Bokelskere.no

"If I must die
let it bring hope"

If I must die

If I must die,
you must live
to tell my story
to sell my tings
to buy a piece of cloth
and som strings,
(make it white with a long tail)
so that a child, somewhere in Gaza
while looking heaven in the eye
awaiting his dad who left in a blaze-
and bid no one farwell
not even to his flesh
not even to himself-
sees the kite, my kite you made, flying up
above
and thinks for a moment a angel is there
bringing back love
If I must die
let it bring hope
let it be a tale

• Refaat Alareer
  November 1, 2023.
  (Refaat Alareer nektet å forlate det nordlige Gaza, han ble drept i et israelsk luftangrep 7/12 - 2023. Det israelske angrepet drepte også hans bror, hans sønn, hans søster og tre av deres barn.)

Det er underlig at et av verdens største skipsforlis ikke har fått mer oppmerksomhet. Larmo bidrar kanskje til en forklaring. Uansett fantastisk formidlet og vanskelig å glemme.

Simen Sætre og Kjetil Østli skriver her en bok om den kontroversielle laksenæringen. De har lest det meste de har kommet over og prøvd å legge fram et bilde av næringen med et utenfra blikk, uten forutinntatte meninger, selvom det nok er vanskelig å unngå det helt 100%. Boken gir et helhetlig bilde på laksenæringen på både godt og vondt. Den tar for seg drømmer som oppstod i oppstarten av en optimistisk laksenæring og om drømmer som ved jevne mellomrom gikk i grus, om juks og bedrag, massedød av laks, ikke så vellykket lusebekjempelse, sykdommer, deformaliteter, korrupsjon, hemmeligholdelse, fôrproblematikk, hormronforstyrrende midler, miljøproblematikk og mye mer som har med lakseoppdrett å gjøre.

Det ser ut som forfatterne prøver å få fram et positivt bilde også. De henger aldri ut noen som direkte syndebukker enten det er oppdrettskritikere, pionerer eller ansatte i næringen som de prater med. Det er heller det som er verdt kritikk i næringen, selve saken som kan få gjennomgå endel. Det ser også ut som næringen har en såpasse negativ historie at det blir vanskelig å få frem et positivt nok bilde av den.

Gjennom intervjuer, besøk på relevante steder og pløying gjennom lakseforskning og litteratur så er resultatet denne boken. Den er til tider fengende å lese, til tider kan den virke noe usammenhengende, og noen av formuleringene i boken kunne vært jobbet noe mer med. I det store og hele gir den allikevel et viktig innblikk i næringen og gir den nødvendig informasjon som laksekundene har rett til å få innblikk i og så avgjøre selv hva de velger å gjøre med den nye fisken de til syvende og sist ser død og fryst ned i frysedisken etter en, mest sannsynlig, pinefull oppvekst i en laksemerd et sted langs den norske kyst.

Første horror bok er slukt i år og hvordan gikk det?

Den ble riktignok ikke utgitt i år, men i 2021. Handlingen foregår i Irland, noe som kanskje ikke er helt tilfeldig da forfatteren selv er irsk.

En spesiell vennetjeneste
I The Watchers er Mina på et oppdrag. Hun skal levere en gul papegøye til noen for noen, og det blir en dyrere vennetjeneste enn det hun hadde forestilt seg. Fordi ved en skogkant stopper bilen hennes og mobilen dør. Det hun ikke vet er at denne skogen ikke står nevnt på noe kart. Det er et sted hvor folk kjører og stopper, fordi det tekniske svikter på akkurat det stedet av en eller annen grunn. På grunn av lang ventetid og ingen hjelp, og død mobil, blir hun og papegøyen i bur tvunget ut i skogen i håp om å finne en snarvei eller noe som kan hjelpe dem. Da det begynner å bli mørkt, er det noen som roper at hun må skynde seg, hvis ikke kan det gå ille. Uten at Mina vet hva faren er, løper hun og havner i et bunker, eller en slags nedslitt bygning i skogen sammen med tre andre fremmede. De forteller henne om the Watchers som befinner seg i denne skogen, noe vi som leser ikke får vite øyeblikkelig hva det er. Det eneste man vet, er at de kommer opp fra bakken og jager dem når det begynner å bli mørkt. Hvorfor det er vanskelig å rømme fra denne bygningen, er at de vet ikke hvilken retning de skal løpe siden de ikke kjenner denne skogen godt, og rekker de ikke frem eller tilbake til bygningen de gjemmer seg i, vet de at The Watchers vil ta dem.

