Bokelskere.no

Men om jeg er redd for å være sammen med andre, er det ingen ting mot redselen jeg føler for å være alene. Alene, det er da tankene kommer. Alene er det vanskelig å gjemme seg. For om det finnes noen der ute i verden som har gjennomskuet meg som den taperen jeg er, har mitt eget hode forlengst sett det. Og hjernen min bombarderer meg med stygge tanker.

Når skjer det? I hvert fall ikke over natten. Det er ikke lik en influensa som blir kastet på deg i løpet av noen timer. Det er ikke noe så begripelig og håndfast som at du faller og brekker en arm eller et ben. Det er bare noe som er der. Og plutselig blir det for mye av dette noe, ja, det blir større enn deg selv. Det er da det går ille.

I etterpåklokskapens lys har jeg pratet høyt med meg selv om hvor fælt alt var. Det har vært gode samtaler. Man er tross alt gal, så det å prate med seg selv er i skjønneste orden.

Det er ikke egoisme. Du tenker ikke så langt. For du er så overbevist om at selvmord er det beste for alle parter - og dermed er det ikke egoisme i den forstand - men en desperat, ugjenkallelig handling som uttrykker kjærlighet i sin mest primitive form. Du vil dem alle vel - og de har det bedre uten deg.

Jeg vil snu. Løpe bort. Komme meg på nærmeste pub. Drikke meg dum og full, drukne meg selv og det fæle livet mitt i en tåkedis av støy, latter, dunkende musikk og dansing til morgengry. Våkne opp og innbill meg at livet er bare kjempeherlig, altså. Glemme. Fortrenge. Late som. Flotte mentale øvelser som jeg etter hvert innehar adskillige medaljer i.

[...]og blikket hans stanser ved det store familiebildet i glass og ramme, for det er slik man gjør når man er en familie, rammer inn seg selv og henger seg selv på veggen, et triumferende klenodium, et endelig bevis på hva også vi, til alt hell, omsider klarte å få til.

Og da de gikk i gang og pynta skinnpennalene sine med KILL'EM ALL med svart sprittusj, var Kevin allerede foran. METAL UP YOUR ASS!

Det var en vinrød granada, og uten en eneste pyntelist eller spoiler virka den så ordinær at det var til å grine av. Helt til man starta motoren og satte på den nye anlegget. Fetteren hadde knerta kontoen med sparepenga far både konfirmasjonen og attenårsdagen, og sammen med brummet fra sekssylinderen var det dette som gjorde at granadaen likevel skilte seg ut. Indre verdier.

Og hva har hun egentlig brukt dem til eller trengt dem for, disse mennene?Har hun trodd at ved å stå ved deres side, så vil hun klare å bli tydeliggjort selv? Har hun, i kraft av hvilken mann som enhver tid har stått ved hennes side, trodd at det kan definere henne og gi henne fri vilje og et eget liv, mens det, i virkeligheten, har tjent til det helt motsatte?

Ditt fravær er en nærhet

Ditt fravær er en nærhet
jeg alltid frykter og aldri kan unnfly
Aldri glemme. Din død var
en hemmelig dør, men døden beholder ingen
hemmelighet: Jeg åpner munnen
og jeg er redd for jeg hører din stemme
Hvor tynt er dødens sprø glass
og virkeligheten som skiller oss her

Månen vender seg bort fra alt sovende
Men jeg våkner, til døden såret
av dens lys - redd for å åpne øynene
i denne kiste av måneskinn
Som om du på den andre siden av døden
ennu ser meg med brustne øyne

Mot en verden av lys

For den som elsker
er årstidene åpne dører
og du skal gå inn

Og alt du elsker
skal gro av deg
hvis du har tid og tør
elske alt som gror i deg

For du er den
som elsker og blir elsket
den som sår og blir sådd
Mot en verden av lys
er ditt liv: Både kimen og mørket

Ansiktet er sjelens speil.

Stjerneregn

Stille kan det dale
nattens tause vann
Sommerregnets svale
hender stryker land

Marker står og dier
av den varme dugg
Stjerneskyer tier
matt med bleke fnugg

Sommernatten segner
Synker sagte ned
Sommerskyer regner
varm og fuktig fred

Slipper regnets vinger
ømt i nattens fang
blanke dråpe-ringer
fylt av lydløs klang

Selv de døde lys-år
sender bleke tegn
Som et utslått natthår
faller sommerregn

Nu er du kun...

Nu er du
kun det store dyre-skjønne blikk
der hvert av mine
kyss har avdekket
lag på lag av opprinnelse
Øyelokkenes lys-klare
vingeslag folder seg
sammen omkring oss
Og sitrende
innesluttet
som stjernebilleder på netthinnen
blir vi hverandre
og styrter
jeg-formørket inn i lysets avgrunner

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter,slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Å tenke selv er den eneste frihet man har.
~ Jean Rasczak ( Michael Ironside) i Starship Troopers

Fyrer driter seg ut. Sånn er det bare. Det står i håndboka deres, rett etter "elsk din grill "og "la sokkene bli liggende på gulvet".

~ Donna (Caroline Aaron) i En sjanse til

Det er to ting jeg har prøvd å tro på uten å lykkes. At den rette mannen venter på meg der ute et sted. Og at den store kjærligheten bringer lykke. I virkeligheten har jeg brukt år på å kvitte meg med svært urette menn.

~ Rosalyn (Joanne Going) i Still breathing

Bare elsk meg, ikke prøv å forstå meg.

~ Lisa ( Judith Light) i Ulovlig lidenskap