Bokelskere.no

Øyet er et av de mest fascinerende kroppsdeler vi har, og det er denne kroppsdelen vi får et dypere innblikk i, i boken til Sara T. Nøland. Boken er ganske engasjerende, men til tider kan man også kjede seg litt. Jeg lærte allikevel en god del, og greit å få presisert at kroppen er et elekritisk organ, og forfatteren peker i dette tilfellet spesifikt på øyet som en kroppsdel som innholder mye småelektronikk.

Når det er sagt så synes jeg boken også mangler en del, kommer med noen direkte feil og kunne gått dypere inn på noen områder. Den kunne sagt mer om kroppens biologiske klokke som tar utgangspunkt i lyset som øynene mottar, og forfatteren er noe skeptisk ladet mot bruken av blålysblokkeringsbriller, men nevner det bare med tanke på at det ikke er bevist effekt på øyeubehag som "digital eye strain". Hun viser til noe hun kaller en omfattende studie, men som jeg ut fra hennes forkalring ikke kan se at er så omfattende. Det kan også finnes flere årsaker til "digital eye strain" enn kun skjermbruk, og at det også kan være andre faktorer som kan spille inn for å forbedre den nevnte plagen enn å bruke blålysblokkeringsbriller. Selvom denne studien ikke viste noen effekt, så kunne hun gjerne gitt eksempler på hva blålysblokkere er bra og effektive mot, men det får vi ikke vite i denne boken, selvom forskningen ligger tilgjengelig.

Videre så anbefaler hun at man bruker solbriller, men her har det kommet forskning som viser at solbrillebruk ikke er bra, at det bl.a. er kreftfremkallende og forstyrrende for døgnrytmen. Sunne solvaner vil heller være med på å beskytte øyeskader som forfatteren peker til og ikke solbriller. Selvom det ikke er hovedtema så mener forfatteren at salt og mettet fett bør unngås med tanke på den generelle blodårehelsen, og dermed også blodårehelsen i øynene. Dette er stikk i strid med skikkelig forskning og hun henviser ikke til en eneste kilde når hun hevder dette.
Det er allikevel bra at forfatteren er bevisst den negative effekten skjermbruk kan ha på søvn, sosialisering og læring, men kunne gått litt dypere inn på påvirkningen den har på øyehelse generelt. Hun peker positivt nok til WHOs anbefalinger om at barn under to år ikke bør ha skjermtid pga. skadene det kan medføre. Boken lærte meg også noe om såkalt uoppmerksom blindhet, og at det å lese i mørket eller svak belysing ikke skader øynene slik man ofte er blitt lært opp av velmenende foreldre. En grei bok, selvom den manglet noe krydder som kunne gjort mitt SYN av boken noe bedre.

En ganske fengende og god barnebibel med fargelegginger til flere av fortellingene, men samtidig også ganske fyldig med tekst. Den kan være noe slurvete oversatt fra engelsk til tider, men den er likevel lett forståelig og bruker en enkel bibeloversettelse som innlemmes i enkle og korte versjoner av kjente bibelfortellinger. Denne barnebibelen tar også for seg flere bibelfortellinger som man til vanlig ikke finner i andre barnebibler, slik som historien om Job. Samtidig så kan noen av fortellingene, spesielt de nytestamentlige ha litt for mange stedsnavn for barn å holde styr på. Alt i alt en god barnebibel, som legger seg oppe blant top 5.

I denne boken skriver John Bevere om det å bryte fryktens makt i ens eget liv og stole fullt og helt på Gud i alle ting. Frykten gjør at det blir avstand mellom oss og Gud. Frykten hindrer oss i å gjøre det Gud har planlagt for oss. Bevere tar for seg forskjellige sider ved hva frykten kan gjøre i en troendes liv hvis vi gir etter for den. Uttrykket "frykt ikke" sies å være skrevet 365 ganger i Bibelen, en gang for hver dag, og det er sikkert en grunn til det. Frykt ødelegger så mye og spesielt i tjenesten for Gud og menighet noe John Bevere også får fram i boken sin. Han gir oss flere eksempler fra Bibelen, men også fra eget liv og sin tjeneste som forkynner.
En kort konklusjon av boken kan være at; menneskefrykten ødelegger mens Gudsfrykten bygger opp og gjør at vi kan vandre i seierstog.

