Bokelskere.no

Tusen takk!

Kan man ikke lenger søke i diskusjonstrådene? Jeg mener man kunne de i den gamle versjonen og savner det noen ganger - spesielt når jeg husker å ha lest noe og vil finne det igjen.

Nå har jeg også gjort det - tastet feil når jeg la inn ei ny bok. Kan man ikke lenger redigere bøker man har lagt inn?

Jeg har skrevet om denne boka på bloggen min, og vedlegger en link.

Skal ikke begi meg på noen analyse av "Idioten" men jeg har noen betraktninger og fakta rundt boka.
Dostojevskij skrev deler av boka da han var i Sveits og avslutter den i Firenze ifølge Petter Normann Waage. Det var i den perioden han fikk sin første datter men som døde etter 3 mnd. Han ruinerte seg på rulett, og spilte sågar bort gifteringen sin samtidig som han har harde epileptiske anfall.
Tenk dere, i den tragiske situasjonen han og familien var i klarer han og avslutter et mesterverk .

Fyrst Myskin, er i bunn og grunn en tragisk person i den verden han "lever i", han er så naiv og han får det liksom ikke til noe på mange områder. Han har dårlige allmennkunnskaper og det skinner gjennom i ulike samtaler og det er flere som merker og kommenterer det, han kan på en måte ikke oppføre seg etter den tids normer.
Han vokste opp med sammen med de gamle damene og ble som ung mann etter hvert sendt til Sveits der han likte best og underholde barn. Han var og ble på en måte alltid et barn, han er på en måte uferdig og som ikke kunne finne sin plass og hadde bl.a. vansker med å tilegne seg vanlig adferd i sammenkomster selv om han ble instruert.
Fyrsten gir meninger og observasjoner til kjenne uten baktanker, han har ingen opplevelse av spott, ironi eller hån - og han utviser en nesten overjordisk tillit til det han ser. Også er han ute av stand til å lyve. Han er absolutt det "skjønne menneske" og kommer bokstavelig talt ikke fra denne verden.
Kanskje vi nå forstår mer av personen Myskin etter å ha lest boka, eller står vi igjen med mange spørsmål om hans person? I alle fall får Dostojevskij oss til å gruble og kanskje finner hver enkelt av oss sine "svar", for når det kommer til det "guddommelige" er der flere sannheter enn svar.

Jeg kunne ha nevnt flere bøker, men her er bøker av 2 norske og 2 utenlandske forfattere.
Siden du kjenner både Hamsun og Dostojevskij velger jeg ikke noen av de.
Johan Bojer - Den siste viking
Lars Mytting - Vårofferet
Charles Dickens - Dombey og sønn
Nikolaj Gogol - Døde sjeler

Du er ikke alene om å være blodfan av Fjodor Dostojevskij :) Synest hovedpersonen i Hamsuns "Sult" har noe felles med flere av figurene i Dostojevskijs bøker. Eminente forfattere er de begge to.

Det er nesten så jeg føler underholdningslitteraturen blir presset på oss så fort en kommer inn i en bokhandel, det er de og krim som dominerer og står mest strategisk. De har vel sett at det er en gunstig plassering og vi handler og handler de lett tilgjengelige bøkene. Pallesalg, var det en som sa her for ei tid tilbake, ja, for det er vel det det er.
Er det slik vi gjør våre bokkjøp? Blir vi tiltrukket av bokomslagene som nå er så like at jeg synest de som lager slike har litt liten fantasi. Mange er så "sukkesøte" og "dollete" med sine pastellfarger at det er ei gru, hehe. Å, det var godt å få sagt det :)

Vel, jeg er ikke den rette til å si så mye om dette for jeg kjøper svært få nye bøker. Det er så mange gamle klassikere/biografier jeg må lese.
Takke meg til ei eldre bruktbok med bruksslitasje og navnetrekk foran, men det er nå meg da.

Det må være Stein Mehrens diktsamling Kjærlighetsdikt.

