Maren Uthaug sin roman 11% blir neste bok, den ble foreslått lenger nede i tråden. Takk for forslag! Her er diskusjonstråden
:)
Dystopisk lesesirkel bok #39 er Maren Uthaug 11%
Som vanlig er alle som ønsker det velkommen til å være med i felles lesing og/eller diskusjon.
Leseperiode: November 2023
Diskusjonen foregår i denne tråden. Har du forslag til neste bok? Del gjerne i den generelle diskusjonstråden.
Og på nettsiden vår kan du se alle tidligere leste bøker.
God lesing!
Københavns Vesterbro er en bydel med en variert historie der det lenge var kort avstand mellom de fattige og de mer velstående. Denne lenken gir en god beskrivelse av gatene i Tove Ditlevsens roman hvor handlingen er lagt til 1930-tallet.
Hr. Mulvad er sådan set hendes første, tilfældige møde med godheden i verden.
"De forsegler Gaza, skrur av lyset og bomber dem. Folkeretten er helt klar på at det er forbudt med tvangsflytting, kollektiv straff, og å sulte og blokkere en hel sivilbefolkning."
- Mads Gilbert, 19 oktober 2023.
Lesesirkel 2021.
Takk for dristig forslag, Torill. Ulysses av James Joyce er typisk en roman som har stått på ventelisten min lenge, kanskje ikke minst på grunn av lengden på over seks hundre sider.
Som alternativ foreslår jeg en annen berømt, kanskje beryktet roman: Reisen til nattens ende av franskmannen Louis-Ferdinand Céline. Den er litt kortere, «bare» 396 sider i min utgave fra 1967. Ellers er det jo verdt å merke seg at Skald har lansert en nynorskoversettelse av Marcel Prousts hovedverk, men det får være til en annen gang.
Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.
Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.
Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.
Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.
Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.
Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.
Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Usårlige var bare de som ikke brydde seg om andre.
Hun vender sig i trods fra gaden og ved ikke, at hun altid fører den med sig — i øjnene, i stemmen, i sit farende hjemløse sind.
En grei bok om litteraturformidling fra litt forkjellige hold og skrevet av forskjellige forfattere. Noe av innholdet kan komme meg til nytte som lærer (barneskolelærer), men det var også mye som ikke var like interessant og som var mer siktet mot bibliotekarer, foredragsholdere og andre mer fremtredende litteraturformdlere enn en lekman som meg, selvom den også kom med noen gode og generelle tips for hvordan man bl.a. kan fenge elevenes interesse for lesing, bl.a. å ikke begynne med å presentere "de fire store" midt i fasen da elevene er i ferd med å danne et elsk-hat forhold til lesing. Ellers så gav den også noen godbiter for en som liker å lese, og hvordan man kan formidle videre til andre det man har fått ut av lesingen. Så var det litt gøy at boken nevner både bokelskere.no og Goodreads. En helt grei bok, selvom ikke alt gav mersmak og fenget like mye.
I denne boken tar Don K. Preston utgangspunkt i Matteus 5,17-18 der det står: "Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd."
Preston viser til hvordan et preteristisk syn gir verset utmerket mening, mens et futuristisk syn har sprikende meninger og ufullkomne og motisgende forklaringer på dette. Preston viser til viktigheten av å tolke bibelen i riktig kontekst for å få riktig betydning av disse versene. Han viser til hvordan alt peker mot dommen over Jerusalem i år 70 og templets ødeleggelse, og at det å tolke versene i sammenhengen med denne profetiske hendelsen gir aller mest mening.
Forfatteren trekker fram flere forskjellige syn på verset fra flere forskjellige endetidsgrupperinger og kommentarer der ute og viser på en god, bibelsk og klar måte til hvorfor de fleste av disse ikke holder mål. Selvom Don K. Preston skriver i sin vante stil, så er det noe ved hans utlegging, kunnskap og engasjement som fenger selvom jeg flere steder måtte holde tungen litt rett i munnen, lese sakte og omigjen, for å forstå betydligheten rundt noe av det han skriver. Uansett, en viktig del 1 i serien av flere rundt "Torah To Telos".
Hvis jeg kunne formulere hva jeg føler her jeg sitter, fortvilelsen som river og sliter i meg, natt og dag, det bunnløse mørket, ville du forstå, men det kan jeg ikke, for i språket i seg selv ligger det håp, i språket i seg selv er det lys. Natten, den er språkløs. Og språket retter seg alltid mot en annen. Å formidle ensomhet i språket er derfor umulig. Der ensomhet er, er ikke språket, der språket er, er ikke ensomheten.
