ville jeg imidlertid neppe ha fått noe ut av bøkene jeg leser. Jeg ville ikke blitt lykkeligere av å fylle absolutt hele livet mitt med bare bøker. Antakelig ville jeg gått på en lesesperre-smell før jeg fikk snudd meg. Det blir som å ønske seg ferie hele tiden. Men den dagen hele tilværelsen hadde bestått av ferie, ville antakelig de fleste av oss blitt nokså handlingslammet og/eller ikke rukket noe som helst ...

Det har vært trukket paralleller til at det alltid finnes noen som klarer mer enn alle andre. Felles for de fleste som yter ekstremt på et eller annet område, er at dette nødvendigvis må gå på bekostning av noe annet. Og jo mer ekstrem man er, jo mindre eller ingenting blir det tid til av andre ting.

Så morsomt at du også nettopp hadde lest denne boka! Nå som jeg har fått den litt på avstand, lurer jeg rett og slett på om jeg var for streng som "bare" ga den terningkast fem ... ?

"Godt" å høre at det er flere enn meg som aldri har hørt om denne forfatteren tidligere! ;-) Du har sikkert rett i at han antakelig har vært oppfattet som for "smal", og at dette er årsaken til at han ikke er mer kjent enn han er. FOR en spennende forfatter for øvrig!

Jeg hadde virkelig aldri hørt noe som helst om denne forfatteren før jeg nokså tilfeldig snublet over denne boka nå i høst. Og når det i Bokklubbens presentasjon av boka kan leses at Gaute Heivoll har et rikt forfatterskap bak seg, så lurer jeg selvsagt på hvor jeg har vært de siste årene ... Etter å ha lest "Før jeg brenner ned", er jeg i alle fall ikke i tvil om at jeg skal lese mer av denne forfatteren! For å fortelle og skrive, det kan han!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal karakterisere denne boka. På den ene side er den en slags selvbiografi, og på den annen side nesten en dokumentar. For det er to parallelle historier som fortelles; en om forfatteren selv og en om gutten som vokste opp til å bli pyroman. Hva var det egentlig som gjorde ham slik? Han som var så flink og snill hele tiden? Hvordan kunne han så til de grader ødelegge sitt eget og andres liv?

Det året forfatteren kom til verden i en liten bygd utenfor Kristiansand i 1978, gikk det altså en pyroman løs i Finsland. Denne pyromanen herjet rundt i en måneds tid før han ble tatt. I løpet av denne tiden skapte han stor frykt blant innbyggerne i bygda. Det ene hjemmet etter det andre brant ned til grunnen, til stor sorg for dem det gjaldt. Om vi ikke akkurat får noe svar på hva som gjorde at gjerningsmannen ble pyroman, så er det i alle fall et interessant personportrett som tegnes av en person som virkelig har eksistert. Samtidig forteller forfatteren om sitt eget liv og hva som var avgjørende i forhold til at han valgte forfatterskapet som levevei og hoppet av jusstudiet mens faren hans lå på det siste, kreftsyk og døende.

"Før jeg brenner ned" er virkelig en svært spesiell bok! Jeg ble meget fascinert under lesingen av den! Og rent litterært er dette noe av det bedre jeg har lest innen norsk litteratur! Denne boka er faktisk så god at jeg forventer at den kommer til å få en rekke priser utover høsten. Grensene mellom det faktiske og det fiktive flyter litt ut, uten at jeg egentlig la særlig vekt på dette underveis i lesingen. Forfatteren har åpenbart intervjuet mange av sambygdingene om det som en gang hendte når han har drevet reseach, men hvilke tanker mennesker som for lengst er døde gjorde seg underveis, må forfatteren selv ha diktet opp. Dette har han imidlertid gjort så nydelig at hensynet til de involverte er ivaretatt på en meget omsorgsfull måte. Det som gjør boka ekstra spennende er at både pyromanen og forfatteren har en del felles trekk. Begge er/var snille, pliktoppfyllende og flinke. Så hva var det som egentlig gjorde at det gikk så galt for den ene, mens den andre - altså forfatteren - klarte seg så bra? Kun tilfeldigheter eller iboende egenskaper hos hver av dem? Kanskje er de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet en hårsbredd fra den totale katastrofe - mer eller mindre uten at vi er klar over det selv? Eller ... ?

Terningkast fem fra meg!

Jeg skjønner ... Det er i alle fall greit å være oppmerksom på dette! Jeg holder nemlig på med en privat "kamp" for å synliggjøre Stefan Zweigs forfatterskap, slik at bøkene forhåpentligvis kan bli gjenutgitt. ;-) Da er det litt dumt hvis det likevel ikke er noen særlig synlighet på det jeg skriver. Men så vet jeg nå det. Takk for oppklaringen!