En god bok om et viktig tema for dagens kristenhet. Noen elementer fikk meg allikevel til å rynke litt på øyebrynene, men det er nok fordi jeg ikke anser meg som karismatiker og har ikke den forutinntatheten når jeg leser, som Bevere kanskje har når han skriver. Han tilhører også den mer karismatiske delen av kristenheten, noe som ganske tydelig kommer fram i noe av det han skriver. Jeg ser allikevel på ham som en av de mer sunne karismatiske forkynnerne der ute og denne boken er et viktig bidrag til troende der ute, enten de er karismatikere eller ikke.

Dette er nok en innholdsrik bok om menneskeskapt stråling og helsekonsekvensene det har. Dr. Mercola tar for seg mye forskning og har viet slutten av boken til ca.150 henvisninger forskningsartikler som påviser helseskader ved menneskeskapt elektromagnetisk stråling, og dette er bare en liten prosent av det som ligger der ute av forskning. Innholdet i boken er enkelt forklart botsett fra et par steder der Mercola går litt mer i dybden av hva som skjer i cellene når de blir utsatt for stråling. Jeg fikk også interessant innblikk rundt molekylene nitrogenmonoksid og superoksid som i store mengder og når de befinner seg nært hverandre vil danne det farlige molekylet peroxynitritt som vil være skadelig for cellene våre, noe EMF er med på å virke fram.
Boken går ganske forståelig inn på dette, mens på et par andre områder blir det noe mer komplisert, men stort sett er boken lettlest og forståelig.

I motsetning til "Den usynlige regnbuen" så vier denne et helt kapittel til hvordan man kan beskytte seg mot EMF og hvordan man reparere skader som har oppstått i kjølevannet av det. Mye av det forfatteren skriver er nok ikke så populært i øyemed mainstream media, men han støtter opp det han skriver, med mye god forskning. Han viser også hvordan EMF-forskningen som de store selskapene som forsvarer EMF står bak ikke holder mål og hvordan metodene dere er lik de metodene som tobakk- og sukkerindustrien brukte i sin tid da tobakk og sukker ikke var ansett som skadelig for helsen vår. Alt i alt en innholdsrik bok om dette viktige temaet som virkelig begynner å bli et samfunnsproblem rundt i verden idag.

Etter en pause fra lesing av kreasjonistlitteratur, så var det litt på'n igjen. I dette heftet får vi et innblikk i såkalte "manglende mellomledd" og forfedre til mennesket og hvor de forskjellige fossilene står i dag. Heftet har spesielt fokus på Neanthertal mannen, men også CroMagnon mannen, Piltdown mannen, Lucy, Ida, Ardis mf. Heftet tar opp ting som evolusjonister prøver å unngå å ta opp for å ikke avsløre hvor lite holdbare deres argumenter er for disse skapningene og deres antatte forløpere til mennesket. Noen av disse er også blitt avslørt som rene forfalskninger, og det utrolig hvor langt man velger å gå for å få noe "bevist".

"Spis mer salt" er den korte oppfordringen og konklusjonen av denne boken, som på et solid vitenskapelig grunnlag viser til at vi faktisk trenger mer salt og at salt er bra for oss. Boken tar et sterkt oppgjør med de feilaktige overskriftene vi stadig møter i media om å redusere saltinntaket vårt. Dr. James DiNicolantonio viser derimot hvordan det å redusere saltinntaket vårt faktisk kan være farlig for oss. Han viser også til at høyt blodtrykk absolutt ikke blir nevneverdig lavere av å redusere saltinntak, og blir det det så er det med marginelle siffer og på bekostning av andre bivirkninger man helst vil unngå. Videre tar forfatteren, som også er kradiovaskulær forsker, dvs. forsker på hjerte og karsykdommer, for seg hvordan sukker er det vi bør frykte fremfor salt, at der salt får skylden, der er det sukkeret som er den egentlige skurken. Et annet interessant poeng som blir gitt er hvis man har saltsug, så er det faktisk kroppens måte å si at man trenger mer salt på. Med sukker derimot er det ikke det, der får man bare mer sug av å spise mer. Alt i alt tar forfatteren for seg dette og mye mer. En bok som kan anbefales, selvom den til tider blir litt mye repeterende, noen ganger unødvendig mye, men det kan vi alle trenge.

