Bokelskere.no

Underholdende historie fra de siste månedene av Cuba som spansk koloni med fargerike karakterer i form av amerikanere fra Louisana, cubanske opprørere og spanske undertrykkere. (lest 2012)

Denne romanen om opprøret i India i 1857 følger temaer som er utforsket i dybden i historien om den siste Mughal-keiseren av William Dalrymple. Forfatteren tar for seg en rollebesetning av britiske kolonister med ganske forskjellige ideer om formålet med det såkalte siviliserende oppdraget som Storbritannia hevder å ha i India. (Lest 2012)

Platt språk, en viktig historie fortalt på en måte som fikk meg til å mislike hovedpersonen.

Sam Lloyd er mest kjent for boka Minneskogen som ble utgitt på norsk i 2021. Selv om den hadde fått mye skryt og jeg likte den, var den samtidig noe lunken. Ble ikke helt betatt.

Selv om man ikke ble helt begeistret, er det kjekt å gi et forfatterskap en ny sjanse, for man vet aldri hvilken retning det kan gå. Det er enten eller.

Idyll varer vel ikke evig?
Kjølvann er om Lucy Locke som har alt. Et vakkert hus, mann og fine barn. Etter en noe turbulent fortid, har hun endelig livet på stell. En livstruende storm er på vei, og hun får en beskjed som forandrer tilværelsen hennes helt. Hun får vite at det er blitt sendt et nødsignal, og båten deres er funnet. De regner med at det er hennes mann, Daniel som har sendt nødsignalet. Men det er ikke det verste. Hverken han eller datteren eller sønnen er å se noe sted. Har han tatt dem med i båten? De nærmeste timene blir svært avgjørende, og Lucy lever i en uvisshet da hun ikke får tak i noen av barna. Er hun i ferd med å miste alle sammen?

I mellomtiden blir man kjent med etterforsker Abraham Rose, og han gjør jobben sin til tross for helseproblemer, og han er heller ikke den med størst selvtillit på grunn av utseende. Likevel prøver han å gjøre jobben sin og hjelpe Lucy så godt han kan.

Ujevn drivkraft
Dette er en krim og må si at boka var svært tam med tanke på begynnelsen og hvilken sjanger den tilhører. Introen var god, og så opplever man en dødtid før man er midtveis i boka da ting tar seg opp igjen, og så daler det enda en gang. Både Abraham og Lucy var karakterer jeg ikke fikk noe bånd til. Lucy virket noe høy på seg selv og etterforskeren er typisk som sliter med et eller annet, og som prøver å holde fokus på jobben på tross av ting han sliter med.

Det jeg likte aller minst var nok fortellerstemmen. Det var lite driv, savnet mer milljøbeksrivelse og likte ikke de religiøse partiene i boka. Derfor var boka dessverre et slit å fullføre. Det var en bok jeg gjerne ville like, da konseptet virket interessant og i sommer leste jeg to båtkrim. Det var denne og Svarte seil av Rebecka Edgren Aldén, og jeg må si jeg likte Svarte seil mye bedre. De har ingen likheter når det gjelder selve handlingen, men siden begge dreide seg delvis om båt, var dette grunnen til sammenligningen.

Syntes Kjølvann ble noe tungtrødd, karakterene hadde lite kjøtt på beina, og savnet mer suspense. Bokas hensikt var å være spennende og rørende, men jeg følte ingen av delene. Den hadde noen gode partier, men de ble for lite utnyttet. Minneskogen var et hakk bedre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

En god bok om hjernehelse og den negative påvirkningen korn, sukker og karbohydrater kan ha på hjernen vår. Perlmutter kommer med mye oppdatert informasjon i denne nyere utgaven av boken2018) som jeg i dette tilfellet har lest. Fokuset er hjernehelse og hva dette gjør med hjernen vår, men livsstilsforandringene han peker på er ganske lik de man leser om i flere andre bøker som har med lav-karbo-høy –fett kosthold å gjøre. I tillegg påpeker han viktigheten av trening og god søvn som avgjørende for god hjernehelse og forebygging av hjernesykdommer som Alzheimers.
Det er mye bra her, men en del standard informasjon også. Jeg ble overrasket over at under et avsnitt om D-vitamin, så nevner forfatteren ikke sollys med et eneste ord, men anbefalte heller tilskudd eller vitamin D holdig mat. Bortsett fra det så var det mye interessant og matnyttig, selv om jeg hadde lest mye lignende fra før, som for eksempel det han tar for seg om kolesterol, faste og insulinresistens og diabetes. Han fokuserer også bra på hjernehelsen og hva som skjer i hjernen når vi inntar de matvarer som innholder korn, sukker og mye karbohydrater. Denne boken er et godt supplement til hans tidligere bok ”Sunn tarm, klart hode”.

