Bokelskere.no

Jeg leste den på engelsk og foretrekker å lese på engelsk. Så liker vittigheten og det snerte språket de britiske forfatterne og humoristene har, men dette var bare ikke en bok for meg. Den ble for tørr og det hjalp heller ikke at jeg ikke var interessert i temaet.

En annerledes bok om andre verdenskrig.

En jente som hele tiden som blir kalt The thin child, ignorerer hennes nye og fremmde omgivelser ved å lese en bok om norrøn mytologi. Hun føler seg kanskje litt alene siden foreldrene oppleves som fraværende av forskjellige grunner. Hun blir helt oppslukt i boka og hennes store frykt er evig kjedosmhet, som er altfor lett å kjenne seg igjen i.

Henne selv som inspirasjon
Ragnarok er på en måte en bok i en bok om kaoset i verden. Ungjenta i boka er halvveis inspirert av Byatt selv i sine yngre år. Hun også var og er opptatt av norrøn mytologi.

Personlig har jeg aldri vært interessert i norrøn mytologi, heller ikke da vi hadde om det på skolen. Jeg kan fint se filmer og serier, og annet fantasygreier på skjerm, men når jeg leser om det, blir jeg bare helt lost. Det er som å sitte med hjemmelekser en hel kveld uten å skjønne noe og man sitter igjen med ingenting.

Seig leseerfaring
Derfor var boka en kamp å lese ferdig, selv om min utgave var under to hundre sider. Jeg hadde store vanskeligheter med å komme meg inn i handlingen. Noe som er litt rart. Norrøn mytologi har jo mye til felles med horror. Det er voldelig, blodig og horribelt, men likevel er det et tema jeg ikke klarer å bry meg om.

Ragnarok er en serie om myter skrevet av forskjellige forfattere. Blir nok ikke flere for min del i den serien, og usikker på om jeg skal lese noe mer av Byatt. Fortellerstemmen var vel en smule eller to for tørr.

Hele anmeldelsen kan leses her: skriv lenkebeskrivelse her

Jeg syns dette var en veldig god bok. Så interessant. Nå skal jeg begynne på en annen av samme forfatter.

Det nye året startet med et smell. Neida. Bare tulla ...

Etterlengtet gjensyn
Elise, også kalt Lise møter vennene sine på et unikt hotell og de har ikke sett hverandre på en god stund. De bor langt unna hverandre og en av dem, Julia var savnet i to år. Etter at hun kom tilbake, hevder hun at hun ikke husker noe. Elise og de andre vennene legger merke til at hun er noe annerledes. Hun er normal, men noen ganger lukter hun og oppfører seg rart. Hva har skjedd henne?

Det er en kort bok på under tre hundre sider, men den virket lang fordi handlingen startet veldig sakte. For meg føltes dette ut mer som drama enn horror. Det var noen horrorelementer mot slutten, men jeg ble aldri helt interessert i handlingen.

Noen tar mer plass enn andre
Og Elises bakgrunnshistorie om at hun hadde en affære med en gift mann føltes litt malplassert, fordi jeg ble ikke godt nok kjent med de andre karakterene på grunn av det. Elise tok mest plass. Og det ble for mye drama mellom kvinnene i denne venninnegjengen.

Jeg er skuffet siden baksideteksten vekket nysgjerrigheten min, men jeg endte opp med å ikke bry meg så mye om handlingen eller karakterene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vi har ikke TV - har streamingtjenester, ikke lineær-TV. Veldig greit for da ser vi mer bevisst i form av selv å VELGE hva vi skal se og når. Det sagt, "idiot -tv" kan være fint ser iblant om man bare vil underholde. Selv fascineres jeg av medmenneskelighet, atferd, relasjoner og psykologi, og dette får en faktisk en viss innsikt i via reality -TV :) for min del er reality TV en behagelig kognitiv avkobling, men det trenger ikkje inneholde kjendiser. Helt vanlige mennesker som gjør alt fra oppussing til matlaging osv synes jeg er interessant. Og, det er også slik med.mue av det jeg leser; emosjoner, sosiale forhold, interaksjoner mellom ulike.personligjeter osv. Poenget mitt er vel bare at "reality-TV" og søppel-TV (mitt ord) ikke bare er dumt! Og kanskje heller ikke så ulikt fra en god bok som en fort tenker at det er :)

(Dette var kun ment som noen innspill, ikke som kverulering. Måtte jeg valgt ville boka vunnet 7/20 ganger hos meg. Men har gjerne en "ja takk, begge deler"

Veldig skuffende av De la Motte. Dette var tregt, omstendelig og langtekkelig, og Veldig Agatha Chrstie aktig.

