Bokelskere.no

«Sand i maskineriet»

Ei lita bok der forfatteren skriver godt om å bli gammel i Norge. Første del tar seg seg hvordan «å aldres» slår ut rent personlig. Denne framstillingen av alderdommens gleder og problemer vil mange lesere kjenne seg igjen i fra egen erfaring eller som et yngre familiemedlem.

I de siste kapitlene trekker Ericsson fram aktuelle politiske og filosofiske sider ved behandlingen av eldre. Særlig opprørt er hun over en offentlig utredning fra 2023 med den vage tittelen Tid for handling. Her foreslår en ekspertkomité å sette nye grenser for vekst på helse- og omsorgsfeltet trass i at andelen skrøpelige eldre i befolkningen øker. Mot slutten av boka krever hun ikke bare mer velferd for eldre, men også større anerkjennelse og respekt på linje med andre utsatte grupper.

Jeg tar også en pause etter Afrodites basseng, usikker på hvor lenge. Det er greit å fordøye litt.

Nydelig og poetisk roman om å være utsatt for mange traumer i ung alder og slite med helseangst og dødsfrykt som voksen. Om sorg og lengsler etter store tap, og frykten for å bli forlatt.
Romanen anbefales på det aller varmeste!

En nydelig meditasjon av en roman, dog med litt nerve og absolutt vanskelig å legge fra seg

Så morsomt at du har startet på Afrodites basseng, TanteMamie! Jeg bor også i Fredrikstad, men har dessverre ikke fått med meg noe fra Nordic Doc Festivalen.

Du får lese boken selv, og gå inn og sjekke opp kildene som er referert og verifisert der. Det er ingen tvil om at israelerne har gjort disse tingene, det er godt dokumentert. Å beskrive hva som har skjedd historisk sett har ingenting med jødehat å gjøre. Fakta er fakta.

Jeg går ikke inn i noen form for diskusjon eller samtale om dette temaet med deg. Jeg anbefaler deg å google, eventuelt å lese deg opp på temaet selv hvis det er noe du lurer på.

Jeg leser tre bøker akkurat nå.

Palestina - Israels ran, vårt svik, av Odd Karsten Tveit. Denne har jeg lest første del av nå, ca 60 sider. Det er en utrolig tung bok å lese, og da mener jeg ikke at boka ikke er lett å lese :) Den er lettlest, men stoffet er utrolig tungt å ta inn over seg. Det er ufattelig å få harde fakta fra den tiden Israel og Palestina fikk tildelt sine landområder, og hva Israel valgte å gjøre etterpå. Det er virkelig ufattelig, det er makabert, det er helt uvirkelig. Hvordan kunne dette skje? Det står det for så vidt også om i boka. Vi snakker etnisk rensing, vi snakker folkemord, vi snakker konsentrasjonsleirer. Og dette av et land/folk som selv ble utsatt for det samme. Jeg har nevnt for et par venner at jeg leser denne boka, og begge har svart at de skulle gjerne lest den, men de vet slett ikke om de orker, på grunn av all uretten og grusomhetene. Det forstår jeg.

Så rusler og går lesingen av 1984, av George Orwell, via Nrk sin Leseklubb, lydbok og podcast. Jeg er straks ferdig med del 2, dvs. ca 3/4 deler av boka. Den er jo skremmende aktuell i sin tematikk, og er heller ingen lett bok å lese - så det er fint at lydfilene blir lagt ut over flere uker.

Boken for helgen er krim - for å hvile hjernen - samme som Kirsten.
Jeg leser Skred, av Sara Strömberg. Dette er bok nummer to om journalisten Vera. Skred ble kåret til «Årets beste svenske kriminalroman 2022». Det betyr at den har en god historie, et godt plott/mysterie, troverdige karakterer og fine beskrivelser fra svensk bygdeliv.

Du lurte på dette med novellesamlinger, Readinggirl30. Ja, jeg leser noen noveller, og liker det. Det blir litt for sjelden, jeg foretrekker å lese flest romaner eller krim. Jeg har et par novellesamlinger på ønskelista mi, som jeg gleder meg til å skaffe meg etterhvert.

Den ene er Kvelningsfornemmelser, av Chimamanda Ngozi Adichie. Dette er vel den eneste boken av henne utgitt på norsk som jeg ikke har lest. "Tolv spektakulære fortellinger fra den anerkjente og flere ganger prisbelønte forfatteren av En halv gul sol -- hennes mest personlig arbeid til dags dato. I novellesamlingen Kvelningsfornemmelser retter Chimamanda Adichie et skarpt søkelys på båndene som binder kvinner og menn, foreldre og barn, Nigeria og USA"

Den andre novellesamlingen jeg har lyst å lese, er Studie i menneskelig adferd, av Lena Andersson, gitt ut på norsk i år. Om den står det blant annet: "Studie i menneskelig atferd er en fornøyelig og skarp betraktning om kvinneliv, skrevet av en av Sveriges viktigste forfattere og samfunnsdebattanter.".

Ønsker alle bokelskere en fortsatt fin helg!

