Bokelskere.no

Svanns kjærleik av Marcel Proust

«LIKET BLE FUNNET på en av årets korteste dager, de ikke-eksisterende, da solen har sviktet menneskene ved den nordlige polarsirkelen og knapt nok sender ut en antydning til lys. Det lå i et fundament til broen som fører over Piteälven opp mot Robotbasen, nakent og hodeløst.»

Det er lenge siden jeg har lest en bok av den svenske forfatteren Liza Marklund, og den eneste jeg har lest er en plass i solen utgitt i 2008. Jeg husker den som en god bok.

Boken jeg nå har lest, er Polarsirkelen, en bok i en serie på tre. Den ble utgitt i 2021 og på norsk samme år. Jeg likte boken. Den holder et godt driv uten å være hesblesende. Forlaget omtaler den slik:

«Fem tenåringsjenter i småbyen Stenträsk i Norrbotten møtes en gang i måneden for å diskutere litteratur. En av dem forsvinner sporløst sommeren 1980. Førti år senere blir hun funnet drept. Julen 2020 blir de fire kvinnene i boksirkelen, som de kalte Polarsirkelen, gjenforent for første gang etter venninnens forsvinning. Smertefulle hemmeligheter som har vært skjult i flere tiår, truer med å bli avslørt.»

Jentene er jevngamle og har drevet lesesirkelen siden de begynte i syvende klasse.

«Carina var den klart mest leselystne. Hun slukte bøker som andre spiste soll. Birgitta, hvis mor var lege i Piteå og faren sjef på Robotbasen, var den mest ambisiøse.
Susanne var med fordi Birgitta og Carina var med.
Agneta gikk med en forfatterdrøm i seg, noe som gjorde litteraturkunnskap til et logisk og begripelig valg.
Når det gjaldt Sofia, var målsettingen mer uklar. Hvorfor hun valgte litteratur i stedet for tegning, form og farge, ble de andre aldri helt kloke på. Den gjengse oppfatningen, som egentlig aldri ble uttalt, var at foreldrene hadde bestemt det for henne. Faren var som sagt kommunalråd i Stenträsk og dessuten vara i Socialdemokraternas mektigste indre krets — arbeidsutvalget.
Det var med andre ord fint å være med i lesesirkelen Polarsirkelen. Men da dette gikk opp for skolens øvrige elever, og de dessuten innså at de kunne få bedre karakterer ved å være med, sa sirkelmedlemmene klart ifra. Hvis andre ville studere litteraturkunnskap, fikk de starte en egen lesesirkel, ikke snylte på deres.
Slik begynte det, og slik fortsatte det.»

Jentene er i oppbruddsstemning, som unge mennesker er når det nærmer seg slutten av videregående skole.

«Med tiden skulle imidlertid glansen og glorien rundt lesesirkelens medlemmer bli mattere og fordampe. Ingen andre elever gjorde lenger krav på å få være med. Lærerne deres var nye, og de gamle hadde fått andre elever å la seg forundres av. Forskjellen jentene imellom ble tydeligere. Det kittet som barndom og isolat hadde føyd sammen, begynte å smuldre opp.
Da det nye tiåret, 1980-tallet, satte i gang, spikret de litteraturlisten for resten av året, akkurat som de hadde gjort tidligere år. To av medlemmene, Carina og Agneta, skulle imidlertid avslutte skolegangen til sommeren og eventuelt også flytte fra Stenträsk, noe som gjorde lesesirkelens fremtid uviss.
Der befant man seg nå, i en tid som uunngåelig innebar forandring.»

Neste bok i serien er Kallmyren. Håper jeg liker den like godt som Polarsirkelen.

Et varslet sammenbrudd.

Jula nærmer seg. Trettenårige Signe gleder seg og håper inderlig at foreldrene snakker rolig sammen. Det skjer ikke, og som lesere blir vi i stedet vitne til familiens sammenbrudd med en far som er formanende og voldelig. Likevel vil forfatteren ha det til at Signes sympati ligger hos faren, kanskje fordi han også virker snill og klok. Moren derimot har derimot en tendens til å trekke seg inn i sitt eget skall i likhet med den eldre broren. Ikke rart at Signe som 30-åring vil utdanne seg som psykolog, noe som likevel viser seg vanskelig.