Dette er tregt og omstendelig men av en eller annen grunn må jeg lese videre og finne ut hvordan det går men dem. Men tar en Lahlum pause nå.

The Apartment er skrevet av to forfattere, som var lett å legge merke til siden skrivestilen var noe ujevn.

Skrekkelig hverdag
Den handler om Mark og Steph som er rystet etter et alvorlig innbrudd. Det føles ut som om ting ikke blir normalt igjen. De har også datteren Hayden å tenke på. En venn av dem snakker om å bytte hus og gjøre det om til en ferie. Steph går på Internett og finner en leilighet i Paris. Foreldrene hennes tar seg av Hayden mens Steph og Mark reiser fra Cape Town til Paris. Leiligheten ser ikke ut som beskrivelsene eller på bildene. Den er rotete og det er skittent. De finner merkelige ting. De finner også ut at eierne av leiligheten ikke har kommet frem i Cape Town for å bo i huset deres. De er også vanskelig å nå.

Etter en hendelse drar Steph og Mark tilbake til Cape Town. Hjemme legger de merke til at ting er blitt flyttet på, og det føles ikke ut som "hjemme" lenger. Hva har de tatt med hjem fra Paris? Et spøkelse? Hekseri? Eller noe enda skumlere? Mark og Steph virker å være enda mer irriterte på hverandre nå enn tidligere.

Mye sutring
Kapitlene er både fra Mark og Stephs perspektiv. Begge to er veldig sutrete, særlig Steph. Å være inne i hodene ders var utfordrende. Noen partier i boka var spennende, men det tok tid før det skjedde noe som helst. Det er egentlig ikke et hjemsøkt hus historie, men heller om folk som føler at de er hjemsøkt eller at noe roter med dem.

Ikke en ny favoritt, fordi The Apartment var surrealistisk og det føltes mer ut som en feberdrøm, enn horror. Litt skuffet på grunn av det.

Fra min blogg: I Bokhylla

5 - kanskje jeg runder det opp til en sekser senere, ettersom jeg fortsatt bearbeider denne boken og prøver å bestemme meg for hvordan jeg skal føle om den.

Først og fremst; språket er vakkert og skiller seg tydelig ut. Men... disse vakkert utformede setningene gjorde til tider lesingen nesten litt for krevende; etter min ydmyke mening kunne boken hatt godt av at noen deler av den ble forenklet – det ville gjort leseopplevelsen lettere, samtidig som andre deler av bokens prosa ville skilt seg enda mer ut. Likevel er jeg ikke sikker på om jeg ville fått den samme opplevelsen av historien hvis den var fortalt på en annen måte.

Jeg likte den dype dykkingen i tankene til de to brødrene. Jeg likte de tre kvinnelige karakterene enda mer. Denne boken er en studie av menneskets psyke, sorg og kjærlighet. Den gir også noen interessante perspektiver på "forhold" – hva de er, kan være, og hvordan vi ser på dem; ofte med mindre åpenhet enn vi er klar over.

En siste kommentar; jeg fant meg selv helt i ærefrykt over forfatterens intelligens, ikke bare med tanke på språket og skrivestilen, men også de mange temaene og emnene som går igjen gjennom boken... vel, jeg føler meg litt "dum", ærlig talt.

Selv om boken til tider frustrerte meg, er det fortsatt en bok jeg er veldig glad for at jeg leste. Det er ikke en lettlest bok, den krever tid og oppmerksomhet, men den er absolutt verdt det. Å vite dette, og gå inn i boken med vidsthet om at det er en krevende lesing, tror jeg er viktig for å ha riktig innstilling for å kunne nyte den.

Ekstra utfordringer på siden av The 52 Book Club Challenge 2025 som jeg leser.

