Bokelskere.no

Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.

Fullt fortjent! Boka favner et bredt publikum, er lettlest og likevel språklig sterk og dyptpløyende i menneskesinnet. Dessuten gir boka et troverdig innblikk i hvordan det var å vokse opp i et borettslag på 60-tallet i den spede begynnelsen på drabantby-Oslo. Gratulerer til Roy Jacobsen!

De to bøkene er så ulike at jeg synes det er vanskelig å sammenlikne dem kvalitativt. De ga meg begge en flott leseropplevelse. Mysterier er likevel den jeg husker best.

Nygårdshaug er en særing. Ferdig med det. Han kritiserer folk i øst og vest og i mange tilfeller har han rett. Jeg er enig med ham i at norske forfattere bruker for lite energi på å skape en bedre verden. Men Renberg er Renberg og kan vel ikke bli noen annen (og takk for det!). Han skriver om mellommenneskelige forhold, om det å være ung, om det å bli far og om det å fatte livets realiteter. Det er som Erlend Loe avslutter Tatt av kvinnen: Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.

Og så spørs det hva vi gjør med dette livet vårt. Om vi fokuserer på egen familie, de nære ting, eller om vi går aktivt inn for å skape en bedre verden. Vel, som aktiv Rødt-medlem vil nok Nygårdshaug si at det er alles fordømte plikt å gjøre det siste. Men strengt tatt er vel det opp til hver og en av oss. Uansett om vi er forfattere eller ikke.

Og serien om Fredric Drum? Den er noe av det minst pretensiøse som er prestert av norsk krim. Hvis man mores av den litt fleipete tonen som finnes i språket til Loe og Paasilinna. Hvis man elsker god mat og vin. Hvis man liker underfundige gåter og arkeologiske mysterier. Da er denne serien et must!

Du sa det, niets: Et skriftspråk som ligger tettere opp til det muntlige. Det var jo nettopp intensjonen til Ivar Aasen. Han smiler i graven nå, garantert!

Tusen takk for god anbefaling, Eirin. Nå står den på ønskelista.

Vi har heldigvis alle forskjellig smak! Jeg leser boka på engelsk og synes det er et nydelig, om noe krevende språk.

Og så har det MYE å si å lese rett bok til rett tid.

Jeg er stor fan av Richard Herrmanns biografier av britiske historiske personer. Selv om disse bøkene like mye blir biografier over en periode som over personen han portretterer, liker jeg måten han skriver dem på. Leste akkurat "livet med Elizabeth" for n'te gang. Ikke det mest dyptpløyende innen historie-sjangeren kanskje, men skrevet med varme, innsikt og (tørr) humor.

Ah - så bra du nevnte gourmetkokk-krimmen! Jeg legger den i ønskelista.

Men kjære Gert Nygårdshaug - er det nødvendig å være sur på Tore Renberg fordi om han skriver om Jarle Klepp og ikke naturvitenskap og klimakrise?

Burde ikke Gert skrive om hjerte/kar-sykdommer, kreft, AIDS, diaré og malaria hvis man skal begynne på toppen av lista over ting som trenger vårt fokus her i verden?

Jeg har lest omtrent alt Nygårdshaug har skrevet. Min favoritt er Dverghesten. Mengele Zoo er en spennende bok, men bruker litt tid på å komme i gang. Og har du først lest den, bør du også lese Himmelblomsttreet og Afrodites Basseng. Prost Gotvins geometri er også løselig tilknyttet trilogien.

Så har du krimserien hans. Det er 10 bøker som alle handler om gourmet-kokken og skrift-tyderen Fredric Drum. Start med Honningkrukken. Det er den første.

Men, altså: Dverghesten kan leses separat, og liker du den, så åpner Nygårdshaugs verden seg for deg. Noen elsker den, andre lar seg ikke fenge like mye. Selv er jeg frelst.

Avsporinger må vi ta oss råd til, Hilde. Det er bare gøy når en diskusjon leder til en annen. Nå penser denne tråden inn på en språkproblematikk som ikke nødvendigvis har med litteratur å gjøre. Selv er jeg overbevist om at det nynorske språket, som er konstruert rundt dialektene våre, er et langt rikere språk enn bokmål, som historisk er nærmere dansk. Og så var hånda og armen laaaangt inne i vepsebolet. :)

Jeg leste den for mer enn 20 år siden, lånte den vekk i ren medmenneskelighet og ekstase over bokens kvalitet, og fikk den aldri tilbake. I ettertid har jeg kjøpt et nytt eksemplar som ligger og venter på meg, nostalgifaktoren er skyhøy. Undres på om den stadig er like oppsiktsvekkende god, originaliteten kommer den aldri til å miste.

For meg: En faglitteraturbok på nattbordet En skjønnlitteraturbok på nattbordet.

Dermed veksler jeg mellom de to etter hvor trøtt jeg er, eller stemingen.

Et godt valg, og gi beskjed hva du synes etterpå))

Mulig du har rett. Det er vanskelig å være kategorisk her. Jeg mener ikke bare barneversene til Bjerke. Han har skrevet en rekke voksendikt med humoristisk snert. Om man ler av Wildenvey eller Nærum har vel mer med humoristisk sans å gjøre, og den er selvsagt forskjellig fra menneske til menneske. De forsøker i hvert fall å være morsomme. :)

Så til slutt en totalt ubegrunnet påstand: Dersom lesere flest finner fortellinger på dialekt eller normalisert nynorsk morsommere enn bokmål, så kan det kanskje ha med at brorparten av norske lesere bor i byene og har en relativt avslepet dialekt selv, om de i det hele tatt kaller sitt språk en dialekt. Så kanskje de (vi) synes det er noe komisk ved enkelte dialekter. Det betyr ikke nødvendigvis at forfattere som skriver på dialekt har en mer utpreget humoristisk sans. Alt er som kjent subjektivt i denne verden.

Enig med beskrivelsen din om de to bøkene. Jeg leser nå Taushetens konsekvenser og synes den er hakket bedre. Men en kjenner igjen språket og hvordan en sakte for innblikk i hovedpersonens liv. Skal lese ut boka i kveld på sengekanten

Hei

Jeg har kun lest boka Mengele Zoo som er en del av en triologi. Men en kan lese boka frittstående. En meget bra bok, der historien utfolder seg underveis. Boka gjorde et sterkt inntrykk.

jeg synes denne var morsom! hadde aldri hørt om Humbolt og Gauss før jeg, men nå vet jeg.. Hørte forfatteren på Litteraturhuset og ja, han virket veldig intelligent og hyggelig. Og kanskje en smule nerd.

Åh. Jeg synes også Marit Eikemo er morsom. Holder på å lese hennes siste bok "Arbeid pågår" nå og finner den ganske humoristisk! Øyehaug er heller ikke så verst.

Den siste boken som fenget meg umiddelbart er Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård. Jeg kommer definitivt til å lese alle seks. Jeg har i grunn ikke ord for hvor bra jeg synes det er at han gjør det han gjør, skriver disse bøkene. Min kamp 1 har gitt meg sterke opplevelser det uten tvil blir flere av, og ikke minst en hel haug av ting å tenke på. Satan så bra det er, både innhold og hvordan den er skrevet. Jeg tror definitivt samtiden står ovenfor seks viktige bøker.