Dette er nok et verk som viser til de klare påviste helseskader menneskeskapt elektromagnetisk stråling kan føre til, og det langt under de grenseverdiene som er satt her til lands. Hovedfokuset er strålingen fra smartmålerne, og Einar Flydal tar bl.a. for seg direkte feilinformasjon som nettselskapene har gitt sine kunder, og videre hvordan den typen stråling som kommer fra smartmålerne ikke er ufarlig. Han viser stadig vekk til forskning som er blitt gjort, og det er gjort mye forskning. Han viser også interessant til hvordan "forskningen" som har gitt oss de grenseverdiene vi har i dag har blitt til og hvordan de har brukt mange av de samme triksene som tobakks- og sukker industrien i sin tid brukte for å uskyldiggjøre produktene sine. Interessant nok så holder forskningen som aktørene støtter seg til og som fremme disse høye grenseverdiene som bl.a. er å finne i Norge, ikke mål med vitenskapsfilosofen Karl Poppers tre avgjørende vitenskapskriterier fra hans bevishierarki som er høyt aktet i vitenskapelige kretser ellers.

Flydal går ganske så grundig til verks og gir oss også infromasjon om hva som skjer i kroppen og hvordan de biologiske bivirkningene av menneskeskapt elektromagnetisk stråling virker inn på kroppen vår. En bra bok, der jussdelen er den kjedelige delen av boken, men kanskje den mest nødvendige med tanke på de som ønsker å gå rettens vei med tanke på å få fjernet smartmålere fra hjemmene sine. Ellers har boken unødvendig mange skrivefeil, men ikke så alvorlige at man ikke kan leve med det.

Siden jeg har lest endel om temaet fra før av, så var det interessant å se at han nevner og henviser kort til forskere som Robert Becker og Andrew Marino, og noe oftere til boken "Den usynlige regnbuen" av Arthur Firzenberg som han selv også har vært med å oversette til norsk.

Takk for tips! Har sett tittelen, men ikke kjøpt/lånt den enda, så kanskje jeg legger den på ventelista mi :)

Denne boken tar for seg en rettsak fra 1970-tallet som handler om elektrisitetens mulige negative virkninger på helsen. I rettsakens sentrum finner vi to erfarne forskere og eksperter innenfor feltet; Andrew Marino og Robert Becker mot en mektig kraftindustri som varter opp med seks advokater, mens Marino og Becker som ikke er like penge- og maktsterke kun får holdt seg til en.
Jeg har likt spillefilmer som omhandler forskjellige rettsaker, og dette er den første boken jeg kommer på som omhandler dette, og dette er sann dokumentasjon fra virkeligheten om hvordan strømselskapet gjør alt for å påvise at det ikke finnes noen nevneverdig helseskadelig risiko med 765000-volts høyspentlinjer med ikke ioniserende elektromagnetisk stråling som planlegges bygd, og som rettsaken handler om. Marino og Becker blir motarbeidet på alle mulige måter; latterliggjort, personangrepet, falskt anklaget, truet, og forskningen fra kraftselskapets side blir unngått, vridd og vendt på for å gi en best mulig fordel kraftselskapet.
Marino og Becker holder motet oppe selv om det koster både svette og tårer og de viser standhaftig til forskning gjort av både dem selv og andre innenfor feltet, som viser at selv lave nivåer kan føre til skader av biologisk omfang i levende organismer, både på planter dyr og mennesker. Vi leser om hvordan kraftselskap skjuler forskning til sin fordel og hemmeligholder dokumenter og annet relevant stoff som kunne avslørt dem raskere. Så dette er et spennende rotterace av en bok, men samtidig så får vi ikke et like dypt og beskrivende forklaring på personene involvert som jeg skulle ønske. Innimellom hadde det vært greit å få repetert litt hvem de forskjellige personene er. Heldigvis kjenner jeg til en del av arbeidet til Marino og Becker og kan til en viss grad føle med dem i den tøffe prosessen og rettsaken de stod i. Boken kan bli litt komplisert av og til men stort sett fikk jeg med meg helheten. Alt i alt en interessant bok om et emne som fortsatt i dag blir hemmeligholdt av mektige kraftselskaper, der store pengesummer står på spill hvis sannheten hadde kommet fram.

