Bokelskere.no

He-he ... Denne boka er en MÅ-lese-bok!

Jeg føler med deg! Denne boka fortjener å bli lest! ;-D

Da er vi to! Har også innkjøpstopp for tiden, men innvilger unntak på unntak ... Jeg gleder meg til å høre hva du synes om boka! ;-D

Tro du meg: den kommer - før du vet ordet av det - til å snike seg foran de fleste bøker du egentlig hadde tenkt å lese først! ;-)

Hvis du ønsker å lese en kjempeseriøs, men utrolig morsom bok, kan jeg anbefale brennaktuelle "Frihet" av Jonathan Franzen! ;-D

I romanen "Frihet" introduseres vi for ekteparet Berglund, som en gang var svært, svært lykkelige småbarnsforeldre og faktisk et idealektepar i Barrier Street. Idet barna er blitt store og så smått er i ferd med å forlate redet, slår imidlertid idyllen sprekker. Den tidligere så perfekte husmoren og gledessprederen Patty er umerkelig blitt en sur gneldrekjerring, mens mannen hennes Walter mer og mer går opp i jobben og vender oppmerksomheten sin andre steder enn i hjemmet. Han som en gang forgudet sin kvinne med stor K og kunne ha båret henne til månen om det var dét Patty hadde ønsket ... Og barna? De er langt på vei skuff på skuff ... toppet av tenåringssønnen Joeys opprør da han flytter inn hos de mest håpløse naboene i hele gata fordi moren ikke klarer å like kjæresten hans Connie ... Skjønt Joey har vært i opposisjon til foreldrene sine fra han kunne snakke, der han konstant har utfordret deres autoritet - for ikke å si mangel på sådan.

I bakgrunnen "truer" Walters barndomskamerat Richard, rockesangeren og drittsekken som aldri har blitt såkalt voksen og ansvarlig, men som nedlegger damer for fote. Hva har han som f.eks. Walter ikke har? Og Patty som en gang var betatt av ham, men som endte med å velge Walter, har egentlig aldri glemt Richards dyriske og hensynsløse tiltrekningskraft ...

Så hva gikk egentlig galt for familien Berglund? Ble det for mye frihet? Klarte ikke foreldrene å sette seg i respekt overfor barna? Og hvordan endte glade og kvitrende Patty opp som en bitende og besk kvinne? Som begynner å drikke for å holde ut sitt eget liv? Og som synker dypere og dypere ned i depresjonen ...

Denne romanen har blitt omtalt både som et mesterverk og en moderne klassiker, og jeg kan for egen del bekrefte at jeg synes romanen fortjener akkurat så store ovasjoner!

For det første er språket helt i ypperste klasse! Og jeg må virkelig berømme oversetterens jobb! Jeg tror ikke noe særlig kan ha gått til spille når romanen har blitt oversatt til norsk.

For det andre er personskildringene fantastiske! Noen ganger kan man selvsagt spørre seg selv hvem som eier sannheten om andre mennesker. Så også her. Når forfatteren lar naboer og bekjente beskrive ekteparet gjennom sine sympatier og antipatier, er dette noen ganger treffende og andre ganger åpenbart urettferdige - særlig når deres motiver og dårlige agendaer skinner så tydelig gjennom. For det er ikke til å stikke under en stol at enkelte synes det er meget tilfredsstillende å se at alt likevel ikke var så perfekt som de trodde. Enkelte ganger holdt jeg rett og slett på å le meg fillete av personskildringene som truet med å vippe over i det parodiske, for ikke å si ondskapsfulle - uten at dette noen gang gikk på bekostning av det mesterlige ved romanen. Kanskje var det vrengebildet av det moderne menneskets bunnløse egoisme som gjorde størst inntrykk? Nettopp fordi forfatteren skildrer dette så presist og så til de grader tatt på kornet? Bitende ironisk så det holder!

