Jepp! Nå nærmer vi oss. :)
Introduksjon av nye medier betyr egentlig bare større mangfold og flere måter å oppleve kultur på. E-boka og lesebrettene stiller selvfølgelig krav til bokhandlere og forlag om å tenke nytt, på samme måte som hele musikkbransjen har vært nødt til å være kreative i forhold til distribusjon av musikk.
Herr Falsk driver etter min mening krisemaksimering, samtidig som han rir en hest som har vært pisket rundt i manesjen i mange måneder allerede av forståsegpåere innen media-, kultur- og bokbransje.
For vi kommer til å fortsette å lese bøker på papir, på nett og på lesebrett. Akkurat slik vi fortsetter å kjøpe musikk på nett, via mobiltelefon, men også på CD og til og med på vinyl.
Dessverre, feil svar, og jeg tenker så det knaker her for å finne ut svaret på spørsmålet ditt. :)
Artig perspektiv på et lesende liv. Her er mitt, i korte trekk, etter trender og forfattere, ikke etter enkeltbøker:
Moberg-perioden (12-14)
Ibsen-perioden (14-16)
MacLean-perioden (16-18)
Alt-etende-perioden (18-30)
Grisham-perioden (30-35)
Krim-perioden (35-45)
Nyere-norsk-perioden (45-50)
Bergljot Hobæk Haff. (Artig tiltak!)
Hvilken roman begynner slik: "Jeg falt i Paris. Rett foran øynene på mine forleggere og oversettere, ikke bare fra Europa, USA og Sør-Amerika, men også fra Australia, New Zealand og Japan, for ikke å glemme journalistene som selvfølgelig var til stede denne kvelden, falt jeg altså fra scenen i det ærverdige auditorium 2, på den store bokmessen i Paris, 4. mars, 2005, klokken 19.03."
Utfra de eksemplene som er gjengitt i Aftenbladets nettavis, ser det ut som rent plagiat. Det virker litt klønete. Hvis Hjort i stedet hadde skrevet om tilsvarende situasjoner, men brukt sine egne ord og latt sin person ha Sebald sin roman på nattbordet, så hadde det hele vært mer elegant og langt utenfor brudd på åndsverksloven. Skal bli spennende å høre om forlaget uttaler seg.
Jeg digger at du sier du elsker henne, for sånn har jeg det også med litteraturen, rett som det er forelsker jeg meg regelrett i folk som ikke finnes men finnes likevel, der inne i boksidene, og inne i oss, og Ree er det umulig å ikke bli forelska i! Nå har jeg plukket opp en ny Woodrell-bok her, som kjæresten min ga meg til jul, en novellesamling som heter "The Outlaw Album", og jeg vi må nok skjønne at vi har en stor forfatter blant oss. Det er klart, som du peker på, at han har en McCarthy i magen sin, og Winter´s Bone står nok også i en slags hjertelig gjeld til Charles Portis gamle mesterverk "True Grit", men banjoen Woodrell spiller på, den klinger som ingen annens, som en kritiker allerede har sagt om ham. Alt vel fra Stavanger!
Jørgen: Du får et fantastisk 2012. Når Årets Mann skal kåres, sånn borti desember, da er det du som står der og skinner, for du har hatt et spinnvilt år med vår engstelige franskmann. Gratulerer med det friskeste forsettet!
Kopirettigheter vil som regel alltid være forbeholdt forfatter eller forlag. Brudd på disse rettighetene er og blir et overtramp. Noe annet er det om man siterer en forfatter og oppgir sin kilde. Inspirasjon eller intertekstualitet har ingen ting med kopiering å gjøre.
Puh! og Puh! Endelig og dessverre ferdig! Her var det mye å bryne seg på. Men selv om jeg bare fant brøkdeler av alt som var å finne, var det mer enn bryet verd. Dette er mer enn ei bøk. Mer enn bøker. En skattejakt. En studie. Og jeg må innrømme at jeg har langt, langt igjen..
"De beste bøkene kommer i pocket"
Dette er en av slagordene til en av landets største bokhandelkjeder. Det er skremmende hvor feil dette utsagnet er. Det er nemlig ingen sammenheng mellom kvalitet og det at bok tar steget fra den innbundne utgaven til den mer prisvennlige og håndterbare utgaven; pocket. Det som bestemmer at en bok blir valgt ut til å være pocketbok er rett og slett hvor mye den har solgt som innbundet. Det at en forfatter får en bok utgitt i pocket har mye å si for at forfatteren når ut til flere. Det er flere eksempler på at bøker som holder en svært god kvalitet, som har fått gode kritikker blant litteraturanmelder og som solgte greit, havner i kategorien: den solgte greit, men det holder ikke til at man skal investere i en pocketutgave.
