Bokelskere.no

Edith har vakre dikt:-) Min bror skal til India neste år, tenkte å kjøpe Shantaram til ham. Har du lest og kan anbefale den?

Du har rett, Henrik, i at bøkene på sett og vis tematisk hører sammen. Jeg synes bare det er å dra trilogi-begrepet vel langt, siden karakterer, tid, sted og ytre fortelling er helt forskjellig fra bok til bok. Gleder meg for øvrig til Klokkemakeren. Håper jeg finner den under treet. :)

Skal si du har trukket frem mange lekkerbiskner. Dette er en liste med mye kvalitetskrim!

Jeg har kjøpt noen sære databøker til sønnen min (utfra hans egen ønskeliste) og Shantaram til ham på engelsk (fordi han nettopp har kommet hjem fra 5 måneders reise alene i India). Så har jeg kjøpt Roy Jacobsens siste til en god venn og Edith Södergrans dikt til datteren min.

Slik som Åslaug Hagas roman;-)

Hørte forfatteren lese utdrag fra denne på debutantdagene på litteraturhuset i kveld. Virket så bra - og veldig rørende - at denne må jeg skaffe!

Ha ha! Min søsters mann har sagt at hun kan velge det navnet hun vil barnet de venter, så lenge det står i Snorres kongesagaer. Jeg har oversendt lista til inspirasjon!

Jeg liker ikke krim sånn helt uten videre. Men her er et knippe av de jeg har likt veldig godt!

Jeg ønsker meg Niel Gaimans samlede Sandman i 3 bind. Er virkelig klar for å lese dem på nytt og føler en sterk dragning mot å eie dem. Samlede Death er også på listen. Tegneserier altså...

Selv skal jeg gi Roy Jacobsens Vidunderbarn til ALLE til jul. Fineste boka!

Kan for øvrig avsløre at Jette Kaarsbøls bok kommer i norsk utgave til våren (mars/april tror jeg), på Cappelen Damm forlag.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og dette er en prioritert funksjon vi skal få på plass.

Ikke meld inn bøker som skal slås sammen, jeg skal lage en brukerstyrt løsning for dette.

Jeg ville valgt: Klokkemakeren, Prost Gotvins Geometri og Mengele zoo. Himmelblomsttreets geometri kommer på 4. plass. Hvis du liker mat og litt mystifistisk og finurlig krim, så leser du alle bøkene om Fredric Drum og Skarphedin Olsen etter det. Begynn på begynnelsen og les alle!

Jeg er da uenig med dere her, jeg synes slutten holdt like god kvalitet som resten av boka. Vanskelig å si så mye her uten å røpe noe, men jeg likte den iallfall!

Er også spent på filmen, men PJ har jo bevist at han behersker også denne sjangeren. "Heavenly Creatures" er jo fantastisk!

Jeg ser irritasjonen din, og jeg har følt på den selv, mye pga Holdens holdning til alt mulig, men jeg ble på en måte fort vant med det. Jeg har holdt på å nærlese boken i omtrent en måned nå ved å analysere karakterene og alt som overhodet er mulig å få ut av en bok.Jeg har heldigvis fått hjelp av et par andre unge hoder til å prøve å forstå mer og mer av boken, ettersom jeg har lest den i skolesammenheng. Jeg er sikker på at det ennå finnes noe vi har oversett eller ikke forstår. For det første: Les den på engelsk! For det andre: Bruk 'forstørrelsesglass'. Det er så mye som gjemmer seg! Det er en utfordrende bok. Det er selvfølgelig ikke slik man leser alle bøker, ved å granske dem så nøye, men poenget mitt her er at det finnes Veldig Mye i denne boken man først ikke legger merke til eller tenker over ettersom man på mange måter venter på at noe skal skje. Jeg leste den for vel ett år siden på norsk og da tenkte jeg som andre at den ikke var så veldig bra, men nå har jeg en helt annen oppfatning av den.

Jeg synes det er en god og viktig bok! Jeg sitter igjen med følelsen av å ha lært en hel del både når det gjelder mennesker og livet. Og det er vel en bra ting?

Supert! Da vil også de utgavene av samme bok som folk eier, komme først, og antallet bøker uten omslag vil også bli redusert (kosmetikk, javel, men likkavel da ...)

I dag har jeg gjort endringer i søkefunksjonen.

Nytt er at vi nå prioriterer mange eiere av en utgave som gir treff i søk. Vi prioriterer også rene treff samt at vi prioriterer treff der et felt begynner på søkefrasen.

Søkene sorteres nå altså etter

• antall eiere av utgaven

• relevanse, altså en sum som regnes ut etter intern vekting av treff i forskjellige felt. (Treff i hovedtittelfelt og feltet for første oppgitte deltager på et verk får svært høy score)

• utgivelsesår

Dette vil si at om man søker etter Ingvar Ambjørnsen, så vil Hvite Niggere være første treff, fordi den har flest eiere.