“Read It, Watch It”

January – March: In the public domain - BOK - Sherlock Holmes En studie i rødt
FILM - Basil the Great Mouse Detective

Lunar New Year 2025 - Set In A Country That Celebrates Lunar New Year - Not For Parents Asia - Everything You Ever Wanted to Know & Not For Parents China - Everything You Ever Wanted to Know

Lunar New Year 2025 - By An Asian Author - They called us enemy

Mars #1 - A Book You’ve Been Meaning To Get To “Eventually" - The White Devil

Mars #2 - The Last Book You Acquired But Haven’t Read - The Bird Atlas - A Pictorial Guide to the World's Birdlife

Mars #3 - Prettiest cover on your TBR - Gift - historien om drycker, pulver och mordiska uppsåt

April – June: A fairy tale retelling - BOK - Mistress of All Evil: A Tale of the Dark Fairy - Villains #4
FILM - Maleficent

April #1 - Let out a breath they didn't know they were holding

April #2 - A book that makes you roll your eyes

Mai #1 - (Starter) Seasonal Salad — A leafy, green cover - Jorden rundt på 80 trær

Mai #2 - (Starter) Slow-roasted tomato soup — A slower-paced story

Mai #3 - (Main) Seafood Sharing Platter — Buddy read with a friend

Mai #4 - (Main) Chef’s Passport Plate — An author from a country you’ve never visited - Blondie Goes to Hollywood

Mai #5 - (Dessert) Baked Alaska — Set in Alaska

Mai #6 - (Dessert) Tiramisu — Set in Italy - Familjen Medici - det vackra folket i Florens

Mai #7 - (Dessert) Pavlova — Set in New Zealand

July – September: A character with red hair - BOK - The Chronicles of Prydain
FILM - The Black Cauldron

Lunar New Year 2025 - A Wise Character - Rivers of London (Rivers of London 1)

September 2025 - Beat Your Record - Inre landskap och yttre rymd del 2 - Del 2 Från J. G. Ballard till Gene Wolfe

October – December: More than a million copies sold

Historiske romaner er ofte kjedelige og tørre, men det hjelper med horrorelementer.

En spennende vri
The Hungerer veldig løst basert på Donnerfølget. Boka starter i 1846, og en gruppe mennesker reiser fra Illinois til California. Noen blir med i gruppa på grunn av problemer de trenger å komme seg vekk fra, og noen ønsker å komme vekk, i håp om et bedre liv. Når noen oppdager at de er i ferd med å gå tom for mat, er det ikke mange som tar det på alvor. Og hva er skapningene som lusker i nærheten? Er de skapninger som elsker menneskekjøtt, eller er de noe annet?

Dette er en stor bok. Den er på nesten fem hundre sider. Jeg har ikke noe i mot sakte oppbygging, for til gjengjeld får man mye atmosfære. Men i de første to hundre sidene handlet det vel mye om kjærlighet, sjalusi, og litt slåssing blant mennene. Mya drama om hvem som skal lede reisefølget. Det føltes til tider mer som drama enn horror.

Ujevn spenning
Hvis intensiteten og spenningen var som de siste åtti sidene, ville jeg ha likt boka enda bedre. Blandingen mellom historisk fiksjon og horror var noe ujevnt. Men skapningene som var mystiske og morsomme å lese om.

En god bok som ble en smule "ødelagt" med litt for mye drama og slutten var heller ikke så imponerende. Det var noe forhastet og det drepte atmosfæren for tidlig. Men likte Katsus notat på sluten om hvordan det er å skrive historisk fiksjon. Det rettet oppnoe av skuffelsen.

Fra min blogg: I Bokhyllaskriv lenkebeskrivelse her

En julebok som ikke er romantisk, var det jeg trengte.

Merkelig vennskap
I denne korte novellen, er det en blanding av nåtid og innlegg fra en dagbok. Ashley er en amerikansk student i London. og hun er invitert til en klassekamerat for å feire jul sammen med dem, selv om de ikke er nære venner. De oppfører seg ikke som nære venner. Likevel takker Ashley ja til invitasjonen og ser frem til å tilbringe noen dager i et engelsk herskapshus. Men det viser seg at familien har mørke hemmeligheter.

Klassekameratens bror er mistenkt i en drapssak og en mystisk person vandrer i skogen. Er det trygt å feire jul der i det hele tatt?

En god jobb med dagbokinnleggene
Jeg er ikke spesielt fan av dagbokinnlegg i bøker, men Swanson gjorde en god jobb med den biten, og han er også flink til å skape atmosfære på kort tid.