I Ørstaviks nyere bøker skriver hun langt mer konsist og med større driv. Denne romanen virker dvelende i forhold, men omfatter både troverdige karakterer og gode beskrivelser av livet og landskapet i Finnmark vinter og sommer.

Dette er den 4. boka om Vanessa Frank. Jeg har lest de tre foregående bøkene, og likte dem godt (terningkast 5). Denne boka kommer muligens ikke like høyt opp. Boka gir et veldig godt inntrykk av «svenske tilstander», og har mange fakta i denne forbindelse. Jeg synes imidlertid at boka ble for faktadrevet, og jeg synes det skinner igjennom at forfatteren ønsker å lære oss mer om denne verdenen enn det å skrive en krim. Det blir en svak firer fra meg.

Jeg har lest 8 av bøkene på lista:

Mi briljante venninne, Elena Ferrante
Never let me go, Kazuo Ishiguro
Americanah, Chimamanda Ngozi Adichie
Småting som dette, Claire Keegan
Vegetarianeren, Han Kang
Olive Kitteridge, Elizabeth Strout
Historia om det tapte barnet, Elena Ferrante
Om skjønnhet, Zadie Smith

Mitt forslag denne gangen er et bind i Marcel Proust: På sporet av den tapte tid. Det vil si det som vanligvis regnes som bind 2 om Swanns kjærlighet. Det utgis ofte separat, seinest i fjor i en nynorskutgave på Skald forlag med tittelen Swanns kjærleik. Den nye oversettelsen av Margunn Vikingstad er blitt godt mottatt. Fra før finnes også bokmålsutgaven ved Anne-Lisa Amadou utgitt første gang 1963. På sitt vis er Proust et direkte motstykke til Céline som vi har lest tidligere i lesesirkelen vår.

Denne helgen leser jeg Kokain, av Pascal Engman. Det er hans 4. bok om Vanessa Frank. Jeg har lest de tre foregående bøkene, og likte dem godt (terningkast 5). Denne boka kommer muligens ikke like høyt opp. Boka gir et veldig godt inntrykk av «svenske tilstander», og har mange fakta i denne forbindelse. For min del er den så langt (2/3 inn i boka) for faktadrevet, og jeg synes det skinner igjennom at forfatteren ønsker å lære oss om mye om denne verdenen mer enn det å skrive en krim.

Populærmusikk fra Vittula er en av mine favoritter :)

Fin roman om alderdom, sorg og savn, skrevet på en morsom og underholdende måte

Bøker lest blant de 100 beste dette århundrede.

Listen omfatter titlene jeg har lest fra New York Times nye liste over «beste bøker» siden 2000 med lenke til omtalen min her på bokelskere.no — om den finnes.

The Corrections av Jonathan Franzen. Norsk utgave: Korrigeringer.

Austerlitz av W.G. Sebald. Norsk utgave med samme tittel.

The Year of Magical Thinking av Joan Didion. Norsk utgave: De magiske tankers år.

Hateship, Frienship, Courtship, Loveship, Marriage av Alice Munro. Norsk utgave: Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap.

Atonement av Ian McEwan. Norsk utgave: Om forlatelse.

H is for Hawk av Helen Macdonald. Norsk utgave: H for hauk.

Trust av Hernan Diaz. Norsk utgave: Tillit.

Nickel and Dimed av Barbara Ehrenreich. Norsk utgave: Kjøpt og underbetalt.

The Plot Against America av Philip Roth. Norsk utgave: Konspirasjonen mot Amerika.

Far from the Tree av Andrew Solomon. Norsk utgave: Langt fra stammen.

The New Jim Crow av Michelle Alexander

Olive Kitteridge av Elisabeth Strout. Norsk utgave med samme tittel.

The Human Stain av Philip Roth. Norsk utgave: Menneskemerket.

