Bokelskere.no

Se omtalen min av den danske utgaven her.

Sterk oppvekstskildring fra København på 1930-tallet.
I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og legger til at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.
Tove Ditlevsen skildrer trekk ved barndommen som jeg ikke kan huske å ha lest hos andre. I første del kan tolv-trettenåringen Ester i det ene øyeblikket være sky og taus overfor voksne, men andre ganger så framfusende at hun ikke har vett til å stoppe selv når hun får klar beskjed om at nok er nok. Tove Ditlevsen skildrer disse episodene med innlevelse og humor. Denne oppvekstskildringen gir samtidig et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet.

I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale.

I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.

Felleslesning i Lesesirkel 2021 høsten 2023.

Lesesirkelen 2021.
I de to årene som medlem, har jeg fått lest en rekke gode bøker, også noen som jeg neppe hadde kommet over på egen hånd som for eksempel finske Skår. Jeg fortsetter derfor gjerne, men kan godt tenke meg at epokeskillet flyttes fra 1975 til for eksempel 2000.

Av dagens liste på 22 medlemmer er det flere «programhelter», 5 eller 6, som verken er aktive i lesesirkelen eller har registrert noen annen aktivitet på bokelskere.no på 7 måneder eller mer. De må kunne slettes fra lista. Torill kan få navnene fra meg.

Synes inndelingen i epoker og områder har bidratt til å sikre bredden i lesesirkelen. Vi har dermed unngått å bli en ren bestselgerklubb. Men kanskje det kan varieres noe på områdene: asiatisk, latin-amerikansk osv?

Søkte på kvasir.no med ordene nobelpris, nominasjoner, litteratur og Lars Saabye Christensen, men får ikke til å overføre linken da jeg bare har en iPad for tiden. Noe av det jeg fant at var at det har vært ønske om at Christensen bør få prisen og nominasjoner er hemmelig i 50 år. Stemmer det siste?

Har han fått 6 i terningkast på en eller flere av bøkene sine? Fungerer prisen ved at det er flere som blir nominert? Har Lars Saabye Christensen vært nominert?

Sitat

En annen ting som skiller seg fra når vi startet lesesirkelen, er at den gangen leste vi den boken som ble valgt enten vi hadde lyst eller ikke. Og ofte fikk vi mest ut av de bøkene vi hadde motstand mot. Sånn er det ikke lenger. Jeg har bare vært med på en lesesirkel utenom bokelskere, men alle var da med på å lese den boken som ble valgt. Folk har det travelt, det forstår jeg, men det brer seg en negativitet, når den ene etter den andre melder pass.

"De forsegler Gaza, skrur av lyset og bomber dem. Folkeretten er helt klar på at det er forbudt med tvangsflytting, kollektiv straff, og å sulte og blokkere en hel sivilbefolkning."
- Mads Gilbert, 19 oktober 2023.

Jeg har heller ikke noe til overs for "litteraturanalyser". Føler det ofte går over hodet på meg, og min forståelse i dag er at vi forstår det vi leser forskjellig. "Krangler" om hvem som forstår best, fikk meg til å trekke meg for noen år siden. Mener å huske at før var nysgjerrigheten/undringen i høysetet, ikke "litteraturanalyser."

Vet ikke om det er mulig å komme tilbake dit igjen, men vet at mange av de beste opplevelsene har jeg hatt sammen med dere.

Lesesirkelen 2021.
Ja, tiden er nok inne til å reflektere over veien videre. Selv ble jeg med da Torill overtok som leder. Lesesirkelen har vært en kraftig stimulans til å sette seg inn i andre bøker enn dem jeg har vært vant til å lese, både klassikere og nyere bøker. Flere utgjør absolutt høydepunkter som romanene til Thomas Mann, Günter Grass og Jamaica Kincaid. Og den positive overraskelsen var Dr. Glas som jo førte til en livlig diskusjon her i gruppa.

For å sikre bedre oppslutning om gruppelesningen foreslår jeg en justering av stemmereglene, slik at vi kan være sikre på at valg av bok avgjøres av et klart flertall blant dem som stemmer. Det betyr at det foretas en ny avstemning blant de to bøkene som har fått flest stemmer, med mindre én av dem allerede har fått støtte fra over halvparten av medlemmene i første runde.

Én ting til: Torill må gjerne sende oss flere påminninger og ikke minst oppmuntringer til å delta i diskusjonen med innlegg og spørsmål.

Boken spiller på mange følelser. Det jeg liker best med denne boken er de gode, sterke og positive følelsene som binder vennene sammen tross ulike valg og livets utfordringer. På noen plan handler boken om å finne en versjon av seg selv som det er mulig å leve med. Jeg synes Perrin formidler dette på en utmerket måte.

Spansk borgerkrig.
Du peker egentlig på en mangel ved lista mi, nemlig fraværet av spanske forfattere. Det er derfor interessant at en så fremtredende nasjonalistisk forfatter som Cela unngikk å skrive om borgerkrigen i sine romaner.

Barndommens gade.
Ferdig med tredje og siste del av denne fine oppvekstskildringen som samtidig gir et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet. I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og skriver videre at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.

I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale på et pensjonat. Denne arbeidsplassen skildres ellers på en måte som treffer godt i forhold til mine egne erfaringer med Københavns pensjonatliv.

I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.

Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.