Lad Ingen eje dig helt alene
Husk altid du er for god til kun den ene —
Fikk han prisen for en bok, flere bøker eller hele forfatterskapet?
Har hørt om den og takk for påminnelsen. =) Må få tak i den!
En uskyldig mann rørte meg. En sann historie og en sterk historie.
Tenk å sitte inne helt uskyldig i tjuetre år.
Er rettssystemet til å stole på?
Det skjedde med Quincy Miller. Etter at en advokat ble myrdet i Florida og Miller var tidligere klient. Det skulle ikke mer til før han ble fengslet. Det eneste de har å gå på er at han var en klient, og et vitne skal ha sett en mørk skygge løpe fra åstedet. Heldigvis driver Cullen Post firmaet Vokterne. Sammen med andre legger han vekt på å få de uskyldige ut, slik at de kan kjenne på friheten igjen, så lenge de er ærlige og at deres uskyldighet virker troverdig. Cullen Post er en blanding av advokat og prest. Mens han jobber med saken til Quincy Miller, som endelig blir hørt, må han gjennom en del ting for å sikre bevis, men problemet er at ikke alle vil snakke. Han skjønner at mange ikke vil snakke i redsel for å havne i trøbbel. Cullen Post er ikke den som gir seg med det første. Han klarer ikke å holde tilbake når det er noe han brenner for.
Bøkene av John Grisham er nok ikke for alle da mange kan oppfatte de som tørre og kjedelige. Noe som er forståelig, men er man interessert i advokatsamtaler og en del drøfting, kan bøkene være svært interessante. Det er ingen tvil om at Grisham vet hva han skriver om, da han har vært advokat selv. Så da er det kanskje ikke så rart at han ofte skriver om advokater i stedet for etterforskere og lignende.
Frustrerende og realistisk tema
Selv synes jeg at advokat virker som et spennende yrke på godt og vondt, derfor er det spennende å lese om det, til tross for at det er fiksjon, Synes også temaet er svært spennende. Tenk på hvor mange mennesker som sitter uskyldig inne, og som kanskje aldri blir trodd. Som ikke blir hørt. Det er vanskelig å forestille seg hvor jævlig det må være, derfor var denne boka ekstra interessant å lese.
De fleste karakterene var troverdig å lese om og liker at Grisham forteller fra foskjellige vinkler. Man får en slags helhet i det, og han gjør det på en fin og naturlig måte. Ville ha likt Cullen Post bedre hvis han ikke var prest i tillegg, for det ble på en måte typisk amerikansk å være flere ting på en gang. Spennende å lese om ufordringene han støtte på mens han gransket Quincy Millers sak.
Det tok litt tid før jeg satte i gang med å utforske forfatterskapet til John Grisham, men bedre sent enn aldri. Etter å ha lest Vokterne og Den siste dagen, er jeg overbevist om å lese flere bøker av ham. Jeg liker flyten i bøkene og dysterheten. Det menneskelige og det mørke.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Bildebok om norske middelalderbygg i stein
I en kort innledning får vi historien om hvordan kunstneren J.C. Dahl vekket interessen for å bevare og restaurere den norske bygningsarven fra middelalderen. Resten av boka gjengir før og nå-bilder av de viktigste eksemplene på bevarte byggverk i stein fra denne tiden. Flest kirker og klostre, men også slott som Bergenhus og Akershus.
Selv med den knappe teksten gir boka godt innblikk i skiftende syn på hvordan gamle bygg best kan bevares - i all fall fram til 1960.
Sterk kost i første del av Barndommens gade
Tove Ditlevsen skildrer trekk ved oppveksten som jeg ikke kan huske å ha lest hos andre. Hovedpersonen, tolv-trettenåringen Ester, kan i det ene øyeblikket være sky og taus overfor voksne, men andre ganger så framfusen at hun ikke har vett til å stoppe selv når hun får klar beskjed om at nok er nok. Tove Ditlevsen skildrer disse episodene med innlevelse og humor.
Mine erfaringer med Bookis har hittil vært positive. Derimot har det vært problermer med Helthjem som i sommer sendte meg melding om at en bok var hentet hos meg enda den fortsatt lå uavhentet i postkassen min. Samtidig hadde jeg problemer med avisleveringen. De siste ukene har tjenesten derimot fungert svært godt.