Å, du skriver så bra og inspirerende om boka og disse herlige sidesprangene som jeg leser med stor glede.
Men hjelp seg vel, jeg har ikke lest boka, men jakten fortsetter og en dag finner jeg den vel....
Er det rart jeg har blitt betatt av disse gamle russerne, det er noe med de, måten de presenterer menneskene og deres miljøer på som fascinerer meg, det er ingen som skriver så særegent som de. De har liksom sin egen stil. Jeg kan liksom se for meg de pengelense aristokratene som drar med hest og vogn på besøk fra den ene til den andre og sladret som alt og ingenting hver dag. Slitsom jobb det....
Å ja, de fleste store forfattere har nok blitt inspirert av hverandre. Jeg leser Robert Ferguson's bok "Gåten Knut Hamsun" og der skriver han bl.a. at Ernest Hemingway og Henry Miller prøvde å skrive som Hamsun, og blant europeerne var både Thomas Mann, Hesse og Gide begeistret for hans forfatterskap. Og Hamsun etterlignet B. Bjørnsson's stil i sin spede begynnelse.
I Russland var det vel Turgenjev som var den stor "far" for mange forfattere, og han blir ofte nevnt i russiske romaner.

Ja, og det gjelder jo ikke bare e-bøker. Norske papirbøker er også mye dyrere.

Få mennesker har styrke til å prise en venns fremgang - uten misunnelse.

Aischylos

Kjennskap tåler ikke pause. Vennskap vokser i det tause.

Eivind Berggrav

Minner meg om et annet sitat, husker ikke fra hvem: " Vårt parti befinner seg på kanten av stupet, så det er på tide å ta et skritt framover !"

TØYG DEG FINGRAR

Tøyg ti små fingrar

mot Moder Sol

og grip hennar gule hår.

Skunde deg som min.

Eg trur du når.

Ja, skunde deg -

grip!

Før nokon har sagt deg

at handa er fjom.

Før du har møtt din menneskelagnad

i angest for tid og rom.

Marie Takvam

ORD OVER GRIND

Du går fram til mi inste grind

og eg går fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam

og det skal vi alltid bli.

--

Aldri trenge seg lenger frem,

var lova som gjald oss to.

Anten vi møttes titt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

--

Står du der, og ikkje ein dag kjem,

fell det meg lett å snu,

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt at der bur du.

--

Så lenge eg veit at du vil kome iblant,

som no over knasande grus,

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mit hus.

Haldis Moren Vesaas

MASKESPILL

Du går rundt i en verden så stor og sterk,

selv er du liten og svak.

Du ser på de andre og deres verk,

og legger på masken, enda et lag.

Du danser maskedans med dine venner

og alle andre du kjenner,

du gjør deg stødig og steil,

for ingen må se dine feil.

Du skjuler deg for alle og enhver,

for ingen må se hvordan du er.

Du forteller gledelig om de ytre ting,

men alt annet beholder du i ditt sinn.

Ditt ytre har gjort deg hardt,

for ingen må se din smerte,

men jo mere hard du gjør deg selv,

jo mer tynges ditt hjerte.

Ukjent

Boka ble første gang utgitt i 1884 og forteller om forholdet mellom Jean og Fanny. Han er en ung mann fra en god familie. Hun er en eldre kvinne med en historie med tidligere og forlatte elskere i et kunstnermiljø.
Jean er både lykkelig og ulykkelig i sitt forhold til Fanny og ønsker mange ganger å rømme. Krisen oppstår når Jean blir forlovet med en jente fra en god familie.
Her blir den parisiske verden av 1880-tallet beskrevet, det er som en får et lite glimt av dette parets liv og om andre bipersoner på den tiden.
Det er noe med Daudet's bøker som fenger meg, han er ikke redd for å beskrive det stygge og heslige, det som skulle skjules og ties om, om menneskenes fall og fornedrelse.
En bok på det jevne, med god flyt i handlingen. Jeg er glad jeg fikk tak i denne boka, og fortsetter min leting etter flere bøker av Alphonse Daudet

Ja, det den norske bokbransjen holder på med er selvmord.

Jeg hører ikke til dem som leser norske forfattere på engelsk - det blir veldig feil for meg, men isteden merker jeg at jeg leser færre og færre norske bøker.

Og priseksemplet deres er vel ganske snilt: dobbelt så dyrt på norsk - det er vel stort sett hvis man er heldig og finner boka på tilbud. Ellers synes jeg det er mer vanlig at boka er tre ganger så dyr på norsk.