Etter den nye bokavtalen er en boks liv blitt begrenset til cirka et år. En bok er utgitt i 2011 får frigitt utsalgsprisen sin fra og med 1. mai 2012. Denne regelen begrenser holdbarhetsdatoen for litteratur. Bokhandlere flest er svært bevisste på å ha en fersk bok inne. En bok som ikke har solgt i løpet av et halvt år tid er en såkalt "hyllevarmer". En hyllevarmer er rent tap for butikken. Tapet er mindre hvis boka er heftet i forhold til en innbundet utgave. Bokhandlerkjedene forsøker så godt de kan å begrense "hyllevarmere". Dermed blir også utvalget og mangfoldet begrenset. Kunden får mindre å velge i og mindre å oppdage. Er ikke noe av gleden med å gå i en bokhandel det å snuse rundt i hyllene for å tilfeldigvis oppdage en godbit man lenge har tenkt på å kjøpe? Er ikke gleden av det å handle i en bokhandel det å bli anbefalt litteratur som du ikke bare finner på bestselgerlistene? Jeg mener at man tjener på å ha en bok i butikken, det er nemlig vanskelig å kjøpe en bok som ikke står i bokhandlerhylla.
Graver dermed bokhandlerkjedene sin egen grav? Det er jo fullt mulig å bestille boka, men da lønner det seg å bestille den via nettet. Flere nettbokhandlere har gode avtaler med forlag om salg av restopplag av kvalitetslitteratur. Veien å gå for salg av bøker er vel nettopp via nettet? Det er ingen tvil om at bokhandelkjedene vil tape terreng til e-boka. Mer om dette i en senere artikkel.
Vi rundet 15.000 registrerte medlemmer på bokelskere.no i 2011. Disse har nå over 1.500.000 bøker i boksamlingene våre.
Bokelskere.no hadde besøk av 511.336 unike brukere i 2011, ifølge google analytics. Disse sto for 8.975.315 sidevisninger.
Ikke verst!
Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.
Jeg vil bare takke for alle gode meningsutvekslinger i året som gikk, og for mange gode lesetips. Leseåret ville ikke vært det samme uten dere, mine nye bokvenner. Så ønsker jeg alle et godt 2012 med minst like mange gode litterære opplevelser.
Jeg leser gamle og nye aviser. Ellers tyvtitter jeg i bøker som de minste fikk til jul: Den store boken om Knerten og juleheftet Elias og kong vinter.
Ha en fin nyttårslesehelg og et godt nytt leseår!
Artig å lese nedover i denne tråden hvordan folk opplever bøker forskjellig.
Jeg slukte alt fra og med Flaggermusmannen til Marekors. Leste bøkene i det de kom ut. Fulgte Harry med sug i magen. Så kom Frelseren. Den ble en nedtur for meg. Jeg opplevde den som konstruert og forutsigbar. Kanskje jeg rett og slett ble litt lei av både Nesbø og Harry Hole.
Flere år senere tok jeg fatt på snømenn og gjenferd og koste meg faktisk med Nesbø igjen. Men jeg er ikke blodfan. Jeg liker nok Nesbø bedre på scenen med mikrofon i hånden enn mellom to permer.
Jens Munk av Thorkild Hansen kan regnes som en nordisk lærebok innenfor denne sjangeren.
Ellers anbefaler jeg også Himmelstormeren. Cecilie Enger leser godt i lydbokversjonen.
This is the weird aftermath, when it is not exactly over, and yet you have given it up. You go back and forth in your head, often, about giving it up. It’s hard to understand, when you are sitting there in your chair, having breakfast or whatever, that giving it up is stronger than holding on, that “letting yourself go” could mean you have succeeded rather than failed. You eat your goddamn Cheerios and bicker with the bitch in your head that keeps telling you you’re fat and weak: Shut up, you say, I’m busy, leave me alone. When she leaves you alone, there’s a silence and a solitude that will take some getting used to. You will miss her sometimes…There is, in the end, the letting go.
Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig lyst til å lese boken i begynnelsen, og det måtte litt tvang til før jeg faktisk begynte. Men etter at jeg først hadde begynt å lese, hadde det plutselig gått nesten to timer og jeg var kommet på side 196, og det føltes knapt som om tjue minutter hadde gått. Jeg merker hvordan jeg gleder meg til å fortsette å lese på den.
Hva om jeg gir deg den som julegave?