Dette er den andre barneromanen som er på pensumlista i lærerstudiene mine. Denne handler om kjønnsidentitet, om hvordan det kan være for en syvendeklassing å begynne på en ny skole og prøve å skjule sin nye identitet som jente selvom "hun" er født som en gutt. Skallet sprekker etterhvert og det oppstår forståelig nok et lite kaos blandt både elever og foreldre.

Først vil jeg spørre, er det nødvendig med en slik bok for barn? Jeg vil mene nei. Barn trenger ikke ha et dypt innsyn i noe som et mindretall av befolkningen sliter med. I verste fall fører det bare til mer forvirring hos mange. Oppstår det et slikt tilfelle på en skole så bør man selvfølgelig ha en plan for hvordan man takler det. Boken presenterer på en grei måte at det riktige er å ta vare på disse, som faktisk risikerer å bli mobbet, noe som ikke er bra. Boken skjuler heller ikke den vanlige reaksjonen som vil kunne oppstå balnt elevene når noe slikt kommer fram i lyset, spesielt på måten det gjør i boken.

Slik jeg ser det så trenger transpersoner, eller "transbarn" som i dette tilfellet, hjelp, isteden for å normalisere dette. Boken hevder at det finnes flere kjønn, ihvertfall syv. Det er en helt uvitenskapelig påstand å påstå at det finnes flere enn to kjønn. Dette er det ikke bare kristne som mener, men også både ateister og andre ikke troende. Les gjerne boken "End of Gender" som gir et vitenskapelige innblikk rundt dette. Jeg hørte også en lege som jeg kjenner si at i legepraksisen så opererer vi kun ut fra to kjønn. Da siktet han til jente eller gutt, kvinne eller mann, ikke noe midt i mellom. Det finnes også flere eksempler på personer som har tatt en kjønnsoperasjon og så etter en stund følt seg som sitt opprinnelige kjønn igjen og dermed angret på operasjonen i etterkant. Det finnes også eksempler på dype fysiske skader slike operasjoner har ført til.

Ja, det kan være ganske vanlig at barn kan gå gjennom perioder med kjønnsforvirring, men for de fleste normaliserer dette seg før eller siden. Det er kun et mindretall som sliter med dette videre inn i voksenlivet. Da bør vi heller kunne ta et dykk inn i oppveksten til disse og se om det muligens finnes psykologiske årsaker til dette.
Men når alt kommer til alt så bør vi allikevel ikke rette dømmende fingre mot disse som har det slik, men heller omsorg og en hjelpende hånd. Da mener jeg ikke svaret er å gi dem hormontilskudd som pubertetshemmere eller anbefaling av kjønnsoperasjon. Det er ren barnemishandling spør du meg, selvom boken påpeker at aldersgrensen er 16 og 18år på dette. Det kommer allikevel til uttrykk et sted i romanen at forberedelsene til kjønnbehandling allerede er godt igang for syvendeklassingen vi møter her.

Jeg føler allikevel boken prøver å normalisere dette litt for mye og påpeke at dette er på en måte en ny normalitet som vi skal akseptere sånn uten videre, og når det går så langt at disse transpersonene skal dele garderobe på skolen med det motsatte kjønn som de ble født som så går det litt for langt etter min mening. De finner allikevel en gylden middelvei på dette, siden flere naturligvis retter kritikk mot dette i boken. I samfunnet idag har det allikevel vært snakk om dette med tanke på offentlige toaletter og lignende.

