Bokelskere.no

Jeg vil foreslå en bok fra nyere tid;

Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet av Johan Harstad.

Boka er blant annet filmatisert som enserie som skal komme på NRK i løpet av 2011. Handlingen er i 1999 og vi er sammen med Mattias og hvordan han vil være anonym i samfunnet.

Jeg legger ut spørsmålene her. Svarene kan du også sende hit. Når jeg har trukket en vinner så kontakter jeg vedkommende og ber ærbødig om adressen for å sende bokgaven i posten.

Det er rart hvordan det plutselig dukker opp tema i livet: På fredag så jeg Skavlan med ei dame som var møkklei det hun kalte naiv optimisme i USA, i går leste jeg magasinet med ei dame som var møkklei av alle pengevekslingene i livet og ville leve i en byttekultur. I går kveld leste jeg Doppler av Erlend Loe om en mann på min alder som dro fra familien for å leve alene i skogen. Er dette universets måte å fortelle meg noe på?

Kjære bokvenner og bokelskere!

Etter flere henvendelser her og på facebook angående Bokvennens julekalender og dens noe snevre nedslagsfelt, kliner Bokvennen til med en egen julekalender for kun Bokelskere.no

Hver dag i perioden 1. – 24. desember legger jeg ut et spørsmål som du enkelt kan finne svaret på på vår nettside: bokvennen

Hver dag trekker jeg en vinner blant de som har svart riktig. Vinneren får en bok i posten. Fritt tilsendt. Det er ny bok og nye vinnersjanser hver dag, så her gjelder det å følge med!

Bak lukene skjuler det seg premier fra mange ulike sjangre: romaner, lyrikk, samfunnsbøker, filosofi, barnebøker, oversatte klassikere. Forutenom bøker har vi to tidsskrifter: Bokvennen Litterært Magasin og Personae.

Jeg ser fram til stor deltakelse her på Bokelskere.no fram til jul!

Ønsker du tips om flere litterære julekalendere, sjekk ut min blogg: Huvenes.no

Takk til dere som har satt spørsmålstegn ved at det er kun tre byer som er representert i Bokvennens julekalender i bokhandlere.

Jeg legger jeg meg pannekakeflat og kommer tilbake med en nettbasert julekalender som vil strekke seg over hele postnorge!

Mer kommer et annet sted her på bokelskere.no

Veldig godt spørsmål. Kanskje neste gang? Skal i tenkeboksen. Skal se hva jeg får til.

og et bakeri!

Jeg reagerte på et par ting i denne boka. Synes det ble litt for "amerikansk film" at befalselevene blir vist film av døde soldater samme kveld som soldater fra samme leir dør i Afganistan. Tror ikke det er måten Forsvaret velger å bearbeide sånne hendelser.

Jeg ble også litt flau over replikken: "Nei, jeg har så innmari mensen" Det er vel en setning som ikke har blitt uttalt så lenge det har vært folk på jorda.

Første mann eller kvinne til bokhandelen får en gratis bok. Boken ligger allerede og venter på deg!

takk!

Lista ligger ovenfor på diskusjonsforumet. Velkommen til en av de 23 bokhandlerne.

Det ble to hos Bergen. Flere ble spurt... Tilfeldighetene ble til at alle sa ja i Kristiansand. Neste år blir dette spredd over hele landet. Men i år ble listen laget på under en uke...

Nå er lista klar!

Takk for tipset! Østre Aker Leseforening må sjekkes ut på Facebook.

For meg var denne boka interessant først og fremst fordi den forteller en historie som kunne vært min egen morfars historie. Akkurat som Knut Nytun seilte han med konvoiskip under hele krigen og var borte i drøye 5 år, og han snakket heller ikke om sine opplevelser etterpå. Ihvertfall ikke til sine barn og barnebarn. Jeg var derfor nysgjerrig på hva Michelet ville skrive etter å ha gjennomgått Nytuns dagbøker fra de 5 krigsårene på havet. Jeg hadde nok forventet meg en noe mer personlig og dramatisk fortelling. Nytun skrev trofast og ganske grundig dagboksnotater i mange år, men jeg savner de personlige tankene og betraktningene som jeg forestiller meg at en ville skrive i en dagbok. Her er det svært nøkterne nedtegnelser av hvor han befant seg, på hvilket skip, og hva han gjorde i maskinen + noen kommentarer til den politiske situasjonen som han fikk høre i de sparsommelige nyhetssendingene på radio og via andre. Enkelte ganger er det rene underdrivelser - hans opplevelser må ha vært mer dramatiske enn hva han gir uttrykk for i dagboken. Michelet har latt Nytuns notater stå helt som han skrev dem, men Michelet skyter inn kommentarer, forklaringer og utdyping som gjør at leseren får en større forståelse av stoffet. Innimellom kommer det også et hjertesukk fra Michelet, feks skriver Nytun i dagboken den 29.november 1944 at "det ble kastet en mengde dypvannsbomber. Særlig ved 20-tiden.Vi gikk temmelig nær land." Til dette har Michelet flg kommentar: "det er det hele om denne dramatiske hendelsen". Knut Nytun må ha vært en svært sindig fyr som ikke akkurat overdriver. Et annet sted skriver han om at skipet skal seile gjennom et minebelte, og at han legger fram litt mer klær enn vanlig og går og legger seg i køya. Snakk om kontroll av nervene! Her kunne en forventet at han hadde skrevet mye om redsel og angst, men om han var plaget av dette, skriver han det ikke i dagboken ihvertfall. Det blir til tider veldig mye detaljer og preg av oppramsing, men leseren får likevel et innblikk i hvordan livet til sjøs artet seg. Men jeg skulle ønske det hadde vært mer utbrodering og beskrivelser av tanker og opplevelser, slik at en leser kunne leve seg mer inn i situasjonen. Dette ville nok en forfatter som Jon Michelet ha kunnet skrive om i en roman. Jeg har ikke lest Michelets sjøromaner, det er mulig han har gjort akkurat det i noen av dem. Dette er jo dramatisk stoff. Men denne boken gir en svært nøktern beskrivelse av konvoifarten.

Spesielt den 5. Desember!

Sjekk ut boklageret i oslo!

Lykke til Andre ! Hvis du tar på deg et par lesebriller, så blir du en ekte "datanerd" Skal nok se på tråden ja...

Emile - eller om oppdragelse av Jean-Jacques Rousseau.