Bokelskere.no

Hvis du koser deg med Pamuks språk, vil jeg anbefale Det tause huset og Mitt navn er karmosin. Her briljerer Pamuk med ulike innfallsvinkler til samme fortelling ved å la en rekke ulike personer (og i Mitt navn er Karmosin også gjenstander) gi sin versjon av historien.

Ellers ser det ut som du har en spennende handleliste.

Jeg vil også utfordre deg med en fascinerende tematisk "trilogi" som går like tett på mennesket som Pamuk gjør: Remarque: Tre kamerater, T. Mann: Trolldomsfjellet og Murakami: Norwegian wood. Gjerne i den rekkefølgen.

Alle som har meldt seg på før fristen vil nå få etter det jeg hører.

Goff hadde ikke vært sterk nok i sine trusler, antagelig fordi han stod på Woltz´lønningsliste.

Gudfaren av Mario Puzo

Pål Sverre Hagen som spiller hovedrollen i fjernsynserien øver på teaterstykket Ørkenstormer som vi setter opp på Litteraturhuste nå. Han er utrolig god, og da har jeg troa på serien.

Et eksempel på en flott bok med lite lokkende omslag: Wuthering Heights av Emily Brontë med omslaget hvor det står at denne boken er Bella og Edwards yndlingsbok...

The Road kan forresten anbefales sterkt, men jeg er enig i at omslag med bilder fra en film som baserer seg på boka er lite lokkende.

Morsomt at denne tråden fortsatt holder seg levende. For tida er jeg i Japan sammen med en trekkoppfugl.

Ja, du har rett. Dette er komplekst. Rart noen tør å skrive i det hele tatt. :)

Ja! Jeg låner bort. I bøtter og spann. Det er ikke ofte noen er på besøk hos oss uten å ta med seg ei bok eller seks hjem. Sannheten er at vi driver et slags omvendt pyramidespill. Mange bøker, liten leilighet og dårlige bokhylleplass gjør at vi har langt flere bøker enn vi har plass til. Så hvis vi ikke har lånt ut en del til en hver tid hadde det hele kollapset.

Men fra og med i går er plassproblemet løst. Verden beste Pappa har vært og laget en hel vegg med skreddersydde bokhyller:)Og nå har vi faktisk tomme hyller så det er plass til flere bøker!

Men jeg kommer fortsatt til å låne ut. For meg handler det om å dele bok og leseglede. Jeg vil at flest mulig skal lese de bøkene jeg er glad i. Jeg er faktisk overrasket over at så mange bokelskere sier at de ikke låner bort bøkene sine. Hvor er solidariteten og gleden ved å dele?

Vi har trykkefrihet i Norge. Rører vi ved det prinsippet, rokker vi ved noe av grunnlaget for vårt demokratiske samfunn. Det betyr selvsagt ikke at vi skal hive alt som heter takt og tone, toleranse og respekt, overbord. Enkeltpersoner beskyttes også juridisk mot sjikane.

Debatten om Muhammed-tegningene begynner å bli forslitt. Alle har sagt sitt. Vi sparker en død hest. Mer interessant synes jeg (i et litterært perspektiv) det er å diskutere om en forfatter kan navngi personer eller gjøre det tydelig i en bok hvem man skriver om (familie eller ikke familie), og gi seg selv et alibi for å snakke nedsettende om denne personen.

Her synes jeg forlagene bør ha et ansvar for å unngå spark under beltestedet. I en åpen presse kan folk forsvare seg dersom de blir angrepet. I en skjønnlitterær, biografisk eller halvbiografisk tekst er det ikke så lett. Det er vanskelig å få til et mot-litterært verk, dersom man mener at man er blitt urettmessig angrepet eller beskrevet på en ensidig negativ måte. Selv om man kan gå til avisene, er det ikke sikkert avisene leses av de samme som leser boka. Boka har som regel også et betydelig lengre liv enn dagens avis.

Ei virkelig god bok, spesielt delene som handler om Aliide. Jeg er helt enig med deg i at det er vanvittig vondt å lese om hvordan mennesker kan gå til grunne under slike forferdelige forhold. Litt overtydelig underveis, men stort sett fantastisk spennende, og med skildringer av safting og sylting som jeg fant utrolig fascinerende:)

Lite aktuelt. Men takk. :)

Det er mange gode (og betydningsfulle) forfattere i Norge i dag. Din liste er god, Brit. Kunne tenke meg å tilføye Roy Jacobsen og Per Petterson. Men det er sikkert mange flere som fortjener en plass på lista.

Begrunnelsen er vanskelig fordi det både snakkes om "betydningsfull" og "best". Knausgård er kanskje den mest betydningsfulle samtidsforfatteren i dag, siden han omtales i media nesten hver dag og får stor oppmerksomhet også utenlands. Det betyr ikke nødvendigvis at han er "best" eller fortjener en plass på min liste. Petterson faller også inn i begrepet betydningsfull. Han er oversatt til mange språk og ble til og med kåret til en av verdens mest betydelige forfattere internasjonalt.

Hvilken forfatter som er "best" synes jeg det er vanskelig å si noe om. De har alle sine kvaliteter. Jacobsen har en særegen evne til å ta norsk etterkrigstid på pulsen. Ellers signerer jeg Brits begrunnelser over. Bortsett fra at jeg i tillegg til språket synes at alle fire forfattere skriver om viktige ting.

På http://bokelskere.no/bruker/innstillinger/ er det nå et nytt valg om du en gang skulle ønske å slette profilen din på bokelskere.no.