Mina vet ikke hvor lenge hun og papegøyen er nødt til å være der. Det kan være dager eller år. De andre har visstnok vært der ubeskrivelig lenge. Med Mina er det tre kvinner og en mann, og de er forskjellige. Den ene dagen er de venner, den andre dagen går de i tottene på hverandre, noe som ikke er rart, da de bor tett på hverandre med redslen som herjer utenfor. Madeline er noe for seg selv som er svært kald, holder seg litt utenfor de andre og røper ikke mye om seg selv. Hun er kanskje den mest mystiske av dem alle.

Kommer de til å bli værende, eller er de nødt til å manne seg opp og flykte?

En forfatter som skinner
Vet ikke hva jeg forventet av denne. Omtrent ikke noe. For det første var det en debutbok, og for det andre er det en bok som ikke har vært så synlig. Ville lese den på grunn av det merkelige konseptet, og liker isolert horror og horror som foregår i skogen, og skal si at denne leverte. Til debutforfatter å være, skriver A.M. Shine meget godt. Spesielt når det kommer til beskrivelser, og det mystiske. Suspensen i det hele. Han er også syk god til å beskrive greiner og intensiteten gruppa går gjennom.

Ble gira over å vite at boka er filmatisert og kommer ut i sommer, men gleden ble noe neddempet da jeg fikk se noen av produksjonsnavnene. Regissøren er Ishana Shyamalan, som er datteren til M. Night Shyamalan. Da hadde jeg foretrukket at han var regissøren. Grunnen er at jeg er ikke så glad i de som utnytter et kjent familienavn for alt det er verdt. Samtidig er Dakota Fanning en av skuespillerne. Har ikke noe i mot henne, men noen skuespillere liker man mindre enn andre. Selv om jeg ble skuffet over noen av produksjonsnavnene, kommer jeg sikkert til å se filmen, selv om den sikkert ikke vil måle seg med boka.

The Watchers er en bok som fortjener flere lesere, for den som liker horror blandet med mye mystikk og suspense. Den har også et godt språk og byr på mye itensitet. I 2022 ga han ut The Creeper, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese den i år, for denne boka ga mersmak. Det er spennende når man kommer over mindre kjente forfattere som man blir nysgjerrig på.

Fra min blogg: I Bokhylla

Denne boken gir et innblikk i Hollywoods mørke sider. Disse aspektene ser ut til å ikke møte særlig motstand, f.eks. i form av straffeforfølgese, når f.eks. artister, skuespillere eller regissører sier eller påstår noe de har gjort eller blitt beskyldt for, eller har utøvd visse udåder som har kommet fram i lyset. Boken gir et innblikk i industriens prikære forhold til likestilling, ikke bare mellom menn og kvinner, men mellom svarte, hvite, gule, brune osv..., mellom transpersoner, homofile, binære og heterofile osv. Her kjempes det fra forskjellige retninger for å få Hollywood og andre underholdningsinstanser til å gi etter for presset til å inlludere alle i så og si like stor grad, selvom filmer som tyr til noe av dette ikke viser seg å gjøre det noe bedre på f.eks. Box Office, men heller det motsatte.

Nå har jeg ikke sett mange Hollywoodfilmene som blir nevnt i boken, selvom jeg både har hørt om flere av dem og skuespillere og regissører som blir tatt fram, så gir det allikevel et innblikk i hvor mye som egentlig har skjedd de siste årene på dette området, hvordan man proklamerer perversiteter som det nye normale. Den seksuelle revolusjonen ser man ikke bare på film, men også bak kulissene drives det med alt fra incest, pedofili og andre perversiteter, som om det var en vanlig ting, satt litt på spissen kanskje.

Selvom Mark Dice kommer med mye interessant, men samtidig mye oppsiktsvekkende og grusomt som foregår bak og foran lerrettet, så synes jeg forfatteren også kunne ha tatt frem noen positive sider, for det kan bli litt mye dyster lesing. Men, kanskje det er forfatterens hensikt med boken, at leseren får øynene opp for hva mange fyller seg med og hvordan vi lett blir påvirket av det vi ser og hører. Ja, Hollywood er en skitten industri, men isteden for å svartmale helt, så kunne han løftet fram litt flere positive ting også. Hva med de kristne i Hollywood? De som lager kristne filmer? De som er et lys i mørket? Han er ikke så mye inne på akkurat det. Boken blir også en slags oppramsing, selvom Dice drøfter noe, så kunne han kanskje gått mer i dybden av de bevismaterialene som finnes for de oppsiktsvekkende episodene han tar fram. Da hadde kanskje boken også blitt en god del lengre, så jeg skjønner begrensingen. Alt i alt får vi interessant insideinformasjon fra Hollywood, og kanskje et lite varsko når vi velger ut hvilke filmer vi skal se på eller hvilken musikk vi skal høre på?

