Bokelskere.no

En av de bedre og mer engasjerende barnebiblene for barn mellom 5 og 8år. Historiene får med seg essensen i de forskjellige bibelfortellingene og forenkler vanskelige ord slik at barna kan forstå det. Illustrasjonene er også spennende for barna og gir fortellingene det lille ekstra.

Siden jeg har lest boken "Paleoliv" av Sara Lossius så har jeg sett frem til en eventuelt ny bok av denne helseentusiasten. Det ser ut som paleoengasjementet har sunket litt og at Lossius har blitt mer opptatt av mer helhetlig helse enn bare mat og trening, selvom det ut ifra boken hennes fortsatt er en stor lidenskap. Det tok litt tid før jeg fikk tak i denne boken, og den var bedre enn jeg hadde trodd. Jeg har dessverre ikke tatt meg tid til høre en eneste av podcastene hennes, men boken gav et givende innblikk. Litt av hvert med andre ord. Vi får tips til det å forandre på dårlige vaner og innføre nye, og da referer hun ofte til boken "Atomic Habits" av James Clear, en bok som står på ønskelisten min.
Videre skriver hun om det å stresse ned, viktigheten av søvn, hvile, og da vel og merke ikke foran skjerm. Hun skriver også om tips til å redusere mobilbruk og det å bli mer effektiv i hverdagen og priortere de riktige tingene. Hun løfter også fram Wim Hoff og isbading, og nevner også hvor viktig det er med dagslys om morgenen, i form av en tur. Men dette ymter hun bare såvidt borti, og burde vært et viktigere å større tema i boken. Hun setter også en liten pekefinger mot LED lys og det "lysende" samfunnet vi er blitt endel av og gir litt tips til hvordan man kan redusere det å utsette seg for undøvendig med slikt lys, bl.a. ved skjermbeskyttere til telefon og pc, og hun nevner til og med bruk av såkalte "blueblockere". Selvom boken ikke går i dybden av så mye så er det gøy å se at noen skriver om ting man selv er ganske opptatt av. Ellers så avsluttes boken med et kapittel om trening, bruke tid i naturen og litt om kosthold og det å kunne kose seg med maten. Jeg synes Sara har fått inn mye informasjon på ca.150 sider.

Noen ganger kan det koste livet å være kristen, men hvem hadde trodd at dette gjaldt USA. I Cassies tilfelle ble dette en realitet under skytemassakren på Columbine High School i Littleton, Colorado i USA i 1999, da det ble rettet en pistol mot Cassies hode med spørsmålet om hun trodde på Gud. Hun sa ja, slik også bokens tittel lyder.

En god historie om det som skjedde skrevet av hennes mor. Vi får møte flere sider av Cassie, fra hennes fødsel og barndom, til hennes liv i det okkulte og til hennes omvendelse i de tidlige tenårene og helt til hennes aller siste timer på jorden. Boken er jordnær og beskriver ikke Cassie som et prakteksemplar av et helgen, men vi får innblikk i hennes svake sider som troende, men hun hadde en dyp trang å bli bedre kjent med Gud og det Han hadde for henne. Boken er inspirerende og rørende og gir en selv som kristen noe viktig å tenke på. "Er jeg villig til å si ja?", "er du villig til å si ja?". Boken kan gi styrke og nytt mot og et perspektiv på livet der hver dag teller. Det jeg savnet litt av i boken er et litt dypere innblikk i foreldrenes tro og hvor mye den egentlig påvirket Cassie, med tanke på hvor dypt hun hadde havnet i det okkulte og det hatske før hennes omvendelse.

Alt i alt har alle troende godt av å lese slike rystende historier, som kan få lov til å ryste ens indre og i beste fall skape en ny glød og iver i troen på Jesus som deres frelser.

En god bok i "Foreldremagi" serien, her om barnehagårene. Det er mye stoff i boken som på en måte er en selvfølge, og mye jeg var klar over fra før, men man får alltid gode påminnelser, nye vinkler å se ting fra og noe nytt som man ikke har vært like bevisst på før.

Boken er enkelt bygd opp og tar for seg aktuelle temaer innenfor dette aldersspennet. Montgomery skriver noe om følelsenes utvikling i denne alderen, og jeg bet merke til at vi ikke bare skal vise forståelse for barnets følelser, men også en vei ut av dem, vel og merke de negative følelsene. Hun er også inne på viktigheten at foreldrene bør passe på å ha en god relasjon med hverandre i denne, ofte krevende fasen med barn i denne alderen. Hun påpeker også de positive sidene med en god barnevakt.

