There are no painting police - just have fun. (Valerie Kent)
Slik er det i alle fall her i Trondheim - du må selv slå på funksjonen, og dersom du ikke har gjort det, har ikke biblioteket lov til å lagre disse dataene.
Du elsket meg - hvilken rett hadde du da til å gå fra meg?
"Is there any point to which you would wish to draw my attention?"
"To the curious incident of the dog in the night-time."
"The dog did nothing in the night-time."
"That was the curious incident," remarked Sherlock Holmes.
Og politiattest er da også naturligvis påkrevd, både i forbindelse med praksis under lærerstudiet, og i forbindelse med ansettelse som lærer.
He had quite liked the dwarfs. He often had no idea what they were talking about, but for a group of homicidal, class-obsessed small people, they were really rather good fun.
'Mr Cripp's last words were "Good heavens, it's full of holes!",' said Mary. 'Do you have any idea to what he was referring?'
'Most puzzling,' confessed the vicar. 'He might have been referring to anything - the greenhouse, his cucumber, the plot - anything.'
'The plot?' echoed Mary.
'I mean the vegetable plot,' he said hurriedly. 'A slip of the tongue. Vandals may have dug it up - holes, you know. Hm.'
Bok 2 er låst, den har ikke kommet ennå. I det hele tatt har lanseringen av Pottermore vært veldig preget av forsinkelser ... jeg har vært med siden den åpnet i beta i august, og da var planen at siden skulle åpnes for alle i oktober, og at bok 2 skulle komme "i begynnelsen av 2012". Vil tro det tar noen måneder før CoS blir åpnet, dessverre.
Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.
Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?
Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.
De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.
Og når tiden brytes, oppstår det sprekker. I dem faller det mennesker. Noen skyves utfor.
«Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud vet hvilket ærend og ikke torde være på stedet mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen ...»
Mysterier, Knut Hamsun
Ja, dere. Er det flere bokelskere fra Kristiansund her, mon tro?
Husk at det du skriver aldri kan bli verre enn det hadde vært om du ikke hadde skrevet noe! Hvis det du skriver er grusomt dårlig, så er det i orden, bare kall det et førsteutkast. Hvis det viser seg at det ikke en gang egner seg som førsteutkast, så har du i det minste funnet ut at du ikke behøver å sløse bort flere dager på å (ikke) skrive akkurat den ideen. Det viktigste er at du skriver.
En skriveøvelse jeg brukte en gang jeg ikke kom videre i teksten jeg holdt på med: La karakterene dine gjøre det stikk motsatte av det du hadde planlagt. Skulle Jenny gå til venstre og finne veien til slottet, så la henne gå til høyre og møte et troll i stedet. Skulle Per og Kari gifte seg, se hva som skjer dersom Per i stedet stikker av med Lise. Jeg brukte vel ikke mer enn en halvtime på det, men for meg hjalp det i alle fall veldig på kreativiteten. Jeg skulle jo ikke bruke det jeg skrev, så det hadde ikke noe å si hvor elendig det var, og derfor var det lett å være ukritisk. Dessuten var det veldig morsomt, og jeg ble bedre kjent med karakterene mine.
Lykke til videre!