En god bok med mange gode og nyttige tips til hva du hva du kan be om sammen med ditt barn. Boke innholder ikke bare nyttige tips, men begrunner ofte tipsene med hvorfor bønnene kan være nyttig å be sammen med barnet ditt. Hvis man tar boken bønnemønster til hjertet så vil den bidra til at bønnen blir en naturlig del av familielivet som barna også kan få delta aktivt med i. Boken innholder også noen vitnesbyrd på hvordan Gud har virket gejnnom bønnen i forfatterens familie.

Mistenkelige brukernavn.
Jeg fikk dette svaret fra administrator André Nesse for to måneder siden:

• Smertelig klar over dette, jeg pleier å ta noen runder med ujevne mellomrom og slette dem 🙁
  Takk for at du sier fra!

"We work throughout all this hurt, all of this pain.
What comforts us and make it possible for us is you all, in your protests, in your sit-ins, with your voices."
- Wael Dahdouh, Al-Jazeera Gaza correspondent.
(Dahdouh's wife, two sons, daugther and grandson have all been killed in Israeli airstrikes.)
(Siden 7 oktober har over 100 journalister blitt drept i Gaza.)

Første bok i en serie om en jente som blir beskyttet av hennes nærmeste. Noe hun ikke finner seg i ...

Bestemt heksejente
Foreldrene sender tolv år gamle Zora bort til bestemoren sin i Paris. Grunnen er en heksejakt som pågår, og de vil hun skal være et sted hvor hun kan være trgg imellomtiden. Det spesielle med huset til bestemoren, er at det er usynlig. Bare de med magiske krefter kan se det. Samtidig opplever hun mas av bestemoren som ikke vil at hun skal være heks. Derfor gir hun henne en normal stil og tvinger henne til å gå på en skole med vanlige mennesker. Det er hennes måte å beskytte Zora på, ved å gi Zora et normalt liv og i håp om å forandre på oppførselen hennes. Noe Zora ikke liker, fordi hun vil være den hun er. Derfor prøver hun å finne en formel som kan gi henne den gamle stilen tilbake, og hun liker seg ikke på skolen sammen med de andre, bortsett fra en annen person som skiller seg ut.

Hvor lenge kommer hun til å bli hos bestemoren, og blir det noen gang trygt for henne å dra tilbake til foreldrene igjen?

Dette er en tegneseriebok med fantasyelementer. Ypperlig for de som liker å lese om magi og underlige karakterer. Noe man får her. Det skjer også mye på de 49 sidene, så dette er kort og effektig lesing. Et godt førsteinntrykk på en ny serie for barn og kanskje ungdom, også.

Herlige illistrasjoner
Illustrasjonene er laget av Ariane Delrieu og personlig likte jeg nok illustrasjonene noen hakk bedre enn selve handlingen, da handlingen kanskje ligner en del på andre fantasyfortellinger. Fargene er herlige og strekene livlige. Man blir også nysgjerrig på vennskapet til Zora og den andre personen. Er det et vennskap, eller bør hun være på vakt?

En noe typisk fantasyhistorie for voksne lesere, men garantert treffende for unge lesere. Spesielt hvis man vil ha noe lett, underholdende, servert med noe magi.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

En klassiker! Ikke minst i Odda :-)

Jeg ble litt betenkt over at vi valgte en bok med bare fire stemmer bak seg. I betraktning av at Jon Fosse også kom inn på annenplass med tre stemmer, tror jeg likevel at det skal gå bra med felleslesningen av Trilogien. Siden Fosse er utropt som en mester av det uutsigelige, ser jeg med spenning fram til samtalen vår.

Ujevn, hastverkspreget, men med verdifull informasjon.
Tro det eller ei, men borgerkrigen i Syria er ikke slutt. Hellestveits bok fra 2017 gir fortsatt god og omfattende kunnskap om en konflikt som nå får liten oppmerksomhet i vestlige medier.