Jeg er svært interessert i tilbakemeldinger på søkeresultater, for i noen tilfeller kan endringer som de jeg har gjort i dag ha utilsiktede konsekvenser..

Olof Lagercrantz skriver om dette her. Jeg kan faktisk ikke huske å ha lest noen bøker om igjen i det siste. Men jeg ser poenget. Lagercrantz påstår at annen gangs lesning har større verdi enn første, fordi du første gang er spent på hvordan det går, mens du andre gang vet det, og kan konsentrere lesningen om å oppfatte flere nyanser i boka.

Man kan antagelig betrakte Thomas Manns iver etter å spekke flere av romanene sine med omfattende filosofiske ekskursjoner på minst et par måter, dette er jo noe han bedriver jevnt og trutt, og kanskje med størst overlegg i Trolldomsfjellet hvor det er lange diskusjoner mellom enkelte av karakterene (Naphta, var det ikke det, og Settembrini), diskusjoner som krever ganske mye forkunnskaper for å kunne henge med, selv om så å si alle de store romanene hans - med unntak av Buddenbrooks - har dette trekket ved seg.

Jeg tenker at enten er det som du sier, en invitasjon til leseren (Mann var jo humanist, er det ikke i Trolldomsfjellet at humanismen defineres som kjærlighet til mennesket?), men samtidig synes jeg det er litt optimistisk sagt, eller hva man skal kalle det, og tenker like gjerne at Mann ved å dynge flere av tekstene sine med såpass mye innforstått kunnskap (Lotte I Weimar har også betydelige anslag av dette), så markerer han et slags revir. Han sier på en og samme tid at alle er velkomne til hans romaner, dette sier han ved sin høflige og humanistiske generøsitet, det er vanskelig å ikke betrakte Thomas Mann som en vert, eller hva, han har så mye av vertens vesen ved seg, synes jeg; men samtidig sier han gjennom den romanhandlemåten det er å være så raus med info som krever så voksne kunnskap fra leserne, at ikke alle - likevel - har adgang til denne romanen. Det er blant annet i dette, tenker jeg, at Trolldomsfjellet skiller seg fra Buddenbrook, hvor han var mer Kiellandsk gestaltende (og jeg kunne også trukket inn Josef og hans brødre her, hvor han også gestalter mer og dermed minimerer avstanden som slike kunnskapsmengder kan skape overfor mindre studerte lesere).

Nå mener selsvagt ikke jeg at det er noe galt med dette, jeg synes det er både naturlig og behagelig at det finnes bøker for oss alle; både de som har sytten år bak seg ved akademia og de som tror at akademia er et land i øst-europa; og i Thomas Manns forfatterskap finnes tekster for de fleste av oss, selvsagt, hadde jeg nær sagt, for jeg føler ofte at han tenkte sånn: I mitt forfatterskap skal alt finnes.

Det er mange år siden jeg leste boken nå, så minnet er falmet. Jeg er ikke en sånn som husker alt jeg leser, ikke i det hele tatt, tvert om, det aller meste glemmes. Jeg ser av noen notater at jeg leste den i 97 og dernest i 03. Hva husker jeg? Hva husker jeg best fra Trolldomsfjellet?

1. Ganske tidlig i romanen, før Hans Castorp begynner å få smaken for de sykes fyldige liv, så er det en utrolig morsom scene hvor han går tur med fetteren sin der oppe i det helsebringende fjellet. Så passerer noen damer, og Castorp blir forferdet da han opplever at en av dem plystrer på ham! Hva! Hun plystret på meg! Men så får han høre hva det var for noe: Det var en av pasientene som pep med den defekte lungen sin.

2. Stilen. Den helt vanvittige stilen til Mann, så flottenfeiersk og nedlesset, så ornamentert og samtidig så presis, så ubegripelig velformulert!

3. Min egen irritasjon over at en så perfekt roman også var så utmattende i enkelte sekvenser, særlig uti del to.

4. En syk russerinne som slamrer med døren.

5. Hvor morsom er ikke denne romanen. Hans Castorps forvandling fra skeptiker til fast inventar der oppe på Trolldomsfjellet, å, det er strålende. Lå han ikke på balkongen og sov om natten? Fikk han ikke diagnose av legen der oppe, ble det ikke sagt om Castorp at han hadde "talent for å være syk"?

6. Det fysiske - eller fysiologiske - trykket i denne romanen, dens sarkastiske og dødsforbundne blikk på kroppen, alle de vanvittige beskrivelsene til Mann av ansiktstrekk og alt menneskelig ytre.

7. Forelskelsesromanen, den der blyanten og hun Chauchat-dama. Hva var det nå igjen? Jeg husker jeg jublet, høyt, da jeg leste det! Men hva var det nå jeg jublet for igjen?

På tide å lese boka på ny, kan det se ut som!

Henrik Angell sin reiseskildring "Gjennem Montnegro paa ski" (1895) i en revidert utgave fra 2005 er en fornøyelig lesning av en svært begeistret kaptein på skitur i de sorte fjell i 1893!