Så pussig! Jeg får ikke opp noe som helst når jeg søker i hele basen. I min egen boksamling derimot, dukker den opp.

Så dumt, da!

Så hvis jeg at på til skriver noe om en bok som jeg selv har lagt inn, så vil den innen kort tid forsvinne inn i glemselen?

Jeg har lagt inn en "ny" bok - Sjakknovelle av Stefan Zweig. Når jeg søker på Stefan Zweigs bøker, kommer imidlertid ikke "min" bok opp. Og hvorfor dukker ikke boka opp som enda et eksemplar av boka, som ligger inne i form av en tysk utgave? Hva har jeg gjort feil?

Jeg har gledet meg en stund til at du skulle fortelle hva du syntes om denne boka, som jeg så langt bare har betraktet på avstand. Takk for anbefalingen din, som gjør meg svært nysgjerrig! Kanskje jeg rett og slett skal stunte til og lese den, jeg også!?

"Amok" inneholder to noveller; "Amokløper" og "Brennende hemmelighet". Selv om novellene er svært forskjellige i innhold, er dramaturgien den samme som vi f.eks. finner i Zweigs mesterlige novelle "Sjakknovelle". Som i en kriminalroman bygges spenningen opp, og som leser satt jeg i åndeløs spenning absolutt hele tiden. Fordi novellene ble utgitt i 1928, er språket nokså gammelmodig, men det vendte jeg meg overraskende fort til å lese.

I " Amokløper" treffer vi en reisende med skipet Oceania fra Kalkutta til Napoli. Ombord treffer han en lege som har forlatt Asia pga. en hendelse som nær har gjort at han holdt på å gå fra forstanden. Han trenger desperat en tilhører, og tilfeldighetene vil ha det til at det er vår jeg-person som får høre hans betroelser.

Legen befinner seg på en avsidesliggende post da han blir oppsøkt av en meget dominerende og bestemt hvit kvinne, som forlanger at han skal utføre en ulovlig abort på henne. Legen blir meget provosert av hennes arroganse og manglende ydmykhet. Han ønsker at hun skal komme krypende og trygle. Dette finner ikke kvinnen seg i, fordi hun har svært høye æreskodekser. Hals over hode flykter hun fra legen. Desto mer overraskende er det at legen - antakelig fordi han begjærer kvinnen - følger etter henne for å gjenopprette det han plutselig oppfatter som sitt livs fadese ...

I boka " 1001 bøker du må lese før du dør", er novellen betegnet som en freudiansk utforskning av den underbevisste og latente seksualitetens makt.

Novellen " Brennende hemmelighet" er kanskje ikke så kjent som "Amok", men den er noe av det beste jeg har lest innen novelle-genren! Her treffer vi kvinneforføreren som kun omtales som "baronen". Gjennom å utnytte et barns troskyldighet - Edgar på 12 år - planlegger han å nedlegge guttens mor som bytte for sitt begjær.

"Det er jo så usigelig let å føre barn bak lyset; disse troskyldige, til hvis kjærlighet der så sjelden blir beilet!"

Og ved enkle knep vinner baronen guttens tillit, og bruker ham som et redskap for å forføre moren.

"Hun var i den farlige alder, hvor en kvinde begynner å angre at hun har været tro mot en mann hun egentlig aldrig har elsket, og hvor gløden av hendes skjønhets solnedgang ennu muliggjør et siste uopsetsig valg mellem det moderlige og det kvinnelige."

Det som imponerte meg med denne novellen er Zweigs evne til kort og presist å sette ord på hva som skjer i kommunikasjonen mellom de voksne og barnet. Barnets mistenksomhet stiger etter hvert som han blir vitne til at baronen og moren stikker seg bort, prøver å komme vekk fra ham, men han skjønner ikke hvilke hemmeligheter de forsøker å skjule for ham. Derimot ser han sviket hos de voksne. De lyver for ham, holder ikke løfter etc. Og moren holder ham i tømme ved bokstavelig talt å begå det ene overgrepet etter det andre mot barnet. Hans virkelighetsoppfatning benektes, han låses inne som straff, han holdes nede ... mens morens formål er å skjule sine uredelige hensikter.

"Han forstod ikke noget av livet lenger efterat han hadde set at de ordene, som han trodde der stod virkelighet bak, bare var sepebobler som blev pustet op og sprang istykker. Med hvad for en fryktelig hemmelighet kunde det være, som kunde drive voksne mennesker så vidt som til å lyve for ham, et barn, og stjele sig vekk som forbrytere?"

Alt i alt to meget vellykkede noveller, som fortjener terningkast seks!

Mitt håp er at jeg ved å sette fokus på Stefan Zweigs forfatterskap skal bidra til å få fart på gjenutgivelsen av hans bøker. Det er virkelig en skam at de knapt er tilgjengelig for noen lenger!