Videre skriver hun også om viktigheten for å prate mer, lese mer og synge mer hvis barnet har tospråkelige foreldre, at det da kreves dobbel dose av språkstimulering. Videre så kan det være lurt å gi barna to valg der det kan være passende, isteden for å bestemme alt for barnet. Vi får også et lite innblikk i skjermtid, noe hun også har vært innom i noen av de foregående bøkene hvis jeg ikke husker feil.
Hun gir også et ganske interessant påpek med tanke på at søsken som krangler som barn blir gode venner som voksne, og så påpeker hun at ekte søskenkjærlighet, det ligger i leken. Boken har med andre ord mange godbiter, og noe småtteri man kunne satt spørsmålstegn ved, men alt i alt en bra bok!

Dette er en litt annerledes bok om oppdragelse, med en litt annen vinkling. Den mener at det ikke finnes noe fasit på riktig oppdragelse og forfatteren mener at det er så mange eksperter som er altfor bastante med fasitsvar. Det er allikevel ikke helt min opplevelse som pedagog selv og ut fra alle bøker jeg har lest rundt oppdragelse. Mange mener mangt, men få har ment at deres råd er fasit. De fleste eksperter forstår og klarer å innrømme, ut i fra hva jeg har forstått, at barn er forskjellige og trenger forskjellig innvinkling i oppdragelsen. Så på dette området synes jeg Ulvlund er litt for bastant, og sånn indirekte kan jeg få følelsen at opplegget han viser til er en fasit, selvom han mot slutten avviser dette. Han bygger nemlig interessant nok på "The Big Five" av psykologene Robert McCrae og Paul Costa, altså et oversikt som gir innblikk i at barn er forskjellige og har forskjellige personlighet og temperament og at en oppdragelse bør tilpasses ut fra disse, og Ulvlund gir en kort innføring på hva som er viktig innenfor hvert av disse fem personlighetstrekkene.

Videre så kommer han med flere gode poenger gjennom boken og gir på mange områder en lettere samvittighet for mange foreldre som er forvirrede over så mange forskjellige råd. Han nevner at voksne kan godt forhandle med barn på visse områder, men hvis man allerede har sagt "nei", ja da skal man ikke gi etter for forhandlinger. Boken er bra og interssant, absolutt, men kanskje litt for direkte ute med pekefingeren mot eksperter og pedagoger der ute. Men for all del, tommel opp!

Musiker, psykolog og sosiolog Stefan Kölsch skriver i denne boken om musikkens helbredende krefter, om det musikken kan utrette i våre liv, og hvordan det til og med kan være til stor hjelp på sykdommer som kreft, autisme, demens, altzheimers, men også på forskjelige avhengigheter. Boken bærer sterkt preg av at forfatteren ikke bare er musiker, men også psykolog og sosiolog. Noen ganger virker det som han har glemt musikken og går litt mye inn i detaljer på andre områder før han innimellom bare inlemmer musikken som en nyttig bisetning, for å sette det litt på spissen. Han gir heller ikke bare helseråd i form av musikk, men påpeker også viktigheten av trening og riktig kosthold.

Som en som ikke er helt inn i musikkens verden så falt jeg noen ganger litt ut når musikkspråket var på sitt sterkeste, men ble fanget inn igjen når han begynte å utbrodere musikkens helbredende krerfter på forskjellige sykdommer. Han hevder allikevel ikke at musikken kan kurere noe 100%, men viser til mange studier som viser hvordan musikk fungerer som et utmerket supplement i mange tilfeller, og i noen tilfeller kan den til og med være avgjørende.
Jeg bet også merke til litt andre interessante poenger. Siden jeg jobber med barn, så skriver Kölsch at etter at fireåringer har laget musikk sammen så samhandler de bedre etter på og hjelper hverandre mer. Så hvis du har noen fireåringer i nærheten, så test det ut.

Som i så mange andre bøker om andre temaer, så gir også Kölsch oss et evolusjonshistorisk innblikk rundt sitt felt, nemlig musikken og hvordan den oppsto og utviklet seg. Men, som det er med så mye annen litteratur som tar for seg evolusjonen, så er det mye synsing og tro som ikke kan testes empirisk i nåtid dessverre. Noen andre av konklusjonene i boken blir også noen ganger for enkle. F.eks. når man først viser til forskning som peker på at god sinnstemning gjør at vi lever lenger, ergo, dermed må musikk, som gir god sinnstemning gjør at vi lever lenger. Det blir litt som om jeg skulle sagt at forskning sier at høyt blodtrykk er helseskadelig (noe som er sant), ergo, trening gir høyt blodtrykk og er dermed også helseskadelig (ikke sant). Jeg sier ikke at Kölsch nødvendigvis tar feil, men ved noen anledninger bruker han denne noe vage tilnærmingsmåten, som for all del kan virke logisk, men ikke helt vitenskapelig.

