Måtte avbryte denne, lit pga tidsnød (hadde mye annet som måtte prioriteres), men også litt fordi jeg synes den var i overkant detaljert og lang. Egentlig et dårlig argument, fordi jeg har lest både vel så detaljerte og lange bøker før med stor begeistring. Så hvorfor ble jeg ikke ferdig med denne? Etter å ha lest litt her og der i den, mest i den første delen, tror jeg at jeg mener det burde vært to bøker. Fordi del 1 og del 2 er så veldig forskjellige, og handler stort sett om forskjellige folk, og foregår i hver sin verdensdel. Den første delen er en oppvekstroman fra Kolbotn og den andre en politisk historie fra Sør-Amerika. Men kanskje jeg kommer tilbake til den. Den står i hylla...
Hm. Ække akkerat non ekkspert jeg heller, Arthur. I skriveprosesser er det egentlig ikke så lurt å komme med konkrete tekstforslag til andre. Jeg ville kanskje spurt: Hva er egentlig innholdet i setningen? Går det an å lage den kortere eller å dele den opp? Men hvis Charlotte insisterte på noe konkret, ville jeg kanskje ha foreslått: Hun ville ikke dø, bare sove lenge. :)
Lettlest og enkel tekst som formidler interessante historier. Mye er solskinnshistorier, og jeg får litt "tore-på-sporet"-stemme i hodet under lesningen. Det er bra med historier som ender godt, vi har hørt litt for mange elendighetsbeskrivelser tidligere. Møter med sterke og ambisiøse pakistanere som forteller om sin vei fra Pakistan til Norge, og livet de har bygget opp for seg og sine her i landet. Dette er folk som er arbeidssomme og som aldri gir opp til tross for mye motgang til tider. Eventuelle kontroversielle/pinlige ting blir forbigått av forfatteren, eller kun nevnt i en bisetning. Hun fokuserer på det som er positivt. Skrivestilen er ganske oppramsende, med noen mer eller mindre vellykkede forsøk på poetiske beskrivelser.Derav "tore-på-sporet"-følelsen. Vi får personenes historie fortalt noe overfladisk, men det er likevel interessant og bra å lese om. Det nevnes noen episoder hvor de opplevde rasisme og rasistisk trakassering, men alle intervjuobjektene som forteller om dette sier at de ikke tok seg nevneverdig nær av det, enda det var tildels grove ting de ble utsatt for. Dette er fok som ikke er redde for å ta i et tak, de satser og feiler flere ganger, alle er individualister som er fast bestemt på å klare seg selv, og tilslutt lykkes de og kan høste fruktene av alt strevet. Det er sterke personligheter som her står fram, og deres historier er verdt å høre.
Jeg er i fengsel i Bombay sammen med Shantaram (i godstolen hjemme). Samtidig lytter jeg til ulike stemmer fra Pamuks tause hus (lydbok i bilen) og frydegrøsser meg blant Enquists styrtede engler (på bussen). Hvem sa at menn ikke kan multitasking?
Takker for tilliten. Skal prøve meg på en diskret annonsering når den eventuelt foreligger. :)
Jeg har rettet en feil som gjorde at innboksmapper bare tilsynelatende var paginerte (delt opp over flere sider om du hadde mye post). Disse er nå delt opp slik de skal.
Rettet en feil som kunne oppstå om to meldinger ble sendt rask rekkefølge. Dette har skapt enkelte "spøkelsesmeldinger" som ikke blir markert som lest selv om man har lest dem. Hvis du har en slik, vil den markeres som lest neste gang du kikker på den.
I dag har vi fått en søkefunksjon for sitater.
Du kan nå søke etter tekst fra sitatet, tittel på boka sitatet er fra eller navnet på den første oppgitte personen som har vært med på å lage boka.
Søkefrasene er ikke følsomme for store/små bokstaver, og du kan søke på deler av ord, navn eller boktitler.
Dermed kan du søke etter ormac og få treff på cormac.
Kanskje er søket for bredt, men det kan vi eventuelt justere siden. (Denne brede formen for søk gir som regel mange treff, men det er mer vanskelig å finne et sitat fra en bok ved navn "L".)
Du kan også kombinere søket med sortering, slik at man kan søke opp sitater fra Erlend Loe og sortere treffene etter popularitet osv.
Søket finner du på /sitater/.
Hun har begynt å legge seg tidligere enn før, det er som om kroppen hennes rømmer fra livet, den eneste måten å slippe unna på utenom døden, for når man sover vet man på et vis at man ved all sannsynlighet kommer til å våkne, det er noe vi setter vår lit til, det finnes en slags trygghet i det, for døden er ingen søvn, og det er tross alt søvnen hun er ute etter, ikke døden.
Ai. Den er kanskje litt lang, og noe jeg bare kom på i farten, men det er i det minste enn setning, genial eller ei.
:)
Ja. Jeg legger i min liste.
Jeg vil også lese den!
Apropos dette sitatet av Piet Hein: http://bokelskere.no/sitater/7408/
Den dagen du begraver din beste venn, burde det regne.
Jobber for tiden med fortsettelsen på den setningen.
Heldigvis, sier jeg da. Bokverdenen ville vært mye fattigere om alle likte (eller skrev) samme type bøker! Denne boka bommet totalt på meg. Men fint at den treffer andre.
Kanskje vi trenger 2 nye kategorier?
Jeg synes at «referanse» burde vært et eget valg, for da har man en kategori for ordbøker, leksika, kokebøker, fagbøker etc.
Men så har man disse andre bøkene som kan være kunstbøker, diktbøker, novellsamlinger, antologier etc. – bøker man gjerne ikke leser fra perm til perm, men som heller ikke er «referanse»
«Nå og da» er bra, eller så disse kan kanskje et av disse brukes: «alltid aktuell», «åpnes ofte», «åpnes og lukkes», «svingdør» (siden betegnelsen «svingdørpasienter» brukes om pasienter som legene stadig kommer tilbake til og aldri blir ferdige med.) ;o)
Ååå, der er mange, men hvorfor ikke starte med:
Gud, Adam og Eva, Jesus og Jomfru Maria. Den hellige ånd.
Så langt syv til bords, altså. Flere? Jeg skal tenke over saken. Kanskje be inn til fest. Et symposion, med Sokrates som seremonimester. Jeg kaster meg sporenstreks ut i arbeidet med gjestelisten.
Det var jo lyden av noen som prøver ikke å lage en lyd, det!
Bokhandler Sempere fra Vindens skygge, så han kan vise meg De glemte bøkers kirkegård.
Kaptein Nemo, så jeg kan være med Nautilus på En verdensomseiling under havet.
Sheherazade, så jeg kan ligge våken og høre på eventyr i 1001 netter.
Harry Potter, så jeg kan lære å fly på et kosteskaft.
Fredric Drum, så jeg kan bli servert et utsøkt måltid på Kaserollen.
Doppler, så jeg kan få være med på å bygge en totem-pæl over min far.
Kult. Tar fatt på den 11. desember, for da skal jeg sitte noen timer på fly. Det blir spennende å se om vi får den samme opplevelsen av den.
Føler sterkt at jeg burde lese noe av Jon Fosse og Per Olov Enquist. Dessuten mangler Faulkner og Hesse i bokhylla. Ble minnet om det da jeg leste, ja nettopp: Norwegian Wood.
Verden er ikke som den var. Nå tar det for eksempel lenger tid å leve.
Boka er ikke utgitt, Kristin, men etter 5 års arbeid med den, er det noen som lurer på om de skal gi meg en sjanse. Så nå er det jeg som er spent.