Bokelskere.no

Hadde jeg hatt et fysisk eksemplar av denne boken hadde den gått veggimellom! En utrolig irriterende hovedperson som ikke evner å stå opp for seg selv i det hele tatt. Hun vil bo alene når hun kjøper seg leilighet men etter en one-night-stand med en fyr som bare blir værende og ganske snart flytter inn tingene sine,så sier hun ingenting og bare lar ham gjøre det. Det går ikke lang tid før han påstår at han er allergisk mot katten hennes og en dag har han tatt seg av "problemet". Heller ikke nå setter hovedpersonen foten ned men stille bare godtar det som skjer. Jeg blir kraftig provosert og klarer ikke helt å føle omsorg for innflytteren som viser seg å være alvorlig syk.
Hovedpersonen har hatt en vond barndom med en alkoholisert mor og hadde ikke så mange venner i oppveksten, og de sekvensene var selvsagt vonde å lese om.
Mot slutten av boken virker det som om hovedpersonen våkner litt opp av "dvalen" og jeg som leser kan endelig begynne å heie litt på henne, men gleden skal bli kortvarig for her skjer det ingen utvikling hos hovedpersonen og hun går på nytt inn i samme fellen, med samme fyr. Det eneste positive her, var at katten som jeg trodde var avlivet, levde i beste velgående.
Er òg litt usikker på hvor gammel hun er, til å begynne med virker det som om hun er i slutten av 20-årene, men innimellom er det så utrolig barnslige, på grensen til naive dialoger mellom hun og innflytteren,i hvertfall fremstår de slik i lydbokutgaven.
Når det ikke var lærdom der å hente for hovedpersonen og ingen utvikling skjedde blir jeg som leser høyst usikker på hva intensjonen med boken egentlig var.

Wow, 1000 sider er heftig, lykke til :)

Overraskende spennende og medrivende til tross for at det er en amerikansk bestselger som ved første øyekast minnet om noe som ligner realityshow

Påkjenninger.
I denne boka skriver forfatteren engasjerende om livsløpet til sin egen svigermor (1871-1960). I noen knappe kapitler får han fram hennes arbeid for likestilling og utdanning for kvinner i en pionertid. Resten av boka konsentrerer seg om forholdet til ektemannen, Halvdan Koht, som ruvet stort som historiker og politiker, og til datteren, den seinere kjente psykologen Åse Gruda Skard. Et liv med mange høydepunkter, men også store påkjenninger.

Boka minnet meg en smule på Drag me to Hell. Ikke selve konseptet, men tonen. En horrorkomedie som jeg hatet.

Anna og hennes familiemedlemmer drar til Italia for å ha litt ferie sammen. Familien krangler ofte og er stadig frekk mot Anna, men Anna er ikke noe særlig bedre, så det var vanskelig å syns synd på henne. De får ikke komme opp i tårnet på stedet de leier, og Anna opplever mye skummelt. Men er det noe som bare forfølger henne eller kan de andre familiemedlemmene oppleve det også?

Kranglete familie
Det føltes ut som å lese to bøker i én. En del om ferien og en annen del om når Anna vender tilbake til New York. Jeg foretrakk å lese om den delen da de var i Italia og den merkelige familiedynamikken. Familien er ikke spesielt sjokkerende, fordi jeg har lest om verre familier tidligere. Men jeg ble dog lei av alle de italienske ordene og replikkene. Man ble stadig vekk minnet på at Anna var den eneste i familien som kunne litt italiensk. Det var også mange påminnelser om at de var på ferie, ferie og atter ferie. Til tross for det, manglet boka noe av den italienske atmosfæren.

Og retningen handlignen tok, ble noe rotete og jeg mistet interessen underveis mange ganger. Slutten var på en måte lat og skuffende. Å kalle dette horror, er ikke helt riktig. Det er mer humor med noen horrorelementer. Hvis du ikke har lest den ennå, fortvil ikke. Du går ikke glipp av noe.

