Bokelskere.no

I "The book of negroes" møter vi 11 år gamle Aminata som bor med sin mor og far i en liten, fredelig landsby i Afrikas indre rundt år 1750. SÅ blir livet hennes brutalt snudd på hodet da moren blir drept, og Aminata blir kidnappet og tvunget til å marsjere mot kysten. Der blir hun solgt som slave og reiser over Atlanterhavet, til USA, med et slaveskip. Vi følger Aminata gjennom hele livet, i hennes fortvilende fangenskap, hennes kjærlighet og barn som blir tatt fra henne og hennes inderlige drøm om å bli fri og komme hjem til Afrika.

Boken er godt skrevet og forteller en viktig historie. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese den igjen fordi fortellingen er på mange måter veldig tragisk, men den er absolutt verdt å ha lest! Oppi all elendigheten greier Aminata (nesten) hele tiden å holde motet oppe og utnytte de mulighetene som byr seg på beste vis.

Boken er en skremmende reise i et av menneskehetens histories svarte kapitler.

En virkelig vakker bok ja.

Det var den artikkelen, som fikk meg til å kjøpe boka. Ett veldig viktig tema og en liten tankevekker på ens eget liv og ens naboer. Ta vare på hverandre!

Veldig enig med Randi A. Historien var egentlig veldig spennende, men ble ikke spesielt godt fortalt. Jeg leste denne på Kreta og besøkte øya Spinalonga dager etter at jeg hadde lest den ferdig, det var ganske spesielt. :)

Veldig spennende, mørk og dyster. Inneholder et snev av overtro, men man vet ikke helt om det er reelt. Jeg storkoste meg med boka, og forfatteren klarer å formidle. kulde, sult og redsler på en måte som gjør at man nesten føler at man er der selv.

Boka har noe så spesielt som fem fortellere, som alle "skriver" i førsteperson. Jeg trodde det skulle bli forvirrende, men det fungere faktisk veldig fint, og man kommer ordentlig under huden på personene. Forfatteren har også en egen evne til å ikke fortelle ting, slik at man får seg noen overraskelser underveis, bare fordi man hadde forestilt seg noe selv.

Liker du historiske bøker med innslag av grøss vil jeg anbefale denne.

Jeg er i den fiktive landsbyen Ulewic i England. Året er 1322, årets avling har slått feil og landsbyen er rammet av flom og uvær.

Boka er The Owl Killers av Karen Maitland

Takk for svar! Jeg blir ikke lei meg av flere bøker, ihvertfall!

Trilogi? Har lest mye om forfatteren og boka (mest fordi jeg leter etter nytt om filmen...) men har ikke sett det før. Kan du fortelle mer?

Det ser ikke ut til at den er tilgjengelig hos nettbutikkene, men den dukker opp hos en del biblioteker i søk. Kanskje ditt lokale bibliotek kan skaffe den for deg?

Anne B. Ragde har en fin og spennende serie som består av bøkene Blodsporet, Strupetaket, Hundegalskap og Valpefabrikken.

Herlig bok om en katt som forteller sin livshistorie.

Silkesvarten (Black Beauty) er jo en klassiker i denne sjangeren. :)

Husker jeg hadde en bok om en katt som fortalte om seg og sitt liv, som jeg var veldig glad i. Husker ikke tittel eller forfatter, men skal lete litt. Det var ikke Sølvfaks av Gabriel Scott, den passer vel forøvrig også til beskrivelsen.

Fant den Den heter Bustehale (stray på engelsk) og er skrevet av A.N. Wilson. Herlig bok!

En fantastisk røverhistorie!

"Shantaram" er en aldeles fantastisk bok. Den er delvis selvbiografisk, men ikke bare det. Vi møter Lin, som har rømt fra et australsk fengsel og flykter til Bombay i India. Vi opplever hans fascinasjon for byen, landet og menneskene og blir med ham først som turist, etterhvert som doktor i slummen, i indisk fengsel, som doplanger og passforfalskner og etterhvert i krig i Afghanistan. "Shantaram" er en bok det er omtrent umulig å legge fra seg, menneskene er levende beskrevet og handlingen tar stadig en ny vending. Jeg vil anbefale "Shantaram" til alle som synes at bøker i mursteinformat er av det gode, da de tar lenger tid å lese.

Har du lest bøkene til Johan Theorin; Skumringstimen og Nattefokk? Krim med spøkelsesinnslag, skummelt nok til at jeg ikke fikk sove da jeg hørte dem på lydbok.

Nok en bok jeg hadde store forhåpninger til, men dette var bare dårlig oversatt makkverk. Muligens hadde jeg likt den bedre på originalspråket, men skjulte, amerikanske collegetradisjoner og -systemer kombinert med dårlig oversettelse førte til at jeg ser på denne boka som et skikkelig makkverk.

Tittelen henspeiler på "The rule of four", oversatt inni boka som "firerregelen". Ikke "Den fjerde regelen". Det finnes ingen fjerde regel i hele boka...

Jeg hadde store forhåpninger om denne, men den var bare kjedelig, tung og usammenhengende. Tror jeg leste drøyt 200 sider, men fant ut at når jeg ikke leste fordi jeg grudde meg til å slite med boka var det like greit å bli kvitt den. Ga den til min søster, men tror ikke hun leste den ferdig heller...

Ja, for det var ingenting "galt" å sette fingeren på med boka, bare en følelse av "dette har jeg jo lest før.

Jeg tror min første egenleste bok var den første boka om Bobseybarna. Da var jeg seks år, og den ble lest på en biltur Oslo-Gøteborg. Antakelig har jeg lest billedbøker og mindre bøker før det, men det er denne jeg husker.