Neste uke, nærmere bestemt tirsdag 9. mars skal jeg lede en litterær samtale om Isabelle Eberhardt. Hvilken betydning har Isabelle Eberhardt hatt på reportasjen som sjanger? Start diskusjonen her og dukk opp på Blå!

Isabelle Eberhardt-kveld på Blå, tirsdag 9. mars, kl. 19

Isabelle Eberhardt – nomaden, forfatteren og legenden.

Litteratur på Blå i samarbeid med Ladyfest inviterer til en litterær festaften viet forfatteren og journalisten Isabelle Eberhardt (1877-1904). Eberhardt regnes som den første kvinnelige krigsreporteren. Hun kledde seg som en arabisk mann og skrev under pseudonymet Mahmoud Saadi for slik å få innpass i ulike miljøer. På tross av at hun var en levende legende er hun lite kjent i Norge. Eberhardt var ørkendykkeren som druknet i ørkenen, men myten omkring henne lever den dag i dag.

Hvem var hun, Isabelle Eberhardt? Var hun anarkisten Eberhardt? Feministen Eberhardt? Eller romantikeren Eberhardt som drømte om det lykkelige Arabia? Hun skrev reiseskildringer, noveller, artikler og en uavsluttet roman. Står litteraturen like sterkt i forhold til det myteomspunnende livet hennes? Denne kvelden har vi invitert et knippe Eberhardt-eksperter for å bli bedre kjent med kvinnen, forfatteren og de mange sagnomsuste historiene om henne.

I panelet: Sigrid Briseid, idehistoriker og lektor som skrev sin Master i Idéhistorie om Isabelle Eberhardt. Hun er også forfatteren bak utgivelsen Nomade var jeg – Biografi og tekstutvalg (2009)

Renate Thorbjørnsen er medieanalytiker i Retriever og medarrangør av Tekstallianse. Hun var redaktør for tidsskriftet Utflukt som viet et nummer til Isabelle Eberhardt i 2008.

Torunn Borge er anmelder og forfatter. Hun var redaktør for boken Yrke, reporter - Fra Isabelle Eberhardt til Vera Sæter (1999), en antologi med kvinnelige reiseskribenter.

Fred Uno Ljosland Huvenes er kveldens ordstyrer. Han er litteraturviter og bokhandler som har skrevet masteroppgave med reiselitteratur som tema: ”Å tyde fotspor i het sand - sannhetssøken og forestillingen om det ukjente i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien - en dansk ekspedition 1761-67 (1962)”.

Billetter 30 kroner i døra

For mer informasjon se http://www.litteraturpabla.no/ og http://ladyfestoslo.wordpress.com/

Håper vi sees der!

Boktips for å bli bedre kjent med Isabelle Eberhardt:

Torunn Borge: Yrke, reporter (antologi)

Sigrid Briseid: Nomade var jeg. Biografi og tekstutvalg

Tidskriftet Utflukt, 01/2008. Utsolgt men mulig å låne på Deichmanske hovedbiblioteket i Oslo.

Sven Lindqvist: Ørkendykkerne (essay, reiseskildring)

Per Petterson: Månen over porten (essay)

Finn Skårderud: Andre reiser (essay)

Elisabeth Eide: Å finne deg igjen (roman)

Patti Smith: The Ballad of Isabelle Eberhardt (sangtekst)

Jeg begriper ikke hvorfor man fullfører bøker som er klisjéer, der personene er pappfigurer eller der man har lyst til å sparke hovedpersonen bak. Da ville jeg heller brukt tida mi på noe annet.

Jeg kan være enig med Line i at det er noe pretensiøst over både Coelho og Zafon. Men det står respekt av å skrive bøker som har millioner av lesere, selv om man kan være enig eller uenig i om dette er bra litteratur eller ikke.

Jeg synes også det står respekt av Wiese som debuterer i en alder av 62 og som etter min mening har skrevet en glimrende fortelling som bryter med mye i norsk skrivetradisjon. Jeg ser ikke den manglende evnen til å skildre "det vakre".

Coelho er nok høyt oppe på lista over de forfatterne som har gitt meg minst. Jeg liker ikke betegnelsen "den verste boken" fordi jeg stort sett styrer klar av bøker jeg ikke liker, men ville nok lagt fra meg Elleve minutter hvis det ikke var for at jeg skulle lage en sammenliknende analyse av den og en annen bok. Det var for fristende å hente fram de flateste skildringene i boka og å sette dem opp mot virkelig god litteratur.

Jeg er ikke sikker på hva slags karamell det var, jeg skal sjekke det opp :)

Det er lenge siden jeg har kost meg med en barne/ungdomsbok som sniker seg inn i en god svensk tradisjon med utsøkte illustrasjoner og en fortellerstemme som vil gjøre denne boka til en morderne klassiker. Eventyrskrøner og reiseskildringer for barn, ungdom og barnlige voksne blir bare bedre og bedre!

Persepolis er en godbit. Embroderies er hakket vassere, men ikke i norsk oversettelse ennå...

"Epilepsi" er svært god tegneserie! Men "Fotografen" er den drøyeste tegneserien jeg har lest. Den er unik og kunne ikke ha blitt skrevet som bok. Ellers er jeg fan av "Olaf G."

Mamma fikk den til jul, og prøver ut oppskriftene en for en (og jeg får være smakstester :D). Hittil har hun testet blåbær, karamell og med sjokoladebiter og de var veldig gode alle sammen. Min favoritt var den med sjokoladebiter, jeg er nok tradisjonell på muffinsfronten.

Enig! Absolutt verdt en nominering til Brageprisen. Også nominert til Kritikerprisen og Ungdommens kritikerpris 2010. Tvi, tvi!