Det er viktig å finne en god måte å håndtere slike saker på, og på den måten kan boken skape refleksjon blandt lærere om hvordan tilværelsen til et "transbarn" kan oppleves, og de utfordringene barnet står i. Videre bør læreren reflektere over hvordan de kan tilrettelegge for de det gjelder på en god måte. Skoler har jo stort sett gode planer for hvordan de hjelper barn med ADHD og andre adferdsproblemer, samt dem som har visse handikapp. Hvorfor ikke lage en plan for håndtering av de som er kjønnsforvirret, spesielt de som allerede har bestemt seg for å gå "all inn" for å "skifte kjønn". De blir lurt til å tro at det er mulig å skifte kjønn, men vitenskapelig sett er det umulig å bytte kjønn, selvom man f.eks. føler seg som en jente i en guttekropp.

Jeg vil ikke anbefale denne for barn. Dersom jeg likevel skulle anbefale den litt for noen så kunne det vært en bok som i beste fall kunne ført til refleksjoner i en lærergruppe, forhåpentligvis uten at refleksjonene fører til normalisering rundt det at det finnes flere enn to kjønn og at det skulle vært helt naturlig og vitenskapelig akseptabelt å fremme en slik kjønnsidelogi som dessverre er på fremmarsj i flere norske skoler i dag.

Det tror jeg også. Men det var flere ganger at jeg tenkte barna allerede var formet som små briter. Det var noe om te, og noen bibelske referanser som fikk meg til å tenke det. Og da kan man jo dra det ganske langt og inn i menneskets rett til å styre andre mennesker, som britene var veldig god på. Og dette med klassesamfunn, med overklassen jegerne og underklassen bålfyrerne. At den med fysisk makt får makten.

Ja det var ikke mye omsorg på øya.

Og ja, den kommentaten på slutten om hvor mange casulties de hadde, jeg tror ikke mannen forventet svaret to. Han tullet, og ble satt ut av svaret. Skjønte ikke.

Forfatterhelt Stephen King fyller 76 år i dag, og la oss håpe at han ikke pensjonerer seg med det første.

Han tenkte på å pensjonere seg for mange år siden, men heldigvis ombestemte han seg og har skrevet flere bøker siden, blant annet Fairy Tale som ble utgitt i fjor.

Ingen ny favoritt av King
Kjente jeg ikke gledet meg spesielt til denne da jeg visste det var fantasy. Vet at Stephen King behersker mange sjangere, for har lest The Dark Tower serien som jeg likte veldig godt, og siden jeg ikke er noen fantasyleser, visste jeg nok at denne ikke ville bli noen ny favoritt. Leser fantasy av og til, men da helst urban fantasy eller fantasy blandet med litt horror. Fantasy skjønner jeg mer på skjermen enn når jeg leser om det. Men siden Fairy Tale var skrevet av King, måtte jeg jo lese den siden han er min favoritt.

Fairy Tale er om sytten år gamle Charlie som ikke har hatt et enkelt liv. Moren hans døde du hun ble påkjørt på vei til butikken, og faren hans har lenge slitt med alkhohol etter det, så Charlie er blitt tvunget til å bli tidlig voksen. Samtidig har han skolen han må gjennom. Livet hans forandrer seg da han hører en febrilsk hund. Gjøingen kommer fra et nedslitt hus som omtales som et slags spøkelseshus i nærområdet. Siden gjøingen ikke slutter, trenger Charlie seg inn på eiendommen, og finner en skadet mann med hunden i nærheten. Charlie tilkaller ambulanse og selv om han og Mr. Bowditch ikke kjenner hverandre, og han må oppholde seg på sykehus en stund, tilbyr Charlie seg å passe på huset og hunden mens han er borte. Etter mye om og men, får Charlie ansvaret for huset, hunden og attpåtil skolen. Charlie og hunden Radar får et spesielt bånd og hunden begynner å bli like gammel som eieren i menneskeår. Charlie får beskjed om å holde seg unna skjulet i hagen. Hva skjuler det seg der?

En spesiell hemmelighet
Etter at Charlie og Mr. Bowditch oppnår mer fortrolighet når Mr. Bowditch er hjemme igjen, får han vite om en magisk løsning som kan få den gamle Radar til å bli bedre og kanskje leve litt lenger. Men da må han legge ut på en underlig reise gjennom en slags portal som ingen andre vet om, og selv om denne løsningen ikke kan garantere hjelp for hunden, er det likevel verdt å prøve.

