Bokelskere.no

Hold føttene plantet på jordens friske teppe, men løft din sjel til universets vinduer.

Det finnes enkelte områder der man aldri kan stille klokken tilbake.

Jeg prøver bare å forklare at det kommer noen øyeblikk i livet da det er umulig å forsette å følge den veien man går på, og da må man krysse en bro for å komme over på en annen vei.

Hva ville vi mennesker være uten håp?

Alle har sine styrker og svakheter , og det eneste vi kan gjøre, er å akseptere dem slik som de er.

Det er alltid balanse i livet - selv når det er ondskap overalt rundt deg, vil det skje gode og vakre ting som opprettholder den naturlige harmonien.

Man velger uansett hva man gjør. Å ikke gjøre noe i det hele tatt er også å gjøre noe. Livet er en konstant framoverbevegelse gjennom en uendelig mengde veiskiller der man må ta den ene eller andre retningen.

når noe i hjertet løsner
selv om det
kan være vondt
betyr det jo
at det endelig
er plass til
noe nytt
litt som når
et barn
mistet en tann
selv om det blør litt
er de alltid
så spente
mens de venter på
at en ny skal vokse ut

du rotet det sånn til at det ble riktig.

Credimi, Kajan, odiare insieme unisce di più che amare insieme.

Una piccola valigia in mano, un cuore piccolo nel petto, un piccolo sasso al posto dello stomaco e gli occhi grandi come il mondo che aveva davanti.

I hennes øyne fantes det to kategorier mennesker, uansett hvor de kom fra. Det var gode og onde mennesker. Ingen nasjon var bare ond eller bare god. Drittsekker og kjernekarer - man fant dem i alle land.

Kajan aveva mani di vento e i tasti divennero vele; navigava nel mare della sua giovane vita.

La guerra nasce prima nella mente di pochi, poi in quella di molti, poi dalle menti passa alle mani e alle gambe e da lì si sposta negli occhi. E poi, anche quando finisce, negli occhi rimane.

Når din egen verden kjennes dyster og grå, er bøker portaler som kan føre deg hvor som helst. Du kan gjemme deg i boksidene, bli værende der, få trøst og beskyttelse. Og det beste? uansett om du er syv eller sekstisyv, er en bok som en gammel venn som venter på deg med åpne armer.

Og verden sørger bare over det den kjenner, og aner ikke hva den hadde mistet med denne knøttlille øya, skjønt Jordens kulerunde form hadde gitt denne tapte flekken like mye lov til å være dens navle, selv om det ikke var et solid tauverk av handel og krig som bandt den til verden, men en drøm spunnet av et mye tynnere garn.

Om et barn finner en bok som vekker leselysten, vil jo det bare føre til at hun blir mer åpen for å ville oppleve det samme igjen, i alle andre slags fortellinger.

It's like that, sometimes, you know; you wait and wait and wait - because you're frightened, becasue you've always waited - and then, one day, the wait is over. In that moment, you forget what it was to wait, This state that you'd lived in for sometimes years is gone, and so is your memory of it. All you have at the end is loss.

Jeg kommer aldri til å glemme den dagen tante Mandolina fortalte Alba at livet ikke er ment å skulle gi oss det vi vil ha. At vi ikke bestandig kan få alt vi peker på. Det er bare ikke mulig. Jo eldre jeg blir, desto mer visdom finner jeg i de ordene. Livet handler om å lære, ikke sant? sånn må det være. Hvorfor skulle vi ellers være her, om det ikke var for å vokse på en eller annen måte. Hvis livet hadde gitt oss alt vi ønsket oss, hvis vi hadde vært lykkelige hele tiden, hadde vi ikke hatt noen mulighet for vekst. Vi hadde vært noen egoistiske skapninger som bare tenkte på oss selv og vårt eget beste. Lidelse gjør at vi må gå dypere. Det gjør oss mer medfølende. At vi bedre kan forstå andre menneskers smerte. Det gjør oss snillere.

Gud er kjærliighet, og kjærligheten bor i alt som er vakkert. Jeg tror likevel gud er feil ord. Jeg tenker meg det mer som en gudommelig kraft som vi alle er en del av. Hver og en av oss. Uavhengig av rase eller religiøs tro. Vi er alle en del av noe mye større enn oss selv, og likevel ser vi oss selv som seperate,annerledes,isolert og alene. Me vi er ikke alene. Sjelen vår er en gnist av noe gudommelig.