Bokelskere.no

Tollak til Ingeborg er ei god bok. Boka har også blitt til et teaterstykke - til strålende kritikker.

Goodman formidler på en enkel måte Israels catch-22 og bidrar til forståelse for dilemmaer og argumenter som låser israelerne fast i det som ser ut som en endeløs konflikt. Han tar ikke noe side i denne interne konflikten, men peker på at begge sider har rett i sin argumentasjon. Samtidig etterlyses evnen til å lytte og bidra til pragmatiske løsninger.

Boken inneholder det meste - dagligdagse gjøremål, drøfting av filosofiske spørsmål, psykologi, biologi - i en herlig kombinasjon. Passer bra til pendling og bilturer!

Ja, det er flere kvinnelige malere som presenteres, både med tekst og bilder. De viktigste er Gillian Ayres (abstrakt ekspresjonist), Pauline Boty (tidlig popkunst) og Bridget Riley (opkunstpionér). Av disse igjen, er det nok Ayres som får mest plass både som maler og tidsvitne. Boty døde tidlig, mens Riley fikk stor innflytelse også på designere og moteskapere på 1960-tallet.

"This book is essential for understanding the place of the Palestine Nakba at the heart of the Israel-Palestine conflict and the vital role of memory in narratives of truth and reconciliation."

"I used to come here to say protect my people from war crimes and crime against humanity.
Now I come to call for protection from genocide."
- Riyad Mansour.

Britisk maleri etter krigen
Absolutt glimrende skrevet om britisk kunst fra 1945 til omkring 1970. Boka har 77 fargeillustrasjoner, men teksten er likevel det viktigste. Gayford lar i stor grad malerne selv snakke om seg og sine kolleger — både om kunsten og livet. Det gjør framstillingen spennende og engasjerende.

Tre kunstnere får spesielt grundige presentasjoner: Francis Bacon, Lucian Freud og David Hockney. Typisk er at de tre malerne er figurative og ikke tilhører de abstrakte ekspresjonistene som ellers preget den tidlige etterkrigstiden. Amerikanske malere som Pollock og Rothko hadde stor påvirkning i England.

Dette er i høy grad en leseverdig kunstbok. Den gir god oversikt samtidig som den er underholdende.

Se også omtalen min av Man with a blue scarf av samme forfatter.

Bildene fra Gaza er apokalyptiske, vi skjermer datteren vår (min yngste) så godt vi kan.
Det er nesten ikke til å holde ut å se nyhetssendinger som sendes direkte selv for oss som er voksne. Vi er takknemlig for de som ble funnet og for at de vil bli begravet,
takk for svar.

Første boken til Joseph Wilting "Riket som ikke kom" var en oppsiktsvekkende og rivende interessant bok om hans oppbrudd etter 40 år i Jehovas Vitner og hans vei inn i den kristne troen. I "Herre, hvem skal vi gå til?" er en slags oppfølger om veien og kallet hans videre, skrevet rundt åtte år senere. Der tar han for seg sin vandring rundt i det kristne landskap, og selvom han møtte på mye godt mange steder, så la han også merke til lignende trekk av sekterisme, som han så hos Jehovas Vitner, i mange menigheter og forsamlinger rundt om. Han retter søkelyset spesielt mot Trosbevegelsen, Torontobevegelsen, Vineyard bevegelsen, Smiths Venner og visse retninger innenfor pinsemenigheter. På flere av disse steder la han merke til maktesyke, mentale, fysiske og seksuelle overgrep som et vanlig fenomen, kjente new age fenomener og annen okkult praksis, blandet med pengekjærhet og mange ødelagte menneskeliv. Midt i alt dette beholder han troen på Jesus som Veien, Sannheten og Livet, og har arbeidet mange år med å hjelpe utallige avhoppere fra forskjellige sekter.

Boken gir mye oppsiktsvekkende informasjon og anbefales for kristne innenfor alle slags menigheter og for ikke troende som kunne vært interessert i tematikken, og hva som egentlig kjennetegner en sekt. Det lille negative med boken er at den innholder flere skrivefeil og oppsettsfeil enn den gjennomsnittelige bok, så det ser ut som denne boken ikke har hatt en fase med retting, men bokens innhold overskygger dette og gjør at skriveleifene kun blir bagatellmessig pirking.

Boken finnes også på BookBeat og Nextory.

Vakre Gaza voldtatt og forslått ligger hun der.
Sjelen hennes som speiler himmelen, enda vakrere, uberørt og ren.

Takk, mange i Gaza vet ikke hvor de skal lete eller grave, mange av områdene er ugjenkjennelige etter den massive bombingen. Det er grusomt, men vi er takknemlig for de som ble funnet (funnet i ruinene 3 dager etter et bombeangrep) takknemlig for at de vil bli begravet, begravet i jord som de elsket høyere enn sitt eget liv.