King slo gjennom som horrorforfatter og siden den gang har han gitt ut både horror og bøker i andre sjangere. Selv om jeg vet at han mestrer andre sjangere, foretrekker jeg ham som horror og thriller forfatter. Det er da jeg syns han er best.

Interessante bånd
Fairy Tale er et sjarmerende konsept, spesielt hvis man har et bra forhold til dyr, og man skjønner hvorfor Charlie blir så knyttet til Radar. Man vil jo at dyrene man har i livet sitt, skal være friske og leve så lenge som mulig. Likvel slet jeg meg gjennom boka fordi som sagt, ren fantasy er ikke helt min sjanger i bøker. Jeg har da store vanskeligheter for å se for meg disse verdenene som blir beskrvet. Her begynner ikke fantasybiten før på side rundt 170, og før den biten likte jeg boka godt. Jeg likte å lese om Charlie og hans forhold til den gamle mannen og hunden hans. Charlie er kanskje veslevoksen, men det ligger i blodet hans å hjelpe andre.

Grunnen til at jeg slet med å komme meg gjennom boka, og fantasydelen hadde begynt, ble det litt for mye Alice i Wonderland. Selv om hensikten var god, var det en smule surrealistisk og vel rart. Ofte føltes det som om boka var skrevet av en helt annen forfatter, både når det gjaldt historie og stil. Men likte illustrasjonene i boka som dukket opp hver gang et nytt kapittel begynte.

Fairy Tale er en god bok når det kommer til coming of age som han er svært dyktig på å beskrive, og karakterer generelt. Likte også båndet Charlie fikk til Radar. Et bevis hvor lett det er å bli glad i dyr, men Fairy Tale er dessverre ikke Kings beste. Mye av grunnen er nok at dette er en fantasy, en sjanger jeg ikke leser mye av, og den ble noe rar og tungtrødd etter hvert. Tror kanskje at fantasyelskere vil like denne bedre.

PS: Hvis du har samme utgave som meg (den med en gutt og en hund som er i skogen utgaven), ikke les baksideteksten før du skal begynne med boka, siden baksideteksten er svært lang og altfor avslørende, noe som er synd.

Fra min blogg: I Bokhylla

Et kaffeeventyr fra Jemen.
Utgangspunktet er historien om den unge jemensk-amerikaneren Mokhtar som trass til dels umulige odds lykkes som kaffeimportør fra borgerkrigens Jemen. Til å begynne med er det mye om en rotete oppvekst i San Francisco, men etterhvert får Eggers skikkelig driv på beretningen om kaffedrikkens historie og nåtidens satsing på kvalitetskaffe. Et vesentlig poeng er jo at kaffen har sitt utspring nettopp i Jemen (derav «mokka» fra havnebyen Mokha).

Boka blir faktisk svært så spennende og dramatisk når Mokhtar reiser til sitt gamle hjemland for å hente prøver og begynne importen av kvalitetskaffe. Én sak er å få takk i de riktige sortene, en annen er å få kaffen ut av landet i tide. Det kritiske tidspunktet kommer akkurat da Saudi-Arabia med allierte begynner sine bombetokt mot houthistammen som kontrollerer Sana'a og Nord-Jemen. Boka gir dermed også innsyn i de politiske konfliktene som har herjet Jemen det siste tiåret.

Boka inngikk i min amerikanske bokklubb 2023.

Som bokhøsten, er også Tv høsten i gang, med Anne Lindmo som fredagsunderholdning.
Selv har jeg ikke sett en eneste episode. Grunnen er at jeg ser ikke norsk talkshow. Jeg har fulgt med på noen britiske og amerikanske i stedet. Selv om jeg ikke har sett programmet hennes, vet jeg godt hvem hun er.

Andre sider av den folkekjære programlederen
På Tv-skjermen ser de fleste en humoristisk og underholdende side av Anne Lindmo, men i boka får man se mange sider av henne, og hvordan hun takler forskjellige utfordringer. I begynnelsen er det vel mye om hennes mann og deres to sønner. Noe som er forståelig da turer oppstår gjerne gjennom og med familien. Noen starter med søndagsturer før man trapper opp til flere avanserte turer, mens andre holder seg til vanlig søndagsturer som består av en enkel gåtur.