Fra min blogg: I Bokhylla

Følelsesladet og morsom om demens

Det hørs ut som fornøyelig lesing, Esbjørn!

Det hørtes spennende ut, den må leses :)

RIP Dag Solstad, som døde samtidig som jeg leste boken

Noen fine høydepunkt gjennom de artige dialogene mellom Barbarotti og konen, men flere langdryge passasjer hvor det var for mye prat

Ja, det blir spennende å se hvordan denne filmatiseringen er, Piippokatta. Ellisif Wessel har jeg ikke hørt om, men jeg ser at det må ha vært en kvinne som utrettet mye. God lesing til deg!

Nå er det noen år siden jeg leste Gutten som elsket rådyr, men jeg ser at jeg ga den terningkast 6 - så gled deg til lesing av en bra krim :) Den kan sikkert leses uten å ha lest de andre først, men jeg ville kanskje anbefalt å lese de andre to først allikevel, for å få med seg den personlige historien til hovedpersonen. Jeg ga bok nr 1 terningkast 6, og bok nr 2 terningkast 5, så dette er en skikkelig bra serie etter mitt syn.

Astrid Lindgren kjenner vi, og jeg er sikker på at en biografi om henne er interessant lesing!

Morsomt med tema Irland, TanteMamie. Ser fram til å høre hva du synes om Portrett av en brud. Jeg har boka, men har ikke lest den foreløpig.

Hallo alle bokelskere, og god helg!

Her på østlandet ser det ut til å bli en riktig strålende vårhelg med sol og fine temperaturer. Så, i dag blir det helt sikkert mulighet for å kose seg med bok ute i sola.

Nå leser jeg Kulen som bommet, av Richard Osman. Det er den tredje boka i serien om Torsdagsmordklubben. Dette er lette, lune, muntre bøker med et godt krimplott. Faktisk, så er boka (bøkene?) filmatisert og kommer på Netflix. Her er det mange kjente skuespillere med: Helen Mirren, Pierce Brosnan og Ben Kingsley, så det blir spennende!

Boka til Kyrre Andreassen, Ikke mennesker jeg kan regne med, har jeg lagt bort. 150 sider inn i boka følte jeg at det var ren jobb å prøve å lese videre, ikke noe moro eller interessant.

Hva leser du?

Jeg ville lest de som serier :) De kan leses uavhengige av hverandre, da det er nye saker i hver bok. Men, hovedpersonenes historier kommer best fram hvis man leser kronologisk.

Trude Teige, Yrsa Sigurdsdotter Kristina Ohlsson og Sara Strømberg er veldig gode krimforfattere som jeg har lest flere bøker av det siste året.

Er ting som de ser ut som? ...

Kjenner man sine beste venner?
Mens alle andre tror at Sadie tok sitt eget liv, kjente Avery henne aller best og er sikker på at Sadie aldri ville ha gjort det. Hun er lei av Littleport og en viss rik familie. Hun vil vise dem sannheten. Men har hun rett, eller er hun bare besatt av sin døde venninne?

Lite spenning og stemning
Det er morsomt å lese om rike mennesker og deres såkalte drama, men ikke denne gang. Avery var bare sutrete og kjedelig hovedperson, og skrivestilen var temmelig flat. Det føltes ikke ut som en psykologisk thriller i det hele tatt.

Det fleste karakterene var tamme å lese om, og jeg ble ikke så godt kjent med selve stedet. Dette er min første bok av Megan Miranda, og det var som om hun ikke visste hvordan hun skulle skape atmosfære eller spenning. Et veldig skuffende førsteinntrykk.

En noe kortere bokanmeldelse enn til vanlig, men det er ikke mye mer å tilføye uten at det blir like gjentakende og kjedelig som boka ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Karl Ove Knausgård er også med i forfatterpanelet som har hatt en stemme i New York Times sin liste over det 21. århundrets 100 beste bøker:

Knausgård sine bøker på listen.

Komplett liste over de 100 beste bøkene på listen.