Bokelskere.no

Ja, god idé! Skal endre dette til neste oppdatering.

Jeg får den også!

Sjekk ut Tablå over Paris. En kultklassiker som er i norsk oversettelse i disse dager!

Når man har lest en bok flere ganger teller vi bare med sidene én gang. (Jeg tenkte det var mest logisk, siden det er snakk om de samme sidene.)

Vi må også være forsiktige så vi ikke blir fordømmende i våre antagelser. Jeg kjenner mange som leser lite, men som er reflekterte og åpne mennesker. Vi lærer nok mye av å lese, men empati og det å forstå andre kan like gjerne være et resultat av livserfaring og medfødte egenskaper.

Jeg er vel egentlig ikke så bekymret. Jeg synes vi har et godt og variert lesetilbud med et stort utvalg av samtidslitteratur å velge blant.

Men trender opptar meg. Det er spennende å kunne se tendenser i kultur, kunst og litteratur. For eksempel er det interessant å se om det finnes utfordringer i samfunnet som forfattere tar fatt i. Jeg tenker for eksempel på forhold mellom innvandrerfamilier og etablerte opprinnelig norske familier i små og større miljøer. Jeg tenker på velferdsstaten, på intoleranse, på økende grad av materialisme blant unge, på den globale situasjonen i forhold til fattigdoms- og miljøproblem. Jeg tenker på trender i naturvitenskapen, utfordringer knyttet til genproblematikken, sykdomsbekjempelse, sunn/usunn livvsstil, new age, nyreligiøsitet osv.

I en tidligere tråd var det noen som "lengtet" tilbake til den tida Renberg skrev om, da det var "noe å kjempe for". Jeg synes det er masse å ta fatt i idag, problemstillinger som er like viktige som det vi var opptatt av på 70- og 80-tallet.

Jeg tror kanskje den forfatteren som greier å ta fatt i samfunnsmessige problemstillinger på en naturlig og lite polemisk måte og samtidig klarer å skildre mellommenneskelige forhold slik at vi kjenner oss igjen, er en type forfattere vi trenger i framtiden.

Godt innspill, Bente. Men tror du ikke at det vi har på hjertet også er inspirert av "tanker i tiden"? Vi påvirkes jo av det som skjer rundt oss. Eller tror du det finnes noe universelt som vi alltid er opptatt av, uansett hvilken tid vi er i?

Du uttrykker nok det mange mener og føler om litteratur, Ami. Likevel tror jeg at opinionen (folket, representert ved oss bokelskere, hva vi snakker om, hva som skrives i pressen osv.) er med på å påvirke hva vi (og forfattere) er opptatt av. Noe som igjen reflekteres i litteraturen. For å si det litterært: Det gjenspeiler tidens ånd.

Jeg har også sagt akkurat det du sier, at det er ikke så farlig hva forfatterne skriver om så lenge de engasjerer med sitt språk. Men jeg er ikke sikker på om det er riktig å tenke slik. Noen ganger lengter jeg etter den gode fortellingen, historien som forteller noe viktig, noe jeg kan lære av, noe som kan gjøre meg mer bevisst på viktige ting.

Jeg synes temaet er interessant fordi det forteller noe om hva vi som mennesker er opptatt av. Det har lenge vært skrevet mye av forfattere om det å skrive, om selve prosessen å uttrykke seg. (Auster, Kjærstad og mange flere jeg ikke kommer på nå.)

Det har også lenge vært fokus på nære relasjoner og indre spenninger i mennesket. I det siste kan vi ane en annen trend: den apokalyptiske litteraturen (Akkurat nå kan jeg bare komme på The Road, Brodecks rapport og Jern, men jeg vet det finnes mange flere.)

Og hvorfor liker vi fantasy? Er det fordi det representerer en flukt fra en kjedelig hverdag? Eller er vi enda mer opptatt av kampen mellom det gode og det onde?

Trender opptar meg. Det forteller noe om oss. Hva vi liker å skrive om. Hva vi liker å lese om. Jeg synes det er viktig.

Ålreite betraktninger over smått og stort. Typisk fransk med nynorsk tilsnitt signert Ragnar Hovland.

Tror ikke jeg skal gå den veien, Brit. Jeg har brent meg før. Men det er ganske ufarlig å nevne Larssons Millenium-trilogi. De tre romanene kunne hatt godt av en dyktig forlagskonsulent. De kunne vært halvparten så lange.

Godt observert. Det er selvsagt ikke alltid et enten-eller. Som sagt, jeg er Ole Brumm og absorberer gjerne både det personlige og det samfunnsmessige plan i samme skriftstykke. Noen gode eksempler?

