Eivind Vaksvik siterer Brødre i blodet av Ingvar Ambjørnsen (side 95)
17:36, 18. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg var redd for å ødelegge noe som kunne komme til å forandre fremtiden min. For av og til har jeg det slik at jeg tror på skjebnen. Tror på en underliggende hensikt i alt som skjer. Et menneske driver inn i din private bukt. Javel. Men et menneske rommer et helt univers. Da er det ikke likegyldig hvordan du møter det. Det gjelder å bringe det opp på din egen strand på en skånsom måte.
Eivind Vaksvik siterer Brødre i blodet av Ingvar Ambjørnsen (side 20)
16:30, 18. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Mega !, sa Kjell Bjarne. Etter at han kom til Oslo, hadde han vært rask til å tilegne seg en ungdommelig sjargong som på ingen måte kledde ham. Det ble som om Kåre Willoch plutselig skulle gi seg til å bli vulgær.
Eivind Vaksvik siterer Brødre i blodet av Ingvar Ambjørnsen (side 12)
16:19, 18. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Tellerskrittene koster like mye, enten du er redd eller forbannet.
Eivind Vaksvik siterer Fugledansen av Ingvar Ambjørnsen (side 183)
23:51, 17. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Og selv mor, som kunne konsumere litervis med kaffe i løpet av en dag, måtte konstatere at den spanske varianten nok var best egnet til å asfaltere norske bygdeveier med.
Eivind Vaksvik siterer Fugledansen av Ingvar Ambjørnsen (side 110)
22:38, 17. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Da var det at politimannen blandet seg inn. Nokså bryskt ba han oss om å "
rykke videre". Var verden gått helt av hengslene ? Kunne ikke nordmenn sitt eget språk lenger ? Enten så går man, spaserer, løper eller jogger. Eller man slentrer, eventuelt rusler. Man " rykker" iallfall ikke.
Eivind Vaksvik siterer Fugledansen av Ingvar Ambjørnsen (side 39)
19:00, 17. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er underlig hvordan det er med oss mennesker. Vi har en god dag, eller kanskje bare et kort øyeblikk, ladet med skjønnhet og styrke. Vi føler oss trygge på å ha fanget indianeren i oss, eller at vår sjels zen - buddhist har kommet for å bli. Og så herjer likevel tilværelsen med oss så snart vi kommer rundt neste hjørne.
Faktisk en litt kjedelig bok av Jørgen Jæger.. Språket hans har aldri vært det helt store, men her er det ekstra lett. Veldig mye politiarbeid og lite "action"..
Eivind Vaksvik siterer Fugledansen av Ingvar Ambjørnsen (side 17)
14:29, 17. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Massen er det uberegnelige. Det mangehodete uhyret som hyller deg på Palmesøndag og spikrer deg til korset neste fredag.
Einonie som svar til Readninggirl30 :
14:21, 17. september 2017 Diskusjon: Lesehelgen 15-17 september
;)
Nettopp ... tror kanskje krira ikke har vært på etter at jeg spurte - i en av helgetrådene - når hun var tilbake fra ferie. Jeg sa vel alt i juni at jeg kunne være "sommervikar", men sommeren er over (om den har vært her i det hele tatt?), og nå har jeg nok å gjøre ...
Ja, det var i tittelen jeg mente, for helgetråden har rusla og gått siden 2013. Det er så enkelt som å skrive "Lesehelg" i søkefeltet så kommer alle opp - unntatt dine ... ;)
Fortsatt god helg du også!
Zahl har på eit vis fanga seg sjølv på øya si, og samstundes satt seg sjølv fast i tida. Sidan han i ungdomsåra var involvert i ei ulykke har han blitt buande på øya si mens dei fleste andre har flytta og kommet seg vidare i livet. Han går med stokk, han haltar, er ikkje arbeidsfør og har med tida bygd opp ein enorm motstand mot å forlate øya; så, der bur han, lever stort sett som ein einstøing utan noko nettverk. Så skjer det ein rekke "småting" som tvingar han til å gå vidare i livet, sjølv om han ikkje kjenner seg klar for dette. Han vil ikkje at noko skal endrast. Ufrivillig vert huset han bur i solgt (storebrorens valg) og han må flytte inn med far sin. Så går legen av med pensjon og den nye doktoren utfordrer han på fleire måtar enn han takler, eller? Og - ein barndomsvenn dukker opp igjen på øya; flytter tilbake. Attpåtil byggest det tunnel til øya hans no. Fleire folk kjem kanskje til å komme. Er det slutt på einsemda no? Kommer han seg vidare i livet?