Første del består av nokså uavhengige artikler om utviklingen i Syria fra 2011 til 2016, fra de tidlige demonstrasjonene til full borgerkrig og framveksten av Den islamske staten, IS. Vi får et godt bilde av hvordan opprøret endret seg og hvordan president Bashar al-Assad klarte å beholde makten over det meste av landet. Overraskende nok mener forfatteren at avtalen om å fjerne kjemiske våpen fra Syria, bidro til å styrke regimet.

Krigen kostet etterhvert over en halv million mennsker livet og førte til flere millioner flyktninger.

Bokas annen del: «Verden i Syria» virker mer gjennomarbeidet. Her får vi en oversikt over utviklingen i Midt-Østen (utenom Israel) med vekt på USAs skiftende rolle i forhold til Iran, Irak og Saudi-Arabia. Vi får også gode beskrivelser av de ulike retningene innen islam som bidrar til å fyre opp under konfliktene i området.

Boka mangler dessverre register og en fullstendig litteraturliste.

Ikke spesielt uhyggelig, men underholdende og servert med et godt språk.

I 2023 leste jeg Silence for the Dead av henne, og ville lese mer siden jeg likte språket hennes så godt, og samme år leste jeg da The Sun Down Motel, som kanskje er den mest kjente boka av henne.

Livets tilfeldigheter
The Sun Down Motel er markert som horror, men det er heller mysterie med noen horrorelementer, så ren horror er det ikke. Den føgler to tidslinjer. Den ene tidslinjen er fra 1982, og man blir kjent med Vivian som ved en tilfeldighet havner i Fell, New York. Ved nok en tilfeldighet, tar hun over som nattvakt ved Sun Down Motel. Der har de både faste gjester, og noen nye. Hun får nyss om en i nærområdet som kanskje er en seriemorder, og begynner å jakte ham for å advare hans neste offer.

Deretter hopper man frem til 2017 da man blir kjent med Carly. Vivian var tanten hennes som forsvant, og ingen har funnet kroppen hennes. Politiet gjorde heller ikke særlig mye med forsvinningen, og dette skjedde da Carly var liten. Hun gjør sine egne undersøkelser, og hun får hjelp av to nye venner på laget. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som skjedde med tanten hennes, uansett hvor risikabelt det er. Samtidig på motellet opplever hun merkelige, og overnaturlige hendelser. Prøver det å fortelle henne noe?

De som tror at dette er en det spøker på motellet bok, vil nok bli skuffet, for det meste av handlingen foregår utenfor motellet, så sånn sett er denne boka noe misvisende. Det er ikke mye horror, men mest mysterie, men det er ingen dårlig mysterie heller, for den som liker å lese om seriemordere.

Merkelig sak
Litt rart å lese om en jente som er på jakt etter en tante som forsvant som hun nesten ikke kjente, men samtidig interessant. Syntes også at tidslinjene blir vel like. Det er tydelig markert i hver kapittel, men likevel er det lett å blande sammen Carly og Vivian da de har de samme jobbene, og begge jakter på noen. Så savnet et større skille. Er også lei av å lese om jenter som trenger hjelp når noe vanskelig, og så kommer det en gutt som mer en gjerne å hjelper henne, fordi han får tidlig følelser for henne. Det er oppbrukt og har lest det samme mange ganger før. Det var litt av det i hennes forrige bok også, og håper at det ikke er slik i alle bøkene hennes. For hun skriver fantastisk godt, og ikke minst stemningsfullt. Det er lett å se for seg det hun beskriver, og og det er ikke mange dødpunkter.

Liker nok ikke The Sun Down Motel like mye som mange andre, for det ble noe typisk og opplagt, men selve saken var spennende å lese om. Hadde bare ikke sagt nei til enda mer horror, for det var det noe lite av. Likevel kjedet jeg meg ikke da dette var en stødig bok, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av henne.

Fra min blogg: I Bokhylla

"Apartheid is a crime against humanity.
Israel has deprived millions of Palestinians of their liberty and property. It has perpetuated a system of gross racial discrimination and inequality. It has systematically incarcerated and tortured thousands of Palestinians, contrary to the ruels of international law.
It has, in particular, waged a war against a civilian population, in particular children."
- Nelson Mandela

Har kommet meg et lite stykke inn i Demokratiets Langsomme Død (Den nye intoleransen) av Janne Haaland Matlary. Hun frykter at demokratiet spises opp innenfra, både i Norge og andre demokratier. Starten er hyperinteressant!

Det blir nok den boka jeg vil holde på med ei tid framover. Mye å gripe fatt i, mye å tenke på.

Gode lesedager ønskes godtfolket. Helg som ukedager :-)