Et lite filter?
Passer dette diktet på deg, mon tro, eller ser du på deg selv som én som utfordrer andre som er i besittelse av et stort filter?
I hodet mitt har jeg et stort filter fått,
og hver gang jeg tror at jeg alt har forstått,
så er det så mye som vris og forvrenges.
Fra meningsinnholdet jeg titt utestenges.
Men likevel er jeg bastant og tror dette –
at min persepsjon er den eneste rette.
Jeg ser ikke filteret som godt seg gjemmer,
og derfor tror jeg at jeg alt rett fornemmer.
Og anklager kan jeg mot andre så føre.
Jeg vet hva de sa – hva de planla å gjøre,
og hvis deres oppfatning er en helt annen,
så er det kun jeg som besitter forstanden!
Og når jeg på vettet har fått monopolet,
så kan jeg nå slett ikke på andre stole:
Jeg føler meg sveket – forstår faktisk ikke
at jeg i et filters spill kun er en brikke.
En god kamerat har opplevd omtrent det samme som Jarle. Han får tårer i øya hver gang vi snakker om boka.
Leste den også på gymmen, hvis du med det mener gymnas (vgs) og ikke gym-timene. En drøm for en ung sci-fi-freak som var åpen for at det også finnes andre genre det er verdt å la tankene strømme inn i. :)
Jeg har ikke lest alle innleggene som Harald har skrevet, men synes det til tider er fornøyelig når han slår om seg med store bokstaver.
Til Harald (med fare for at det blir litt belærende): Det er en kunst å provosere på en god måte, og du bør kanskje jobbe litt mer med formen slik at du skaper en spennende debatt som ikke preges av «armer og bein» og ukvemsord.
Jeg tror at du bevisst setter ting på spissen og gir innleggene en krass form for å provosere og «så i dit sind en uro ind» – noe du jo klarer.
I går siterte du f.eks. Olaf Bull:
Begriber du, usle hvad jeg gjør?
Jeg drypper en faldende sten i dit sind;
jeg sår i dit sind en uro ind -
en uro som aldri dør.-
Jeg har studert litteaturvitenskap og tatt kurs i narratologi (læren om å fortelle). Likevel har jeg selvsagt ikke noen oppskrift på hva som er god litteratur. Jeg forsøker bare å si at vurdering av kunst er komplekst, kanskje mer komplekst enn noe annet.
Jeg har akkurat vært på åpningen av et av Europas største museer for samtidskunst. Det åpnet i Zagreb igår. Jeg kan ikke si at jeg likte så mye av det jeg så. Likevel vil en som forstår seg på kunst kunne peke på virkemidler og innhold som jeg ikke er i stand til å se. Og jeg er ydmyk nok til å respektere at mye av det jeg ikke liker, kan være god kunst, til og med praktfull kunst, utført av genier på sitt felt. Jeg er ydmyk fordi jeg ikke kan faget.
På samme måte savner jeg en viss ydmykhet i forhold til litteraturen. Mange sier: Dette var en dårlig bok i stedet for Denne boka likte jeg ikke. Jeg tror vi bokelskere bør være klar over at mye av det vi ikke liker, likevel kan være stor litteratur.
Du ber om kriterier, Kirsten, og jeg har gitt deg noen i selve innlegget mitt. Disse kravene til litteraturen følges stort sett av forlagene i deres vurdering av hva som er bra nok til å komme på trykk av de tusener av manus, de mottar hvert år. Men jeg vil heller si hva som får meg til å like en bok:
Jeg liker bøker som forteller en historie, gjerne gjennom en kompleks struktur med tilbakeblikk og ulike parallelle tråder som følges. Jeg liker også bøker som er nyskapende på en eller annen måte, enten at språket er uvanlig kraftfullt med uvante vendinger og metaforer, eller at innholdet viser en side ved livet på en ny og spennende måte. Personene i boka må også være troverdige og skildringene av dem balanserte, slik at det fortelles akkurat så mye om dem som vi trenger å vite, slik at vi selv kan bygge opp bildet av dem i vårt eget hode.
Dersom en bok har disse egenskapene, vil jeg på vegne av meg selv og den fagkunnskapen om litteratur som jeg sitter med, si at det er god litteratur. :)
Denne definisjonen blir for enkel for meg, Malin. Når jeg sier "god litteratur", så mener jeg litteratur av høy kvalitet. Hvis det er opp til hver enkelt å vurdere hva som er bra, så blir "god litteratur" et utvannet begrep. På samme måte som i billedkunst, film og musikk, finnes det faglige vurderinger som det også bør tas hensyn til. Det er her vi er i et vanskelig grenseland, for det er alltid problematisk å sette objektive kriterier for god litteratur. Det var derfor jeg tok opp temaet.
Når det gjelder aldersforskjell, så tror jeg ikke dette er så avgjørende. Jeg ser av boklista di at vi liker mange av de samme bøkene. Kanskje det ikke er så stor forskjell på det vi liker når vi er 15 og når vi er 50 likevel? :)
Tove Ditlefsen er ved siden av Edit Södergran, Märta Tikkanen, Karin Boye og Halldis Moren Vesaas etter min mening en av de virkelig store kvinnelige lyrikerne i Skandinavia. Ordene hennes kommer tett innpå, legger seg nesten på huden. Bildene er sterke og berører det innerste i oss. Dette er et godt eksempel. Flott dikt, Sidsel. :)
Det er ingen som er ute etter å ta noen på dette nettstedet, men jeg tror nok enhver som skriver et innlegg om at han ikke liker å lese skjønnlitteratur på et nettsted som domineres av folk som elsker skjønnlitteratur, må regne med å få mye motstand.