Sist men ikke minst vil jeg fremheve dramaturgien i historien. Forfatteren benytter flere fortellerstemmer. I et kapittel er det Patty som forteller, i et annet er det Walter som får komme til orde. Så får vi Richards historie og deretter Joeys. Og slik veksler det gjennom hele boka. Dermed belyses de samme hendelsene gjerne fra flere ulike perspektiver. Mens hver av personene dyrker sin egen fortreffelighet og sitt krav på den eneste sannhet - som er så totalt annerledes sett fra de andres perspektiver at bare dét er fascinerende i seg selv. Samtidig er bl.a. 11. september, invasjonen av Irak, finanskrisen og Obamas inntreden i det politiske liv, et bakteppe for det som skjer. Alt er veldig gjenkjennelig også sett med europeiske øyne. Forfatteren gir en stemme til de mer kritiske røstene i USA i forhold til politikernes bedrag av folket - toppet av amerikanernes påstander om at det faktisk fantes kjemiske våpen i Irak, for derigjennom å skaffe seg legitimitet til å kunne invadere landet for deretter å sikre seg tilgangen til oljen. Sånn sett er dette en roman som bare er nødt til å gå rett hjem blant europeiske lesere!

Intet mindre enn terningkast seks fra meg! Og det gir jeg selv om romanen i små-små glimt har en og annen svakhet, hvor trøkket og drivet i boka opphører noe, men for så å ta seg voldsomt opp igjen.

Jeg har herved funnet meg en ny yndlingsforfatter som jeg har intensjoner om å lese absolutt alt av!

Jeg har heller ikke problemer med å konsentrere meg om en lydbok, men noen har åpenbart det. Derfor har jeg tenkt at det mest sannsynlig krever trening å holde oppmerksomheten rundt handlingen i boka. ;-)

Det er godt! ;-) For mitt innlegg var en reaksjon på at du uttrykte at man ikke kan anmelde en lydbok. Og det kunne jeg ikke la stå usagt! He-he ...

Jeg tror vel at hele poenget må være at man er tydelig på hva som er hva. HVA er det man anmelder? For en som elsker lydbøker, vil en god eller dårlig omtale av en lydbok gjøre at man dernest ser etter noe som kan indikere at man kanskje heller burde lese boka "på ordentlig".

Lydbøker ER for øvrig en fantastisk oppfinnelse som det ikke bare er folk med dårlig syn som kan ha glede av. ;-) Men her som ellers passer det ikke for alle. Å høre på en lydbok krever trening i konsentrasjon. Jeg ser på noen av innleggene her at det er særlig dette enkelte synes kan være litt vanskelig.

"Den som har en hage og en boksamling mangler intet."

Cicero

Ditt innlegg tilsluttes! Og når du spesielt trekker frem Erlend Loes egne opplesninger, så kunne jeg virkelig ikke vært mer enig! Et annet ypperlig eksempel er Tore Renbergs opplesning av sin egen bok "Farmor har kabel-TV/Videogutten"!

Jeg kan faktisk ikke huske å ha sett noen lydbokanmeldelser fra "offentlige" bokanmeldere, for å være helt ærlig ... Det er "alltid" papirutgaven som anmeldes. Men kanskje Hilde mener bokomtaler/anmeldelser/anbefalinger her på Bokelskere?

Nettopp! En anmeldelse sier jo vanligvis ikke så veldig mye mer enn hva aktuelle anmelder måtte mene/ikke mene, og uansett hvor mye man foregir seg å være objektiv, vil en anmeldelse farges av vedkommendes eget syn. Sånn sett kan ikke jeg se at det skulle være noen forskjell på en anmeldelse av en lydbok eller en papirutgave-bok. Og det pleier da å fremgå om det er en lydbok eller papirutgaven som anmeldes - gjør det ikke?