I Min tur beskriver Lindmo om fjellturer med familie, alene, og med venner. Hun beskriver sitt bånd til naturen på en forståelig måte, og utfordringerden har å by på. Uansett vær og årstid, og selv om frykten spiller henne noen ganger et puss, har hun et stort pågangsmot. Hvordan hun forklarer lettelsen over å komme frem dit hun skal etter en tøff utfordring, av og til med folk hun kjenner, og noen ganger med fremmede, er både sjarmerende og underholdende. Noen ganger må man bare hive seg i det, og mestringsfølelse er noe av det viktigste man kan oppnå.

Noe lite om soloturer
Som nevnt blir familien hennes nevnt mange ganger, både når turene planlegges og mens de er på vandring. Mannen i boka er navnløs og omtales som mannen med stor M, og føler at å lese om familieturene deres, blir noe internt. Likte best å lese om soloturene eller da hun dro sammen med venner. Trodde at det var det boka egentlig skulle handle om, så derfor ble jeg noe skuffet over at det var lite av det. Skjønner at dette ikke er noen Lars Monsen bok, men det hadde vært fint å lese om flere soloturer og hvordan håndtere vær og natur alene når man er på tur, fra et kvinnelig perspektiv også.

Men som nevnt, er det jo ikke den slags bok. Dette er en bok som er beregnet som en slags hyllest til naturen og hva turer kan gi en person, og det beskriver Lindmo på en fin og troverdig måte. Det eneste som trakk ned er at temaet er noe snevert, og da er det lett for at det kan bli noe monotont i lengden, noe denne ble. Men alt i alt er Min tur en sjarmerende og småunderholdende bok om hvordan man blir kjent med seg selv og andre i natursammenheng.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Bare romaner? Det kan kanskje Torill svare på?

En stort sett kjedelig bok om fire kjente, men samtidig forskjellige planter; eplet, tulipanen, marijuana og poteten. Pollan virker engasjert i sine beskrivelser, skildringer og opptatthet av disse plantene. Første kapitlet om eplet var kanskje det mest interessante med Jonny Appleseed som den eventyrlystne epleplanteren, samtidig som han var en noe kontroversiell kristen misjonær der han vandret rundt med sine eplefrø. Resten av boken og kapitlene inneholder noen små interessante drypp, men ellers blir det mye som ikke klarte å fenge meg nok.

Pollan skriver ofte på en noe uforståelig måte og bruker kanskje endel talemåter som jeg ikke er helt kjent med som nordmann. Pollan bruker også endel henvisninger til bibel og religion gjennom det han skriver rundt planteriket han formidler gjennom boken. Jeg stusset over at han påpeker at det ikke fantes noen blomster i Edens hage. Hvor har han det fra?

Det jeg ikke visste var at botanikk ble ansett i sin tid å være like populært som nasjonal idrett. Videre så påpeker Pollan angående tulipanen, at det ikke først og fremst var dens skjønnhet som var sentral, men nytten den ellers hadde. Bortsett fra noen flere interessante betraktninger så havner boken inn i mye unødvendig evolusjonssnakk og skildringer som ofte får et tydelig poetisk preg over seg. Jeg skulle ønske jeg hadde fått litt mer ut av boken, for den hadde hatt potensiale, men dessverre klarte den ikke å fange hele min oppmerksomhet.

Kanskje et Strindberg-skuespill? Han skrev svært mange. Faderen og Frøken Julie hører fortsatt til de mest spilte.

En god bok, med en del som er ganske teknisk og bør leses som en dypere studie rundt mitokondrien, spesielt for de som ikker så veldig opplyste rundt detaljene. Med andre ord, slike som meg. Ellers er begynnelsen, og siste del god og spennende lesing rundt viktigheten av en frisk mitokondrie i cellene. Boken viser til hvordan man kan oppnå dette og hva som er viktig for god mitokondriehelse og dermed også generell helse.
Mitokondiene spiller en større rolle på vår helhetlige helsetilstand enn vi ofte tror. Forfatteren gir også god innsikt i tilskudd og mat som er med på å opprettholde en sunn cellehelse, og ikke minst fysisk aktivitet. Vi får bl.a. innblikk i Q10, NAD+, NADH, L-carnitine og Kreatin og betydningen det har for en god mitokondrefunksjon. En bok som kan anbefales for den helseinteresserte.

