Bokelskere.no

Noterer meg Kivi. Jeg liker godt brødrene Kaurismakis filmer:-D Finsk fjernsynsteater var en del av barndommen...

Ok, jeg gjør et forsøk: A-6, B-3, C-9, D-5, E-2, F-7, G-1, H-10, I-8, J-4

God jul:)

For over ti år siden fikk jeg Larssons "Introduktion" av ei venninne, med en oppfordring om å nyte hans vekslende blikk. Boka ble aldri lest. Kanskje tipset fra deg er et tegn på at forfatteren bør undersøkes nærmere. Hvis han har noe Knausgårdsk over seg, så er jeg absolutt positiv til å prøvelese:-)

Jeg synes også at Harens år skiller seg ut. Den er mer krevende å lese, og ikke fullt så tydelig som de andre bøkene av Paasilinna som jeg har lest. Og jeg elsker galskapen og humoren hans som er full av underliggende alvor. Heldig du som oppdaget ham tidlig! Liker du finske forfattere kanskje? Har du lest Kari Hotakainen kanskje? Fikk Nordisk råds i 2004 for "På hjemmefronten" Ble litt nysgjerrig på finske forfattere etter at jeg oppdaget Pasilinna.

Godt sagt! Den er rørende og enkel (og nydelig). Blir ganske rørt av den selv, må jeg innrømme:)

Jeg tar det som en utfordring og en mulighet til å utvikle tegneseriepreferansene mine (skal ikke så mye til). Leste Donald, Sølvpilen og Fantomet i sin tid, men har skjønt at tegneserier er mye mer enn det.

Min far blir rørt til tårer av denne når den vises på tv. En aldeles rørende og enkel fortelling med et stort hjerte!(og kanskje et lite politisk budskap)

Takk for hyggelig oppfordring. Og jeg som trodde at dette ville være en lett sak for den boklærde forsamlingen. :)

(For øvrig må jeg innrømme at det tok litt tid å finne fram til sitater som var representative for forfatterens språk og som det likevel ikke lot seg gjøre å google.)

Jeg vil jo likevel utfordre deg, Hedvig. Noe kan du sikkert føle deg fram til og annet kan du gjette. Hadde det ikke vært moro å se hvor mye du greier?

Det ble nettopp bekreftet fra øverste hold at din besvarelse ble sendt inn kl. 04:06 i natt som en support-henvendelse. Jeg forstår at min henvisning til hvordan svaret skulle leveres, kunne misforstås, og godtar herved din besvarelse som den første av din og Brit sin, om dere begge skulle vise seg å ha den riktige kombinasjonen av tall og bokstaver.

Jeg minner om at Julenøtter fortsatt er åpen for flere besvarelser og oppfordrer alle bokelskere til å vise hva de duger til. :)

"Nå kjæm'n mor. Nå kjæm snikker Andersen.Sjå på'n. Er'n itte lang" Elsker opplesningen av denne på julaften. Nydelig:)

Eit hus full av mørker av Rune Belsvik?

http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=p&st=ccl&tnr=214204&tpid=22466

Fint at vi kan være både enige (om saken) og uenige (om boka). Jeg opplevde ikke Forføreren som verken pompøs eller briljerende, men det er meg. :)

For øvrig så har jeg ikke lest den siste boka til Solstad. Jeg har nok ikke vært like trofast leser av ham som av Kjærstad. Har bare lest 6 av hans 17 bøker. :)

Jeg har lest Stig Larsson sin Natta de mina og igjen blir jeg grepet av at mine ord ikke strekker til når jeg har lest noe så godt som dette. Det er uten tvil den beste prosadiktsamlingen jeg har lest noensinne.

Hvis du har sendt besvarelsen i det nederste kommentarfeltet, så har vår kjære André sikkert fanget det opp. Jeg skal kontakte ham og få lagt inn besvarelsen din på riktig tidspunkt. :)

I motsetning til deg, så likte jeg denne boka veldig godt, Øyvind. Jeg synes Paasilinna har en underfundig stemme og et enkelt språk (ikke ulikt vår egen Loe, som jeg er storfan av, og som åpenbart er inspirert av finnen både i boka Muleum, som i tema likner på denne, og i Doppler som på mange måter kan sammenliknes med Harens år).

Bak Paasilinnas lavmælte humor finnes det mye alvor og livserfaring. Det krever en sikker penn å skulle skrive på en humoristisk måte om noe så alvorlig som suicidale mennesker.

Jeg har ingen forutsetning for å vurdere oversetterens arbeid (jeg kan ikke tyrkisk), men det virker jo som om han har gjort en glimrende jobb, da jeg frydet meg over hvert eneste avsnitt i boka.

Dette er en av Pamuks tidligste bøker og første gang han eksperimenterer med å la flere stemmer bli hørt i samme fortelling. Dette tar jo helt av i Mitt navn er karmosin, der ordet gis til både levende og døde, til gjenstander og farger, men i Det tause huset er det heldigvis (stort sett) bare levende mennesker som snakker.

Det tause huset er ikke bare en lærerik introduksjon til et Tyrkia i omveltning på 80-tallet, med åpne og voldelige konflikter mellom ytterliggående politiske retninger, med nye tanker fra vesten i kollisjon med et ortodokst religiøst menneskesyn og med ungdom i fri flyt mellom drømmer om vestlig velstand og manglende holdepunkt i en usikker tyrkisk framtid. Det tause huset er også en fortelling om menneskers evne til å takle livet og samlivet med hverandre. Det er et nesten Ibsensk drama som utvikler seg gjennom seks forskjellige jeg-personer som sammen gradvis avslører fortiden.

Pamuks språk er ordrikt og stilsikkert. For meg ble dette en leseropplevelse helt på høyde med Snø. Anbefales!

(Boka finnes også som lydbok med Øystein Røgers dramatiske stemme.)

Takk for svar, Brit. Jeg kan også fortelle deg at et flere av dine svar er riktige, men hvor mange, er det for tidlig å røpe. :)

Hvor blir det av resten av folket? :)