Han gir oss allikevel mange gode innblikk i følelsenes verden, siden han er psykolog og sosiolog, så er det sikkert også på sin plass å snakke om det. Bl.a. er han tydelig på at det overhodet ikke er sunt å reagere med å bli sint, slik han påstår at mange mener. Derimot mener han at på områder man har hatt gode opplevelser kombinert med gode musikalske minner, så kan den samme musikken hjelpe en i vanskelige perioder av livet der man trenger hjelp og trøst.

Alt i alt, ikke den mest interessante boken, men interessant nok om musikkens lyse sider. Kapitlene som omhandler forskjellige sykdommer og lidelser er jo ikke de mest relevante for meg, men noen av dem var faktisk ganske interessant og gav mersmak, selvom jeg opplever at det blir litt mye skriving om sykdommen sammenlignet med musikkens kraft på å helbrede eller lindre den. Ellers kan deler av boken virke mer som selvhjelp, med litt musikk attåt. Alt i alt en grei bok, selvom den ikke når helt til topps hos meg!

Dette må være en av de beste bøker skrevet rundt følelser. Psykologspesialist Tone Normann-Eide skriver godt, detaljert og engasjerende om temaet. Hun er ikke altfor akademisk, men samtidig ikke alt for lettfattelig heller, men et sted midt i mellom, slik at den passer for både lærd, ulærd og alt midt i mellom. Noen avsnitt må man lese to-tre ganger for å få med seg essensen, men det gjør ikke noe med en bok med et viktig tema som dette.

Selvom kapitlene rundt de forskjellige følelsene er detaljerte, med ca.30 sider per følelse, så er dette god lesing og ved noen anledninger kan man bruke boken som et utmerket oppslagsverk rundt dette med følelser. Normann-Eide peker også på hva som skjer i hjernen, og mye interessant rundt toleransevinduet, og mye om hvor viktig det er å kjenne til følelseslivet, sette ord på følelser og være bevisst sine følelser, og spesielt i forhold til barn, fordi slik vi møter barna følelsesmessig avgjør i ganske stor grad hvordan de vil bli som voksne. En veldig bra murstein av en bok som er verdt lesingen. Den første halvdelen er den beste, men den andre halvdelen er ikke så verst den heller.

Dette er egentlig en ganske interessant biografi om livet til misjonæren David Livingstone, men samtidig er den noe ensformet. Den er også ganske gammel og det norske språket i boken bærer noe preg av det. En annen ting som kan forvirre er alle de afrikanske navnene på både personer og steder, og det holde styr på dem når de blir nevnt utover i boken. Utenom det så klarte jeg henge ganske godt med og det var en god del interessant å lese. Vi ser hvordan Livingstone bidro til vitenskapen, spesielt geografien, med sine nøyaktige oppdagelser, funn og målinger av steder og vann, bl.a. er Victoria fallene et av de berømte oppdagelsene til Livingstone, som han også har navneopphav til.

Andre interessante poenger boken gir, bl.a. fra biologien er: En menneske-etende løve er uten unntagelse gammel, og når den overvinner sin frykt for menneskene så meget at den kommer til landsbyene etter gjeter, sier folket: "Dens tenner er slitte, den vil snart drepe mennesker". Det er jo interssant hvis det stemmer, mye kan jo ha skjedd rundt løveforskning siden den tid.

Ellers har boken et passe fokus på misjon og kanskje litt for mye på oppdagelsesreisene hit og dit og fram og tilbake og hendelser underveis, og man leser ikke så veldig mye om den Guds ledelse som fulgte med Livingstone, selvom man klart kan se Guds beskyttende hånd over livet hans. Boken er også klar over at geografien fort kan komme noe i forgrunnen, men vi ser at det viktigste for Livingstone var misjonen og oppdraget med å spre evangeliet, selvom han innimellom ytret at det var vanskelig å nå skikkelig inn til disse krigerske stammefolkene. Oppdagelsesreisene var også helt nødvendige for senere misjonærers reiser til dette kontinentet, og på den måten hadde Livingstone allerede banet mye av veien, litt slik som Johannes Døperen for Jesus. Boken tar også for seg Livingstones kamp mot slavehandel. Alt i alt en grei bok, men som sagt noe ensformig.