Dette er nok en bok som står på pensumlisten min for å bli en autorisert grunnskolelærer. Den tar for seg leseopplæring i grunnskolen og hvordan man på best mulig måte kan være med på å utvikle elevens lesekompetanse.

Et område forfatterne legger frem er dette med leseforståelse, og hvor viktig det er for videre lesekompetanse. Her spiller avanserte tankeprosesser inn, men også gode lesestrategier og relevante bakgrunnskunnskaper. Tankeprosessene som foregår under lesingen trenger også konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse. Uten dette er ikke lesingen til så veldig stor nytte. Flere sliter også med lesevansker som dysleksi, som kan være med å påvirke leseforståelsen.

Dette med bakgrunnskunnskaper om noe før man begynner å lese en eller annen bok synes jeg er spesielt interessant. Vi vet at når barn blir lest for så har dette også betydning for hvor mye de får ut av lesingen. Roe og Blikstad-Balas påpeker at dette også er en viktig faktor for elevenes oppfatning av en tekst som de leser selv. Jeg er selv en ivrig leser av forskjellig sjangere og jeg merker meg at en bok som omhandler noe jeg har tidligere bakgrunnskunnskaper om fenger mer enn noe jeg er helt blank på. Dette gjelder også hvis man møter på innhold i en gitt bok som man faktisk har noe bakgrunnskunnskap om, og dermed har noen knagger å henge ny og oppdatert kunnskap på, for så å bygge videre på sin kunnskapsbase. Forfatterne tar også frem hvordan forskjellige kulturell bakgrunn også vil være med å påvirke leseforståelsen. Videre kan vi lese om viktigheten å være motivert og engasjert i det man leser og at lærerens engasjement har mye å si når det kommer til lesing av fagtekster. Så har vi dette med ytre og indre motivasjon. Kunsten blir å få de som er lite motivert og engasjert, og de som har dårlig leseforståelse til å få en opplevelse av det motsatte, for de kan fort oppleve lesingen mer som en straff enn en belønning, og vil ikke akkurat prioritere det hvis de fikk velge. Her skriver forfatterne at lesende foreldre kan fungere som gode forbilder og samtalepartnere. En viktig ting som også spiller inn er å velge litteratur om et tema elevene interesserer seg for.

Denne boken gir god innsikt i alt dette og mye mer. Den gir oss et innblikk i forskjellige tekstsjangere, om avanserte tekster, digitale tekster og mye mer. Det vises også til forskning som viser at jenter over det store og hele er bedre lesere enn gutter. Vi får også innblikk i forskning som viser at de fleste foretrekker å lese på papir fremfor skjerm. Et annet interessant fenomen forfatterne viser til er forskning som peker på sammenhenger mellom høy bruk av sosiale medier og lavere leseforståelse. For at elever skal bli gode skjermlesere må læreren gi dem de rette strategiene for dette.

Videre kjennetegner boken hvordan en god leselærer er. Et viktig punkt er at en god leselærer har tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese. De vet også hvilke strategier gode lesere bruker og hvordan de skal hjelpe alle med å bli såkalte strategiske lesere. Denne boken kan være en god hjelpende hånd til det. En god leselærer må også jobbe med elevens motivasjon. Videre så snakker boken om forskjellige lesestrategier der en av de viktigste er å kunne overvåke sin egen lesing. En strategi jeg selv har måttet ty til tider er å lese en tekst eller avsnitt om igjen for å kunne huske innholdet, ikke bare når det er interessante ting man gjerne vil lese en gang til, men også når en tekst ikke er så interessant men kanskje mer uforståelig og teknisk.

Boken innholder mye, og mye går i hverandre, noe repeteres og annet blir noe mer uinteressant som innføringen i forskjellige nasjonale og internasjonale leseprøver. Jeg føler at alt med andre ord ikke er like relevant, men jeg synes boken også passer for personer som er interessert i det å lese og gir kanskje et par lesetips underveis. Dette er stort sett en engasjerende bok som jeg ved en senere anledning nok må fordype meg litt mer i, spesielt når eksamen nærmer seg.