Gode refleksjoner rundt språkbruken vår, og hvilken oppmerksomhet vi leser og lever med

Mitt forslag er å lese Jane Eyre av Charlotte Brontë, også en klassiker som er verd å få med seg. Romanen skildrer en foreldreløs kvinnes oppvekst og voksenliv. Et hovedtema i romanen er egen selvstendighet, uavhengig av ekteskap, religion og omgivelsenes vurderinger. Romanen har et tydelig preg av gotisk fiksjon, men er også et steg i retning av realismen og viktoriatidens litteratur.

Da håper jeg alle har hatt en fin sommer, og at dere har lyst til å starte opp igjen med felleslesing.
Det er tid for å komme med forslag til ny bok. Denne gangen skal vi lese:
Eldre verdenslitteratur (Ev), utgitt før 2000.

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge bok
(Det kommer en valgtråd etter forslagsfristens utløp), men alle kan delta i diskusjonen under felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.

Ny lesere er velkommen med i Lesesirkelen her på Bokelskere.

Forslagsfrist:
torsdag 8.august 2024 kl 18:00

Ny tråd: Forslag til ny bok i lesesirkelen 2024

«Jeg har vært politiker for Rødt, forfatter, journalist i Klassekampen og realitykjendis. Kort sagt: I det meste her i livet har jeg prøvd å etterligne Jon Michelet. Hvorvidt det har lyktes, det får andre bedømme. Men for meg har det alltid vært et mål å nå ut breiere enn til den faste gruppen av studiesirkelveteraner på venstresiden. Da finnes det få forbilder som er bedre enn Jon Michelet. Mens andre av venstresidens forfattere, politikere og kjendiser har holdt seg for nesen og prøvd sitt beste for å unngå folket, var Jon villig til å få møkk under negla dersom han trodde det var nødvendig i kampen for en bedre verden. Alt han har gjort har ikke vært like lurt. Men jeg tror de fleste vil berømme forsøket.»

Sitatet over er fra innledningen til biografien Mímir Kristjánsson har skrevet om Jon Michelet. Etter å ha lest biografien er jeg i tvil om forfatteren noen gang kommer til å lykkes å etterligne Jon Michelet. Fra Store norske leksikon;

«Jon Michelet var en norsk forfatter, særlig kjent for krimserien om Thygesen, som ga ham Rivertonprisen to ganger, og sjømannsserien En sjøens helt, som ble en stor suksess. Han var også forlagsmann, journalist, politiker (RV) og redaktør i Klassekampen.»

Jeg tar vel ikke for hardt i når jeg skriver at Jon Michelet tidvis var en rabulist (politisk oppvigler, bråkmaker eller uroelement). Der er ikke Mímir Kristjánssoni selv om han er en uredd politiker. For selv om Jon Michelet hadde mange oppturer i livet, var det nok av nedturer. Og de fleste kunne han skylde seg selv for. Samtidig vokste Jon Michelet, som ble født i 1944, opp og var ungdom i en tid som var veldig forskjellig fra tida vi lever i.

Uansett, jeg likte biografien. Den forteller om en del av norsk historie jeg ikke er så kjent med. Innimellom har jeg skratter høylytt over alt det Jon Michelet viklet seg inn i. Og over AKP (m-l). Det er mye som er komisk med dagens øyne. Samtidig er Jon Michelets nedturer trist å lese om. Jeg gruet meg til slutten. Jon Michelet vokste opp på Larkollen og flyttet tilbake til Larkollen før jeg flyttet hit. Det ble skrevet mye om han i den lokale avisa de siste årene han levde. Det er trist å kjøre forbi huset han bodde i og vite at mennesket med så mye energi og mot ikke lever lenger.

Et satirisk blikk på Hollywood.
Hovedpersonen Myra Breckinridge ankommer Hollywood med ambisjoner om å sikre seg makt og penger. Vidal bruker anledningen til å harselere over filmindustrien, men tar først og fremst et oppgjør med tradisjonelle oppfatninger om kjønn og seksualitet. Vidal gir et artig tidsbilde fra 1960-tallet der TV er i ferd med å slå ut den klassiske filmen mens ungdommen fortsatt satser alt på å bli stjerner. Romanen fra 1968 er både vittig og til tider krass. Den har også en del poenger som fortsatt virker aktuelle.

Detaljrik og absolutt lærerik