Godt innspill, GuroS. Jeg er helt enig i at innholdet må stå i forhold til bokas lengde. Uttværing kan være slitsomt! Og dersom en forfatter leverer et manus på bortimot tusen sider (eller lengre), så mener jeg at de har ganske mye å forsvare. :)

Du er absolutt inne på noe. Likevel har vi altså generasjoner som velger uartikulerte uttrykksformer for sin forakt for samfunnet. Det er da jeg savner den revolusjonære litteraturen. Det er uansett bedre enn å brenne kirker. :)

Slik vil det nok ofte være. Skal jeg lese deg dit at du mener det ikke er noe å kritisere ved det nåværende samfunnet, slik at forfattere blir mer introverte i stedet?

Jeg tror at forfattere (som alle andre) styres av trender. Med bøkene til Petterson, Renberg, Knausgård og flere andre som hovedsaklig fokuserer på mennesker i oppvekst som dominerende i mediabildet, så tror jeg forfattere ofte vil velge å gå den veien. Alle har noe de vil ha sagt. Om sitt eget liv, om sine egne traumer og om samfunnet. Det interessante er hva forfattere velger å fokusere på.

Selv sitter jeg i glasshus. Jeg debuterer selv med en introvert roman i år, der tema er menn i krise, skyldfølelse og nære relasjoner.

Bra! Takk. :)

Fint innspill, Hilde. Nygårdshaugs intensjoner er gode. Men han provoserer dersom han mener å diktere hva andre forfattere skal skrive om. Ordet er fritt. En forfatter må skrive om det han har på hjertet, uansett hva det er. Ellers blir det Sovjet-tilstander.

Jeg er også motstander av den polemiske arbeiderlitteraturen som vi har sett mange eksempler på, og der det kun er rom for samfunnskritiske tema. Når det er sagt, så ER det mye navlebeskuelser i norsk litteratur for tida og langt mellom de visjonære bøkene som tør å ta oppgjør med det etablerte.

Håvard Rem sa i bokprogrammet i går at kirkebrenning og svartmetall er uttrykk for reaksjoner mot det etablerte, mot tryggheten og kjedsomheten. Dette representeres ved første generasjon etter 68-erne. De som ble født på midten av 70-tallet. Kanskje denne generasjonen bør la sin reaksjon komme bedre til uttrykk litterært? Selv om Rem aksepterer kirkebrenning som uttrykksform, foretrekker jeg den litterære. Om den så er revolusjonær.

Daotosortert liste over diskusjoner man er med i finnes på http://bokelskere.no/diskusjoner/du_er_med_i/.

Vi har ikke en tilsvarende liste over tråder man har startet.

Søk skal komme! :-)

Den beste måten å finne diskusjoner knyttet til et forfatterskap er å klikke på forfatternavnet og kikke på utgivelsene hun er med på.

(Akkurat Sara Waters ser ikke ut til å være registrert i databasen vår.)

Gert Nygårdshaug gikk for en tid siden til torgs mot den tendensen han mente å se i norsk samtidslitteratur for det som kan kalles "navlebeskuelse". Han mente at forfattere burde være mer opptatt av vitenskap og samfunn enn av nære forhold og egen psyke.

Det hadde vært interessant å høre hva bokelskerne mener. Selv er jeg litt Ole Brum. Jeg fryder meg over tankesprang i uvante retninger vedrørende det samfunnet vi lever i både hos Nygårdshaug, Torgrim Eggen, Jan Kjærstad og andre. Samfunnskritikk og det å tenke nytt i forhold til hvilket samfunn vi ønsker oss, er kanskje en mangelvare i nyere litteratur. Samtidig mener jeg at vi kan lære mye om oss selv og om samhandling med andre mennesker gjennom å lese bøker som går tett på mennesket og dets relasjoner, enten det er innen familien eller overfor venner, kjærester - hvordan vi takler samlivsbrudd, sorg, lidenskap osv.

Men hva mener dere er viktigst for en forfatter å skrive om og hva liker dere best å lese? En bok med et åpenbart samfunnsrettet budskap eller en bok om "de nære ting".

Det er mulig at disse spørsmålene har vært stilt og besvart før, men jeg har i så fall ikke fått det med meg.

Er det mulig å hente ut lister over tråder man selv har startet, sortert på dato?

Er det mulig å hente ut lister over tråder der man selv har deltatt, sortert på dato?

Noen ganger har jeg behov for å gå tilbake for å se hva som ble sagt eller referere i nye tråder til diskusjoner som har vært tidligere. Jeg finner det unødvendig tidkrevende å "bla" bakover for å finne en tråd som ble startet for flere måneder siden, selv om den kan være like aktuell nå.

En søkefunksjon kunne være et alternativ.

Ellers er jeg fortsatt begeistret for et utmerket nettsted med imponerende responstid, høy nytteverdi og oversiktelig grensesnitt.