Dette er en helt grei bok om lek som jeg har hatt liggende siden studietiden. Mulig jeg leste den fra perm til perm da også, men gjorde det isåfall nå igjen. Boken har sine enkle og lett forståelige avsnitt, men delen som tar for seg de forskjellige teoriene og teoretikerne og forskjellene mellom dem blir nesten mer forvirrende enn lærende. Det grunnleggende er greit, men når Lillemyr begynner å gå i dybden så blir det litt for mye. Her er alt fra Freuds teorier, til Piaget, Vygotsky, Erikson med fler. Boken er til tider litt for akademisk for min smak, men til tider også lett forståelig.
Alt i alt en grei innføring i barn og lek.

Etter å ha lest Charles S. Meeks bok "Christian Hope Through Fullfilled Prophecy" som tar for seg et full preteristisk eskatologisk syn, som ser ut til å være et veldig kontroversielt syn og samtidig ikke så vanlig, så tenkte jeg det var godt å kunne lese en bok om en som har forlatt dette synet etter mange års fartstid innenfor, bl.a. med bokutgivelser og artikler om temaet. Til slutt skjønte han at full preterismen ikke holdt og han tar for seg i boken sin hvor ubibelsk denne læren "liksom" skal være. Charles Meeks bok førte meg dypere inn i forståelsen rundt preterisme, selvom jeg ikke har gått helt inn og omfavnet full preterisme, men holder meg på et mellomstadie mellom delpreterisme og fullpreterisme.

Samuel Frost derimot forklarer hvorfor han forlot det og mange av svakhetene ved full preterismen og han går så langt som å kalle det for vranglære, og at han har vanskeligheter med å kalle full-preterister for søsken i troen, med tanke på hvor mye det motsier otrodoks kristen tro. Jeg synes Frost til tider er noe arrogant mot full preterister her og viser liten fortsåelse for deres ståsted, samtidig som jeg synes boken er dårlig, uklart og forvirrende skrevet. Når Meeks bok forklarer hvordan bibelsk eksegetikk skal utføres og hvor viktig det er å tolke skriften med skriften, så ser det ut som om Frost her angriper deres tolkning og mener å ha en bedre og mer riktig tolkning av noen skriftsteder han tar fram uten å klare å få frem det på en tydelig nok måte. Meek opplever jeg har gjort en mer nøye jobb i sin bibeltolkning av sin full-preterisme uten at han dermed nødvendigvis har riktig i alt han skriver. Selvfølgelig har Frost også noen gode poenger og ting som gjør at jeg heller ikke klarer helt å omfavne alt full-preterismen står for.