En helt grei bok om å få mer liv i samlingstundene og hverdagen ellers for de yngste i barnehagen. Den omhandler først og fremst det som har med det å fortelle, og fortellinger å gjøre, hva det er og hvordan man kan få det frem på en mest mulig engasjerende måte. Det skal som regel ikke så mye til og Brendeland gir noen gode råd på veien til en fortellende hverdag. Brendeland skriver også om nytten fortellinger har for barnas utvikling, bl.a. nevner hun at fortellinger kan gi håp og tro på at det er mulig å overvinne det som er vanskelig. Hun nevner videre at empati kan vokse fram i en fortellende hverdag. Boken gir også flere enkle tips til samlingsstunder og måter å fortelle på. En bok som passer for alle som jobber i barnehage.

Lys og lyssetting er viktig for oss i livet, men hva slags lys vi bruker har mye å si for helsen. Sollys setter Ryberg høyt, men også noe kunstig laget lys kan ha positive virkninger på helsen, spesielt med hos dem som lider av SAD (Seasonal Affective Disorder). Boken tar også for seg de forskjellige lystypene og lyspærene der ute og forklarer hvordan de fungerer og hvilken virkning noen av de har på helsen. Boken er til tider interessant og til tider innom områder om lys som ikke var like inetressante for meg og som ikke fenget like mye.
Det mest interessante var det han skriver om sollyset som vår naturlige og beste lysskilde. Men like interessant var delen der han skriver om hvilken mat som er viktig å spise for å få mest mulig ut av sollyset og hva man ikke bør spise hvis man skal ha utbytte av solens helsemessige gevinster. Mange gode poenger i boken, men samtidig er Ryberg litt forsiktig med å gå imot myndighetenes overdrevne råd om solvett, selvom han ikke tar helt av. Ryberg tar også for seg et nytt konsept for meg, kalt øyeyoga, altså det å trene øynene og bruke dem for de det er verdt, ved å vise fram noen øvelser man kan gjøre for å holde øynene i form. Artig er det jo at en svenske skriver en engelsk bok som ut fra det jeg vet ikke finnes på svensk.

"Ditt kompetente barn" er en bok jeg har hørt mye om, og bl.a. sett ligge i hylla i barnehagen der jeg jobber. Det er Jesper Juuls mest kjente bok og har nok seilet opp som en klassiker i de pedagogiske miljøer. Etter å ha lest "Kunsten å si nei med god samvittighet" så tenkte jeg å ta for meg denne, og jeg var litt nysgjerrig på hvordan boken ville være, også med tanke på at den først kom ut i 1996, og mye har skjedd på den pedagogiske forskningsfroten siden den tid.
Jeg synes boken holder seg fortsatt godt og den har mange gode fremgangsmåter å ta til seg, selvom noe virker litt glansbildeaktig så er essensen viktigst i det boken ønsker å formidle. Husker jeg riktig så sier han også at ingen foreldre er perfekte og ingen får det til 100%. Denne kan hjelpe en på veien i både oppdragelse på hjemmefronten eller som et nyttig verktøy til pedagoger og assistenter i barnehage.

Det var nok noen få ting jeg stusset over, samtidig som noen av formuleringene er litt rare, men det kan ha noe med oversettelsen å gjøre. Oversetteren har kanskje ikke hatt helt god innsikt i det danske samfunnet og kulturen med tanke på ord, uttrykk og talemåter som kunne ha vært oversatt til et mer relevant norsk språk. Det samme problemet ser jeg i den nyere boken til Juul; "Kunsten å si nei med god samvittighet". Ellers så synes jeg Juul til tider blir litt for "snill". Dette med tanke på når det kommer til realiteten i hjemmet så er det ikke bare å gjøre det som står i boken og så vil alt fungere føyende flott. Realiteten er ofte vanskeligere å leve opp til enn å lese teorien, og slik er det med mange oppdragelsesbøker. Men øvelse gjør alltid mester og det å få det inn under huden vil hjelpe en godt på vei tror jeg.