Haha ja... Det var liksom nettopp det at jeg var kommet så langt (hadde lydboka på mens jeg gikk fjelltur og da ble det fort noen timer) som gjorde det vanskelig å legge den bort. Ville liksom bli ferdig med den bare for å ha den fullført - liker ikke å avbryte bøker, iallfall ikke etter så lang tid. Men når en vanligvis gleder seg til å gå tur fordi en har en bra lydbok med seg og en plutselig ikke lenger kjenner at det frister å gå fordi boka er kjip... Nei da er det bare å bryte! Til bølgene er absolutt verdt å lese, så det anbefaler jeg :-) god (redterende) helg til deg også
Eivind Vaksvik siterer Utsikt til paradiset av Ingvar Ambjørnsen (side 152)
10:00, 17. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil ikke være blasfemisk og sammenlikne Gerhardsen eller Gro ( Harlem Brundtland) med Jesus Kristus. Likevel er det noe der... Ihvertfall kan det sies at de gamle arbeiderpartikjempene, ja selve arbeiderbevegelsen var besatt av å trekke paradiset ned til jorden. Ikke et overflodens paradis, ikke et land som fløt av melk og honning, men et nøkternt paradis. Et paradis fylt opp av folkevogner og S-lag, praktiske blokker og fagforeningsarbeid.
Planen var å lytte til lydboka "The last dog on earth" av Adrian JWalker , men etter å ha kjeda meg i totalt sju av tolv timar gadd eg ikkje meir . Klarar ikkje sette fingeren på kva som gjer at eg ikkje likar boka, for ho verka så lovande ... men nei. Livet er for kort til å lese bøker ein ikkje likar .. så eg la ho bort og gjekk heller laus på Beretningen om herr Roos, av Håkan Nesser - nr 3 om Gunnar Barbarotti. Og eg er alt hekta. Har verkeleg fått sansen for denne forfattaren.
På papir leser eg den tredje boka i Springflo-serien: Daggry. Er aleine heime i helga så lesekroken i sofaen blir belasta hardt og eg er godt over halvvegs inn i boka alt. Så langt likar eg denne betre enn dei to forrige. Lese forresten også nettopp ut "Til bølgene" av Ida Løkås - ein "sakte" og roleg lita roman med vakkert språk
Einonie som svar til Readninggirl30 :
01:35, 17. september 2017 Diskusjon: Lesehelgen 15-17 september
Unnskyld, søke etter hva?
Eivind Vaksvik siterer Utsikt til paradiset av Ingvar Ambjørnsen (side 50)
22:35, 16. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Ja, på mange måter syntes jeg det faktum (dersom det altså var et faktum) at to unge nå lå forenet inne på soverommet, mens resten av landets beboere satt og mottok meldinger om politisk og mellommenneskelig splittelse, hadde noe vakkert over seg.
Eivind Vaksvik siterer Utsikt til paradiset av Ingvar Ambjørnsen (side 45)
22:23, 16. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Å gå rolig og behersket bort til inngangspartiet i en blokk kan hvem som helst gjøre. Det er først ved det snikende og fordekte at mistenksomheten dukker opp i folk.
Einonie som svar til Readninggirl30 :
22:06, 16. september 2017* Diskusjon: Lesehelgen 15-17 september
Anbefaler deg å datere på en slik måte at tråden blir enkel å søke på. Dvs at du får med ordet "Lesehelg(en)" og årstall i tillegg til datoer.
Jeg har rett og slett ikke tid til å styre med helgetråden for tida, jeg trodde krira ville ha den tilbake etter ferien sin, men hun har ikke svart meg eller sagt et pip om når det var. Bare tråd i vei, du! Avklar med krira når hun er plutselig tilbake!
Eivind Vaksvik som svar til Readninggirl30 :
20:37, 16. september 2017 Diskusjon: Lesehelgen 15-17 september
Byen jeg bor i nærheten av er de siste dagene blitt "invadert" av en god del syklister, i anledning sykkel VM. De har hittil vært heldige med været. Helgas bok blir "Fugledansen" - bok 2 i Ingvar Ambjørnsens serie om Elling. Leste den for flere år siden, så dette blir en ønsket repetisjon.
Kjell Magne som svar til Mari Arn :
22:10, 15. september 2017 Diskusjon: Romaner med "kristent innhold"
Nå har ikkje eg lest gjennom alle svarene, men boka "Nicky Cruz" av samme Nicky Cruz kan så absolutt anbefales!
Eivind Vaksvik siterer Drømmenes hemmelige språk av David Fontana (side 140)
17:26, 15. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Sinne avvises, fortrenges eller misforstås ofte av det våkne sinnet. Derfor opptrer det så ofte i drømmer. Sinne kan representere verdifulle sider av psykisk utvikling, som mot, besluttsomhet og lederskap, og knyttes ofte til den rensende virkningen av rettferdig harme. Selv i mer negativ form kan sinne være verdifullt i drømmer, for her kan det absurde eller destruktive ved det komme til syne. Dessuten gir drømmene ofte en indikasjon om hvilke områder det ville vært riktigere å rette sitt sinne mot.
Sist sett