The Christmas Guest er ikke horror, men gotisk thriller blandet med mysterie. Den byr på interessante og sære karakterer. Det er morsom lesing hvis man vil ha noe enkelt, og hvis man er på leting etter julestemning med en mørk tone. Det var fint å lese en "julebok" uten den typiske kjærlighetsdelen og alt klisset til en forandring.

Fra min blogg: I Bokhylla

Veldig god beskrivelse av livet. Erlig og ekte beretning. Bør leses.

" Imponerende " var en fin beskrivelse, da jeg selv tenker det nesten er litt flaut og liksom gjenspeiler at jeg ikke har noe "bedre å gjøre". Men så er situasjonen som den er og det føles så utrolig mye bedre å lese enn feks se tv; dess mer jeg leser, jo mindre savner jeg den tv-en og der egentlig nå kun på når det er med mannen. Det er en egen ro og flyt det å lese (og skrive; noe jeg også gjør litt i smug meg en drøm om en gang å kunne gi ut en roman. Har skrevet tre men tør ikke gjøre noe med dem)

Spesielt å bli glemt på sin egen dag ...

Ensom bursdagsfeiring
Valkyrie fyller 11 år, og hun har ikke akkurat den beste dagen. Foreldrene hennes eier en fornøyelsespark, og er alltid opptatte på grunn av den. Derfor hater Valkyrie fornøyelsesparken. Hun feirer bursdagen alene fordi foreldrene hennes har klart å glemme den. Hun er også venneløs. Noen folk er hyggelige mot henne, bare fordi de vet at foreldrene hennes eier denne parken, og håper på noen gratisturer.

Etter en berg-og-dalbane tur blir hun venn med Bastian som hun aldri før har sett. Det merkelige med berg-og-dalbanen, er at det føles ut som om tiden, luften og alt er forandret seg. Det virker som om hun er den eneste som kan se Bastian etter turen. Hun vet at han er ekte, men de andre tror han er en fantasivenn eller noe. Men når en gutt forsvinner, ber de Valkyrie om hjelp.

Lettvint grøss
Dette er en grøsser for barn, så jeg vet at jeg er litt for gammel til å lese den. Norske forlag tar ikke skrekk på alvor. Når de publiserer skrekk, er det mest for for unge lesere. Noen ganger leser jeg bøker for barn og ungdom på grunn av nysgjerrighet, og jeg liker å se hva som blir publisert for forskjellige målgrupper.

Skulle ønske at jeg likte denne boka siden konseptet hørtes interessant, men dette var litt for barnslig og åpenbart for meg. Jeg likte atmosfæren delvis. Men jeg slet med å være engasjert i handlingen. Jeg leste Ulv ulv av samme forfatter for en stund siden, som er en thriller for tenåringer. Jeg likte den litt bedre. Men jeg er sikker på at Død -og- dalbane blir en hit i Halloween sesongen for barn som vil prøve seg på litt skummel litteratur.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Utrolig skuffende av Hogne Hognset. Har likt de foregående 7 bøkene hans veldig godt, men dette var helt elendig.
Greit nok at den er belærende og informativ om energipolitikk, men som krim /triller faller den helt gjennom. Forutsigbar, skjønte veldig tidlig hvem skurken var. Helt utopisk usannsynlig og virkelighetsfjern.

Absolutt bra krim. Men ikke helt på høydr med Vanessa Frank serien til Engman.
Ble litt for mye Sigge.

I år har jeg, mye grunnet sykdom og ikke-jobbing, lest nærmere 250 bøker, og blandt alle disse er Yellowface på topp ti-lista over bøkene som gav meg mest glede, og et skikkelig «kick» som leser. Litt «cringe» (i mangel på bedre norsk ord). Virkelig fengende, spennende, vittig og samtidig klarer den, som du sier, å male et skarpt bilde av dagens litterære verden - både hva gjelder bokbransjen og forfattere, men også kulturen blant oss leseglade (og for enkelte; litt for opphengte i å mene noe om absolutt alt, og formidle alt dette en mener via Goodreads, til tider sp til de grader at de nesten er som en sekt rundt enkelte forfattere og/eller bokserier)

Ganske bra, men ikke helt på høyde med de tidligere bøkene i serien.

Godt skrevet men litt langtekkelig.