Selvom Juul har lang fartstid som familieterapeut så savner jeg også kildehenvisninger til forskningen som er med og støtter under mange av utsagnene hans. Mange av tankene til Juul er allikevel tatt med i nyere bøker om oppdragelse og pedagogikk og er noe jeg har lest endel om før, så det var litt å gå tilbake i tid og lese en bok som kanskje er et av gjennombruddsbøkene på akkurat det området han prøver å formidle. Boken er tydelig at både psykisk og fysisk vold er uaktuelt, samt kjefting og verbal nedverdigelse av barnet ikke er greit fra den voksnes side, og han skriver om alternative og bedre måter å gå fram på, som er lurt for enhver forelder å få med seg. Han påpeker også at vi som voksne har ansvaret for barnet vårt, vi kan ikke legge det på barnet. Juul skriver også: "Barn som behandles med respekt, svarer med respekt. - Barn som behandles med omsorg, oppfører seg omsorgsfullt. - Barn som ikke krenkes i sin integritet, krenker ikke andre." Noen gode ord å ta med seg på veien som forelder eller barnehagearbeider.

Alt i alt en bok som enda kan anbefales for foreldre og barnehager, men den når nok ikke helt opp til en sekser på terningen, men lander på en ganske solid femmer.

Egentlig er dette en veldig interessant bok om et ganske nytt vitenskapelig felt, nemlig kvantebiologien. Boken er også innom kvantemekanikk og kvantefysikk, noe som ser ut til å henge noe sammen med kvantebiologien. Når det er sagt så er de interessante og forståelige delene temmelig bra stoff, men etterhvert, i nesten hvert kapittel, så blir stoffet stadig mer teknisk og avansert. For å forstå det bør man lese sakte, og ikke minst ha god hukommelse, og kanskje slå opp vanskelige ord i ordboken.

Uansett så har denne gitt meg mersmak på området som har med dette skjulte kvanteuniverset å gjøre, og det er mye spennende og mystisk som skjer på det nivået. Som forfatterne uttrykker det: "Quantum mechanics is normal. It is the world it describes that is weird."

Som bibeltro kristen så er jeg veldig uenig med det stadig tilbakevendende evolusjonære verdensbildet man dykker ned i som om det var en selvfølge og en slags fakta på bordet. For å ta et eksempel, så tar de for seg dinosaurfunnene til Mary Schweitzer der hun oppdaget bløtvev i dinosaurbeina. De sier allikecel ingenting rundt det at slikt bløtvev umulig kunne ha overlevd de ca.68millioner av år siden dinosaurene antakeligvis skal ha dødd ut i følge evolusjonen. Her er det en ytterst maksgrense på 1 million år, men sannsynligvis mye lavere. Disse ting skriver jeg mye mer om på bloggen min.
Det er allikevel artig å lese at noen andre også tar for seg Mary Schweitzers funn, og ikke bare kreasjonister, og gir noe av sin versjon rundt funnene, og her på det molekylære nivået. Boken stopper ikke der, men den drar hele veien tilbake og spekulerer rundt ursuppen og hvordan livet kunne ha oppstått på en kvantemekanisk måte. Her påpeker de kanskje sterkere enn noen andre vitenskapsfolk rundt de problemene som et slikt scenario faktisk vil innebære. Det synes jeg er bra med tanke på at forfatterne selv er evolusjonister, men der de allikevel ikke helt klarer å fatte, eller komme til bunns i dette med livets opprinnelse. For meg er det vitenskapelige konseptet at alt liv kommer fra liv det rådende og dermed er spontan biogenesis en umulighet. Hvis man vil vite den enkle forklaringen på livets opprinnelse, ja så kan man lese de første kapitlene i 1.Mosebok i Bibelen. Men, igjen, forfatterne bringer fram noe interessant og dypt gjennomtenkt filosofering rundt konseptet som har med livets opprinnelse å gjøre ut fra et evolusjonært perspektiv, noe jeg ikke har lest om så mange andre steder, og som i tillegg kan være såpass åpen om svakhetene med teoriene. Jeg kan nevne følgende sitat: "Of course, any scenario involving quantum mechanics in the origin of life three billion years ago remains highly speculative. But, as we have discussed, even classical explanations of life's origin are beset with problems: it isn't easy to make life from scratch!"

Midt i alt dette så klarer forfatterne, som hengivne evolusjonister, også å ta frem Fred Hoyles berømte "tornado, søppeldynge, jumbojet" analogi om umulighetene rundt dette med livets opprinnelse, i tillegg til endel sannsynlighetsberegninger rundt det. Og jeg som bare trodde kreasjonister og ID-tilhengere brukte det.

Skal ikke utbrodere mer, men samtidig som boken er noe komplisert så er den samtidig også ganske lettlest, men man bør holde tungen rett i munnen for å henge sånn noenlunde med. Hadde jeg skjønt alt boken prøver å formidle, så hadde denne kanskje kommet opp på terningkast fem, men jeg må nok nøye meg med en litt uforståelig firer.