Bokelskere.no

Bokstavelig talt

les min omtale på huvenes.no

ja, den var fortjent. er spent på evjemo sin. min favoritt var Rune Berglund Steen sin diktsamling.

Jeg likte godt bok 4, og at det var mer interessant enn barndomskildringene. Gleder meg til bind fem, og da er det nok Bergens perioden for tiden.

jeg tror nok det er mer subjektivt enn vi vil at det skal være, og litt avhengig av hvem som sitter i komiteen og hvem som kjenner hvem. jeg tror også de prøver å fordele prisene litt mellom ulike sjanger, men det er min teori. med skomsvold tror jeg forventningene til at hun skulle få den (blant publikum og kritikere) ble så store at hun måtte få den (noe jeg også er helt enig i at hun skulle)

Så er 4'ern ferdiglest,og jeg skal ha pause fra Knauser'n en stund. Mye komisk i bok 4, mer å le av her enn i de foregående bøkene. De andre var nok mer fascinerende å lese, denne sklir man gjennom mye lettere. Hvordan i all verden klarte han å drikke så mye uten å ta skade av det ?(virker jo ikke slik ihvertfall).Det tok jo fullstendig av! Fint å lese litt mer om forholdet til moren, og også få et noe mer nyansert bilde av faren. Farens bryllupsfest må ha vært noe begredelige greier. Men slutten - da var det som han ikke gadd mer liksom, bli ferdig med det, få det gjort. Sikkert med hensikt, men det ble litt dumt. Moro å lese diskusjonsinnleggene her. Jeg gleder meg til bind 5,jeg..

the road er noe helt annet etter min mening. den kunne også blitt sammenlignet med Krystallisert sollys, ettersom det ikke er så mye av denne litteraturen som er framme i lyset.

er enig i at fraværet av humor gjør teksten enda sterkere.

også ute av verden ble forbigått i 1998, men han fikk kritikerprisen. av og til lurer jeg på hvilke kriterier man har for å velge den "rette".

Denne likte jeg godt. Enkel og rørende bok. Kristopher Schau virker ærlig og sympatisk. Enkelte avsnitt er sterk lesing, vi får innblikk i både hans eget liv og livet til de som han har bestemt seg for å følge den siste biten, fordi ingen skal måtte være alene da. Prester bør absolutt lese denne boka også!

og med fiolinane er han kanskje enda mer på dette andre stedet. det er ingen andre som er der, ikke som jeg har lest i hvert fall, og selv om jeg skjønner sammenligningen med the road, mener jeg fiolinane er noe helt annet. jeg ser du har skrevet om boka på bloggen, og jeg tror det ofte er sånn at de som skriver om det grusomme slenger på en god porsjon humor i tillegg, slik at det blir utholdelig - og jeg syns det er modig av leikvoll å ikke gjøre det. (ps: jeg har hørt at leikvoll ikke vant debutantprisen fordi han var for gammel).

Helt enig i din beskrivelse -jeg ble helt hekta! Og savner personene nå som boken er lest ferdig.

Vi vokser og vokser, og setter stadig nye besøksrekorder.

I dag fra 09:00 til 12:00 har vi oppgradert bokelskere.no og flyttet databasen vår over til en egen server for å få høyere kapasitet.

Det tror jeg så absolutt at han er!

Bibliotekar-humor! En bok alle bibliotekarer vil kjenne seg igjen i, et must å lese.

Spesielt morsomt var kapitlet med merkelige titler lånere kan få seg til å spørre etter! Den morsomste boka noen har etterlyst når jeg har stått i skranken er Bjørneklanen Hule av Jan Auli.

Ikke ennå. Men jeg må vel gi den et forsøk til, og håpe på en annen 'dagsform'. Vi får se.

et annet sted er f.eks www.huvenes.no

Jeg fikk denne anbefalt, og gleder meg til å ta fatt på den nå.

Dette var mektige saker. Mange har sagt at Trekkoppfuglen er den boka de liker best av Murakami. Jeg er ikke helt enig. For meg ble både Norwegian Wood og Kafka på stranden bedre leseropplevelser. Jeg savnet litt nærheten og inderligheten i NW og jeg savnet humoren i Kafka. Både Trekkoppfuglen og Kafka på stranden beveger seg i et skyggeland mellom ulike virkeligheter. Dette mestrer Murakami på en briljant måte.

Likevel blir resultatet i Trekkoppfuglen litt forvirrende. Utrolig nok greier forfatteren å nøste opp alle tråder gjennom de siste sidene av boka, men det virker som om han egentlig hadde lyst til å fortsette, men plutselig fant ut at 640 sider var nok og fikk det travelt med å avslutte. Derfor ble oppnøstingen litt lettvint og hesblesende for meg. Likevel fortjener Trekkoppfuglen en fem´er.

Jeg synes ikke den var for lang. Det er deilig med bøker som bare varer og varer, så lenge handlingen drives framover og språket er mektig som her. For meg ble bare slutten litt brå.

Jeg har nettopp lest den på engelsk og jeg følte at språket hang godt med. Jeg liker Lord of the Flies. Den gir oss en hel del å tenke på i forhold til oss mennesker, men kanskje aller helst samfunnet og hvor avhengig vi er av det, og hva som skjer hvis vi fjerner rammene som holder oss gående..