Kjære deg, det er fint at man poster slike sitater. Det er jo bra at vi blir rørt og berørt av ord! :)
Nu gäller det oss
[...]
Jag tål inte att du manar honan fram ur hennes hålor.
Jag tål inte se dej störta fram som et offer för deg själv.
Du får älska. Inte ligga på lur. Inte härska över mej.
Du får komma och gå
men inte tvinga dej till någotdera.
Du kan inte plocka mej.
Jag är blomduft vid din sida.
Långt slungar jag nektarn.
~ Anja Vammelvuo
Jeg ser poenget ditt, og jeg måtte tenke meg litt om før jeg bestemte meg for å poste sitatet.
Ja det er "godt sagt", men også litt sårt. Får litt vondt inni meg av det. Ingen kritikk av sitatet ditt altså, bare følelsen jeg får når jeg leser det :)
Hvis livet mitt hadde vært en strak line over Helvetes flammer, så hadde min tråd vært den tynneste som noensinne har vært sett på et sirkus. Men så var jeg også en djevel til å balansere.
Enno ei natt
venta eg på deg.
Den kalde vinden
har blitt til regn -
Eg ser meg attende
Men han eg møtte
er gøymd i skodda
Heilt sidan nymåne
har eg venta
på denne natta
Og no -
Menneske må skiljast
og gli bort
Men månen er alltid
den same
Eg reiser
Du er att
Det er haust for oss båe
I haust og måneskin
går vi saman heim
Eg
og min skugge
Natta fell
over denne vegen
der ingen går
Jeg lo vekk alt som gjorde vondt, alt som truet meg. Hvis jeg snublet på en stein og skrapte opp kneet så blodet rant, reiste jeg meg bare opp igjen, lo og sa: !"Jeg vil ha et plaster med bamser på".
Det er et godt poeng. Slik mangel på helhetstenkning forekommer også i flere liknende saker.
"Dette er en svært spesiell liten dame", ropte den ene ambulansemannen til den som kjørte. "Jeg har kjørt henne før, og når man først har truffet henne en gang, glemmer man henne aldri. Hun vet mer om livet enn noenannen jeg har truffet".
Ansvar var skremmende, og jeg hadde glemt alt som handlet om ansvar, det som jeg hadde vært så god på før i tiden. Jeg som alltid hadde passet på lillebror, gjort leksene og aldri skreket til mamma og pappa. Kanskje jeg allerede da hadde tatt en overdose. En overdose av ansvar?.
Ambulansen var på vei. Jeg var lettet, følte at jeg endelig kom til å bli reddet. Hvis jeg besvimte, skulle sterke menn i refleksdrakt sørge for at det ikke rant ut av meg. Livet, som alle sa var så verdifullt. Jeg kunne ikke miste det nå. Ambulansen var på vei.
"Sebrapiken" av Sofia Åkerman
Bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.
Første gang jeg fikk positiv oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, hadde jeg en rød ullgenser på. Da kom noen jenter til meg og spurte om de kunne få nappe ulldotter ut av genseren. Ulldottene brukte de som bokmerker i bøkene sine. Jeg lot dem nappe så mye de ville, for det var herlig å stå der og kjenne nærkontakten, at noen tok på meg uten at det gjorde vondt.
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!
Arnulf Øverland