Bokelskere.no

Helt enig! Og det mest imponerende er jo at det bare er én person som har stått for utviklingen av systemet – og dette klarer han på tross av at han nesten aldri gjorde leksene sine da han gikk på skolen! :)

Så til alle frustrerte foreldre: Slapp av! Dette nytter iallfall ikke: The mom song

Jeg føler meg meg mest komfortabel når jeg forholder meg til dem som har oppgitt alder, kjønn (det er kanskje påkrevd pga kakediagram?) og helst navn og bilde av seg selv pluss litt ekstra opplysninger.

Det har kanskje noe med at jeg da kan «putte folk i en bås», og dermed «vet» mye om dem som jeg i grunnen ikke vet. :)

Når «det ikke blir barn av det», skulle slike opplysninger være irrelevante, - men aligavel, som vi sier på Stavangersk!

Selv oppga jeg ikke fullt navn ved første gangs registrering fordi jeg mente at det var irrelevant. Men da jeg så at så mange andre hadde gjort det, og jeg opplevde at jeg trivdes godt med denne praksisen, registrerte jeg meg under fullt navn + bilde.

Jeg må innrømme at jeg gjorde bildet mer uskarpt etter hvert, for jeg ønsker jo ikke å bli bedt om autografen på gata! :)

Jeg mener ingen ting om denne boka, men jeg skulle gjerne hørt noe om den, for jeg syns Eva Dahlgren har mange fine tekster i sangene hun fremfører.

Det å stå frem med fullt navn eller ikke er en diskusjon som foregår til stadighet på nettet. Noen steder bør det være opplagt, andre ikke. Her på bokelskersidene ser jeg ingen grunn til det. Her er det bøker det dreier seg om og vårt forhold til dem, ikke hva VI heter. Vi snakker jo tross alt om å elske bøker, og det blir det ikke barn av. Hadde det blitt det, hadde jeg selvfølgelig stått fram med nummer og navn. ”Hei, jeg heter Knut og kommer fra Volda. JoDa, det er mitt barn. Det ble unnfanget under en heftig lesing av ’Elskeren’ en dag i april i fjor.”

Vi får bare håpe det ikke blir for mange kollokvier i løpet av våren.

Så, altså: jeg går for brukernavn. Men det er nå min mening.

Hmmmm, jo. Da har man i hvert fall utelukket 2 og 4 etter hva jeg kan skjønne. Det er da noe. Det blir som ovenfor små barn: "Vil du ha den, eller den?" Hvilket man helst ikke skal utsette dem for,- har jeg hørt. Vi barn skal altså ikke gis for mange valgmuligheter,- for tidlig i livet. Er det ikke sånn? Eller har jeg missforstått her også? Og har dette egentlig noe med dette å gjøre?

Ja, ikke sant. 3 valg hadde gjort det enklere; bunn, midten, topp. Eller nei, kanskje ikke. Og hadde vi fått det hadde vi sikkert ropt etter flere valg. Man blir liksom aldri fornøyd.

Ooops! Jeg som akkurat skulle si at jeg av plasshensyn ville ha brukernavn som er kortere. Den plassen som blir ledig, ville jeg ha brukt til forfatternavn i diskusjoner om bøker.

Ellers er jeg enig i at navn virker litt mer seriøst.

Det skulle bare mangle, som det heter. Dette er noe du/dere kan være stolte av. En sånn side har jeg ventet på i mange år.

Ja, sitte der å se den ene etter den andre melde seg inn må være utrolig morsomt og sikkert også inspirerende.

Tusen takk for varme ord, Sosima.

Det er utrolig kjekt å se disse sidene fylles med folk, ord og bøker!

Tre fjes hadde passet meg utmerket for alle bøkene jeg har lest for noen år siden. Når bøkene nylig er lest, kan jeg lettere gradere dem på en 6-delt skala.

Jeg har heller ikke orket å kaste terning, men jeg kan jo prøve og se om det blir for kompilsert. Jeg kan jo lage mitt eget system: 1) for dårlig, 3) for grei nok og 5) for bra. Når en bok blir valgt som favoritt, kan den heller få en 6-er, men sekserne kan henge høyt.

Det er som med «når leste du boka». Jeg kunne tenkt meg å ha skrevet «på 70-tallet», men velger nå 1970 for alle bøkene jeg leste en gang på 70-tallet. Hvis jeg da gidder å skrive det inn! :)

Er enig i at det viktigste er at det er likt.

Jeg synes argumentene for å bruke navn er gode, og kan være med på å gjøre det tydelig at vi er folk og ikke brukerkontoer.

Nå har jeg skiftet til å bruke navn i diskusjonstrådene. Det blir kanskje litt plasskrevende å også ha brukernavn der, så det har jeg ikke lagt på. Vi får se om dette går fint i praksis.

fra det ene til det andre - får vi snaart paramentermåler som vil spå om vi vil like en bok eller ei?

Ja, men den trenger mer testing ennå. Foreløpig oppfører anbefalingene seg litt eksentrisk.

Så sant, så sant.

Jeg blir alltid nysgjerrig når jeg hører om forfattere som jeg aldri har hørt om før. Og særlig når de anbefales av en forfatter som skriver bøker jeg liker. Nå har jeg lett etter Claesson. Så vidt jeg kan skjønne skrev han over 30 bøker, men er nesten ikke til stede i boklistene. Bøker fra 60-tallet er etter min erfaring vanskelig å få tak i. Er det noen av hans nyere bøker som er tilgjengelige og som en nysgjerrig bokelsker bør starte med?

Disse tre fjesene likte jeg. Det hadde holdt for meg (uten tilleggskala). Jeg tror med sikkerhet jeg kan si om jeg synes en bok var 1) dårlig 2) grei nok 3) bra. I tillegg kan vi jo utdype med innlegg og kommentarer. Hvis jeg skal gå gjennom mine over 600 bøker her inne og gi alle karakter fra 1 til 6, så måtte jeg holde på en stund. Da vil jeg heller bruke tida på å lese. Derfor gidder jeg ikke. Bortsett fra favorittene mine. De har alle fått terningkast 6. Min anbefaling: Keep it simple. Da blir systemet brukt. :)

Du kødder nå? 29 hyller for skjønnlitteratur?

Jeg har lest de fleste bøkene til Grisham. De passer omtrent til en flyreise som ikke er altfor lang. Han er en dyktig forteller og kan å underholde, men etter en 10-12 bøker blir det mye repetisjon. Jeg har likevel alltid vært fascinert av hans evne til å lage en god fortelling rundt juridiske og/eller moralske problemstillinger, om igjen og om igjen. Chrichton er litt i samme gate, selv om hans utgangspunkt er mer vitenskapelig der Grisham skriver om advokater. Amerikanske best-selgere begge to, og på lik linje med Steven King har de evne til å skape såkalte page-turnere. Lettleste. Lettfattelige. Ikke for dype, bare sånn passe. Glimrende underholdning på reise, men litt overfladiske i lengden.

Når det gjelder Coben har jeg bare lest Borte for alltid. Det var en spennende bok, men kanskje litt spekulativ i sine voldsskildringer. Goddard (det er Robert Goddard du mener?) har jeg lest noe av for lenge siden. Jeg mener han ble utgitt i Gyldendals svarte serie en gang på 80-tallet, men kan ikke huske tittelen.

Det er som det sies: «Man kan ikke tale både lenge og vel.» :)

Sitater oppfører seg nå nesten som diskusjonsinnlegg.

De kan:

• motta stjerner
• kommenteres
• formateres