Noen av avvsiningene til Frost er grunnet i det som ser ut som et kalvinistsik syn på utvelgelse. Full-preterister mener at historien ikke har noen ende og at frelsen er tilgjengelig inn i en uviss framtid, men ifølge Frost går ikke dette an siden Gud har utvalgt et visst antall til frelse og dermed kan ikke historien bare flyte sin evige gang. Men, tror man at utvelgelse er slik som 1.Pet.1,2 uttaler, en utvelgelse etter Guds forutviten, så blir dette litt annerledes. Men, jeg er allikevel usikker her, og noe tyder på at, som Frost også viser til, en ende på historien. Han viser bl.a. til Joh.6, men hans kommentar rundt det blir ganske forvirrende og utydelig og ikke noe mer enn et forsøk på å gå i mot det fullpreteristiske synest om at dette gjaldt tiden mellom 66-70 e.kr. Som, Frost også sier så er det flere syn innenfor fullpreterismen og at det er en ganske så ny bevegelse sammenlignet med del-preterisme. Selvom mange brikker har falt på plass for meg etter å ha fått et mer preteristisk syn på "endetiden" så er det fortsatt endel nye spørsmål som dukker opp når man omfavner et preteristisk syn. Men mange spennende og kommende studier venter, både utfra Bibelen og hva andre har skrevet rundt dette.

Michael Pollan skriver her en bok om mat, og da sikter han til ekte mat, og tar et lite oppgjør med den falske maten som vi blir servert fra butikkhyllene. Det er interessant å se hvordan han påstår at vi bør unngå maten som reklamerer med sunnhet på innpakningen sin, at mesteparten av dette er sterk prosessert mat der man bare har tilsatt visse næringstoffer for å få den til å virke sunnere. Pollan viser videre hvordan maten slettes ikke blir sunnere av den grunn, men at den faktisk kan bli mer helsefarlig når næringstoffene ikke er i sitt rette matelement eller "matlige" form. Her kunne han jo for så vidt gått noe mer i dybden enn det han gjør. Pollans hensikt med boken er å fremme den ekte maten fremfor den prosesserte fast food maten som ødelegger mer enn den gjør nytte for seg, og han viser til hvordan industrien utnytter mennesker til det ytterste ved å produsere slik søppelmat som vi så ofte møter på i butikken.

Det er interessant å se at Pollan tar for seg noe fra boken "Good Calories, Bad Calories[...]" av Gary Taubes, en noe komplisert bok som jeg også har lest og "Nutrition and Physical Degeneartion" av Weston Price som han også bruker noen sider på for å forklare sine poenger med. Pollans bok er ganske underholdende å lese, selvom den tar for seg et samfunnsmessig problem. Mot slutten gir han også leseren noen nytteverdige tips, ikke bare hva man kan spise, men også hvordan, hvor fort, hvor mye og hvilke sammenhenger. Forfatteren viser også til å begynne med hvor vanskelig det er å drive forskning på kosthold, siden det er såpass mange variabler som må stemme, men han tar et lite oppgjør med Ancel Keyes feilaktige forskning rundt mettet fett og hjerte og kar sykdommer som mange av dagens kostråd bygger på, hvis ikke like detaljert som Gary Taubes i sin bok, så allikevel på et lettfattelig og forståelig måte i denne.

Boken gir ikke så mye ny informasjon for meg, siden jeg har lest endel av det han skriver andre steder også, men det er godt å få noe repetert og se det fra litt andre forfattere og andre perspektiver. Jeg har merket meg opp igjennom årene at Pollans bok er en gjenganger i litteraturlisten blandt flere forfattere som skriver om kosthold og helse, og en bok som mange av dem har lest. Boken er absolutt å anbefale, selvom jeg ikke kan si meg enig i alt, så fortjener denne allikevel en god plass i helsebok hyllen min.

David Platt skriver her en viktig bok om å følge Jesus som en disippel og dermed også være en aktiv menneskefisker. Selvom jeg i skrivende stund ikke har lest den første boken hans "Radikal" så kunne denne like godt hett "Radikal 2". Den formaner og oppmuntrer til evangelisering, noe som ser ut til å ligge Platt dypt på hjertet, og han forteller noen inspirerende historier fra sitt og andres liv. I tillegg til pastor er David Platt far til to adoptivbarn noe Platt regelmessig bruker til å illustrere Guds forhold til oss på. Boken er inspirerende på mange måter og gir en troende et lite spart bak for å komme seg ut å dele evangeliet med mennesker man omgås. Jeg er nok ikke noe prakteksemplar på evangeliseringsområdet, så dermed trengte jeg å lese det.