Du har også til dels en krass og nedlatende tone i dine kommentarer, som om du alltid vet best. Du bruker ofte store bokstaver og få smileansikt. Dette kan være med på å skape en front mot deg, siden tonen her inne ellers er svært "myk".
Det hadde vært interessant å vite om du også møter mye motbør på de andre nettstedene du er, siden du refererer til at du kaller deg Glefsvik og skriver at andre har vært (sitat) "forbannet" på deg og lett deg opp i skattelister osv.
Jeg regner med at du er klar over at "beste innlegg" automatisk er den kommentaren som har fått flest tall i parentesen bak "godt sagt-stjernen" nederst. Det er mange her inne som har vært enige med de som har gitt deg motbør for dine meninger. Derfor havner de blant de "beste innleggene".
Du trenger ikke rope, Harald, jeg leser deg tydelig selv om du skriver små bokstaver. :)
Du hevdet innledningsvis at kvaliteten på litteratur skal bestemmes utfra det som er (sitat) "ALLMENT godt likt". Jeg trakk fram eksmpler på "allment godt likt" musikk for å illustrere at ditt argument halter, ikke for å høre hva slags musikk du liker.
Da jeg gikk gjennom boklista mi fant jeg ut at mange av de bøkene som har gitt meg de største leseropplevelsene sto med kun en eier. Og det måtte jo da være meg. Så tenkte jeg at jeg ville dele dem med meg. Jeg begynner jo å bli en gammel mann, så disse bøkene er vel stort sett glemt og gjemt. De er nokså forskjellige, det eneste de har felles er at jeg har kost meg med dem. Dvs jeg ser vel at det etterhvert ble en overvekt av historiske romaner og mye for dem som fascineres av amerikansk historie.
André Bjerke har oversatt If til norsk, samtidig som han også har skrevet et dikt om at man ikke skal være tro mot et ideal som svulmer i store bokstaver uten å røre ved ditt hjerte.
Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...
når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg –
da var du tro!
Tove Ditlefsen skriver åpent og nakent om hvorfor hun «velger» et vanskelig liv – et liv som til slutt førte til selvmord.
Det åbne og tydelige,
det gjennemsiktige, klare,
kunne jeg aldri elske
eller bevare.
Alt det nemme og lette,
der lyser, flagrer og danser,
går upåkaldet igennem
mine sanser.
Jeg elsker det mørke og svære,
der spænder en ukendt kraft
og volder en sødme, lykke
aldrig har haft.
Tove Ditlefsen
Dette er et svar til Harald, men det kom litt feil:
Siden du har kalt deg «Glefsvik», er det jo bare rett og rimelig at det er mange som glefser til deg! :o))))
Jeg tror de fleste av oss ikke forstår genialiteten i Loes bøker. For øvrig burde det vært en spoiler alert på toppen av innlegget ditt.
Godt innspill, Kjell, som underbygger min tese: God litteratur er en kombinasjon av hva vi liker, samt en del objektive kriterier som kan vurderes av fagfolk og kritikere. I tillegg er det mange som vil hevde at litteraturen skal være samfunnskritisk i innhold og provosende i sin form. Jeg er ikke helt der, men respekterer boklesere som hevder dette.
Nå var ikke spørsmålet i denne tråden hva du liker, men om det finnes kriterier for god litteratur. Musikken var et eksempel på at din populistiske teori ikke holder mål. Dessverre. God helg! :)
Jeg vil tro at i et snitt av alle samfunnslag og utdannelsesnivå, vil det være langt større representasjon av mennesker som lytter til Kurt Nilsen enn Beethoven. Betyr det at Kurt Nilsen er god musikk, mens Beethoven er det ikke? Din argumentasjon peker nemlig i den retningen.
Det er mange kategoriske røster her i kveld. Jeg vil si at Knausgård og Loe (for å velge to norske navn fra samtidslitteraturen) er noen av de mest ansette norske forfatterne i dag. Begge selger i bøtter og spann nå i førjulstiden, og selv om de ikke kommer opp i Sandemo sine opplag, så vil jeg si at de leses av ganske mange nordmenn. Så her halter nok argumentet ditt noe.
Grunnen til at "ingen" har hørt om Nobelprisvinnerne i litteratur, er at vi er ganske lite internasjonalt orientert i lille Norge. Vi er faktisk ganske navlebeskuende og foretrekker å lese litteratur av våre egne forfattere. Tyrkiske Orhan Pamuk og Rumenske Herta Müller er imidlertid lest av store skarer av bokelskere verden over. Vi normenn utgjør tross alt bare en mikroskopisk del av det lesende verdenspublikumet. Millioner av mennesker leser det du kaller ansett litteratur hver eneste dag.
Har ikke noe statistisk grunnlag for dette, men skriver det allikevel; jo færre som leser ei bok jo mer ansett er den. Det er flere som leser Sandemo enn en forfatter som har fått Nobelprisen, er det ikke? Jeg har høy utdanning, og Sandemo var en del av mine tidlige leseerfaringer. Må lese endel kioskromaner for å finne ut hvordan god litteratur skal låte.
De er egentlig ikke rangert. Mer 10 bøker jeg likte godt litt hultert i bultert. :-)