Jeg er faktisk ikke helt enig. Jeg mener at man absolutt kan anmelde en lydbok! Idet øyeblikket man anmelder en lydbok, er det jo nettopp det man gjør: anmelder en LYDBOK. Hva er galt med det? Selvsagt kan en oppleser både prestere mer enn hva som ligger i papirutgaven av boka (så fint for forfatteren OG leseren, tenker jeg), og også mindre (det er verre ... urettferdig for forfatteren også). I en anmeldelse av en lydbok kan man lese så mangt mellom linjene. Jeg tror at de fleste lesere som veksler mellom lydbøker og "ordentlige" bøker, er veldig klar over at en dårlig oppleser ikke nødvendigvis bør avskrekke en fra å prøve seg på papirutgaven. Og mange bøker som kanskje oppleves litt tunge å lese selv, kan også bli mer tilgjengelig som lydbøker. Jeg sier fremdeles ja takk, begge deler - og så er jeg veldig obs på hva jeg velger i hvert enkelt tilfelle! ;-)

Du har ikke gått glipp av noe som helst! Gi helelr pengene til et godt formål enn å kaste dem bort på denne boka!

Det er verdt et forsøk! Nå for tiden hører jeg ikke så mye på lydbøker som tidligere. "Prisen" jeg betaler for dette er at jeg nå kanskje får lest 4-6 bøker pr. måned, mens jeg med flere lydbøker fort kunne komme opp i 10-12 bøker pr. måned. Jeg savner å få lest mer! Samtidig er høsten en så krevende periode for meg jobbmessig at jeg trenger å høre tankene mine innimellom også. ;-)Dette kommer garantert til å ta seg opp igjen!

For meg er lydbøker og "ordentlige" bøker helt likestilt. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at noen bøker egner seg bedre som lydbøker enn andre, og at det definitivt er noen bøker jeg absolutt foretrekker "å lese selv". Kanskje går det et slags skille for meg mellom de store klassikerne og bøker som mer er ment å skulle underholde (krim, bestselgere etc.), men samtidig går det ikke an å generalisere. F.eks. har jeg hørt meg gjennom store deler av Hamsuns bøker, og disse har jevnt over vært fantastiske som lydbøker - vel og merke når det er Nils Johnson som leser. Jeg prøvde meg med en annen oppleser på August-triologien, men gode gud - det var en lidelse! Så oppleseren har mye å si!

Noen ganger kan en virkelig god oppleser kamuflere en boks manglende litterære kvaliteter. Det har i alle fall jeg opplevd med noe av den underholdningslitteraturen som har kommet på markedet i de senere år. En god oppleser kan nemlig løfte en bok betydelig - og tilsvarende kan en dårlig oppleser maltraktere den fullstendig. Og en sjelden gang har jeg opplevd at en god oppleser ikke hjelper i det hele tatt, fordi boka er og blir elendig uansett.

Et eksempel på en bok jeg tror det var en fordel å høre som lydbok, er Erlend Loes "Fakta om Finland". Veldig morsomt opplest i et heseblesende tempo! Jeg tror ikke jeg hadde klart å lese denne boka selv, fordi Loe bryter omtrent alle de grammatiske regler jeg kjenner. ;-)Det slapp jeg imidlertid å forholde meg til da jeg hørte boka.

Når man sitter med en bok i fanget, har man selvsagt flere muligheter til å stoppe opp og dvele ved enkelte setninger og avsnitt. Samtidig er det ikke noe problem over hode å "spole tilbake" i en lydbok og høre noe om igjen.

Gjenlesing av gode bøker ved hjelp av lydbøker er noe jeg for øvrig vil anbefale! Det tilfører gjerne en bok man har et spesielt forhold til fra før av, noe nytt. For øvrig er det jo mulig å gjøre flere ting på en gang når man hører på lydbøker, og det er denne dimmensjonen jeg synes er så topp med lydbøker! Jeg sier uansett ja takk, begge deler mht. lydbøker og "ordentlige" bøker!

Hva med "Breakfast at Tiffany´s" av Truman Capote? Eller kanskje du har lest den? Ser nemlig at profilbildet ditt er av Audrey Hepburn fra filmen. ;-) Boka er utrolig bra skrevet!