En av favorittene mine <3

Ekmans bøker er kanskje ikke seriøse pykologiske thrillere, men svært underholdende og dystre.
I 2022 leste jeg De kapable, og syntes det var småmorsomt. Av og til trenger man bøker som er litt lettere enn andre bøker, og det er både De kapable og Kusinen. Begge bøkene er enkeltstående.

Morsom og underholdende thriller
I Kusinen strever førti år gamle Fanny med å holde livet i sjakk mens ting går i oppløsning. Samboeren gjør det slutt med henne og jobben lar henne gå. Moren er ikke særlig støttende, men heller kravstor, og hun foreslår at hun er med på slektstreff. Der møter hun Ulrika, søskenbarnet hennes og de var veldig nære da de var yngre, men mistet kontakten oppgjennom årene. Hun tilbyr å bo sammen med henne og eksmannen, Peder i sommer siden de har et gjestehus. Mens hun bor sammen med dem, oppdager hun ting med Ulrika som hun ikke liker. Noe skjer som gjør til at båndet mellom dem ikke blir helt det samme igjen. Vil de noen gang kunne stole på hverandre igjen?

Svak slutt
Kusinen er en mørk og underholdende thriller. Ekman er god på å beskrive frynsete karakterer. Slutten var vel åpenbar og en smule skuffende, spesielt epilogen, men det var fremdeles mørk og morsom lesing. Selv om jeg likte hans forrige bok, De kapable litt bedre, har jeg lyst til å lese flere bøker av Ekman. Det blir morsomt å se hva mer han mikser opp.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

En fin bok om alkoholisme i familierelasjoner

Dette må være den morsomste reiseskildringen jeg har lest noen gang! I denne boken skal Are Kalvø og hans bedre halvdel, i boken kalt kontaktsøkeren, finne ut en gang for alle hva som er best,av by og land.
Siden de ikke leker by og land er det gjort en grundig research underveis hvor de tilbrakte èn måned på Utsira, en liten øy utenfor Haugesund, og èn måned i London.
Den morsomste delen er nok den fra Utsira men det er Kalvø liksom og han er morsom uansett om han befinner seg på Utsira eller i London.
Tre hundre sider med morsomheter, som at de på Utsira omtrent har en skole pr elev, eller at du etter mindre enn et døgn på øyen allerede har vært inne på tema som sex og innavl.
Jeg lo hele veien til skrivepulten😂😂😂
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Hele omtalen kan leses her.

Afrikansk dystopi.

Si hva man vil, men Naipaul skriver godt. Han holder leseren fanget, mens han langer ut mot alt som gikk galt etter at europeerne måtte gi slipp på koloniene sine. Riktignok skal dette være en roman med en hovedperson, Salim, med røtter i Øst-Afrika og India. Etter massakrer på muslimer i hjemlandet (Zanzibar?) slår han seg ned som handelsmann i en navnløs by nord i dagens Kongo. Salim tjener som en deltakende observatør i et lokalsamfunn som svinger mellom velstand, opprør og forfall, der moderniteten raskt kan bli oppslukt av jungelen.

I noen korte kapitler mot slutten, får vi vite at det egentlig ikke står bedre til på andre steder som London eller Canada heller. Boka ble skrevet 1977-78. Norsk utgave Der elva krummer seg fra 1980.

Se også omtalen min av The Masque of Africa.

Spansk krim med en spesiell drapsmetode, men resten av historien følger den kjente oppskriften på krim

For naturelskere med forkjærlighet for alenetid

Velskrevet og veldig lærerik bok om rasisme i USA og hvordan så mange kan stemme på en kandidat som tydelig er både rasist og antidemokratisk.

Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.

Allerede i tvil
Vibeke og Christian er kanskje et underlig ektepar. De er nygifte og allerede skjer det ting som gjør at Vibeke er litt i tvil. For det første ønsker hun å jobbe igjen, noe Christian syns er uaktuelt. Han er sjalu og det hjelper ikke når Vibeke får noe i posten som antyder at han drepte sin forrige kone. Samtidig føler hun seg ikke riktig bra og er kanskje nødt til å få det undersøkt.

Man følger også med Håkons privatliv som er i ferd med å bli kjent med noen. Vil hun godkjenne at han alltid er på farten på grunn av jobben?

Den femte boka om Håkon Haakonsen er veldig kort på bare litt over trehundre sider, men likevel tok det sin tid å komme seg gjennom den, for enkelte partier ble noe gjentakende og seigt, spesielt de sjalusigreiene og eiertrangen. Men forfatteren er god på å skape usikkerhet mellom nære relasjoner, og om de er noe til å stole på. Det er lett å gi Vibeke sympati, selv om man ikke har opplevd det samme selv.

Anonym hverdagshelt
Til tross for at Grønnøyd monster virket som min type bok med mye dysterhet, dårlig dynamikk og hvor mye galt kan skje, tror jeg det blir min siste Håkon Haakonsen bok etter tredje forsøk. Serien er ikke dårlig, men det blir aldri helt spennende, og Håkon blir for anonym sammenlignet med andre politiserier som jeg leser for tiden.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Bonnier Norsk Forlag, mot en ærlig anmeldelse