Bokelskere.no

En favoritt ♡

Nok en bok i serien som er inspirert av De ti bud. Bøkene har ikke noe med hverandre å gjøre bortsett fra det, og er skrevet av forskjellige forfattere.

Bestialsk drap
En svært kjent skuespiller blir funnet drept på en morbid måte i sitt eget hjem. Mordet må være svært personlig, eller hva? Drapsetterforsker Steinar Sand er satt på saken, selv om har egne ting å slite med. Han mistet nettopp familien sin i en tragisk hendelse, og likevel prøver han å henge med i svingene. Det er tydelig at han sliter både på jobb og ellers, men føler selv at han fungerer godt nok.

Etter hvert som flere lik dukker opp, blir det tydelig en viss sammenheng med Dantes Inferno. Hvem er det som tar livet av folk på bestialsk vis? Verre blir det da bevisene etter hvert rammer Stainar Sand selv. Blir han tatt av saken, eller har han mennesker rundt ham som tror at han er uskyldig?

Uskyldig eller bare håpløst?
Innholdet er like håpløs som tittelen. Svært dyster og deprimerende. Boka viser et eksempel på en person som er i ferd med å miste alt, og kanskje seg selv? Er det drapsetterforskeren selv som står bak, eller er noen onde nok til å spille en skitten lek?

Som de andre bøkene i denne frittstående serien, er dette også en kortroman og det er begrenset hva man kan fortelle. I La alt håp fare er det lite persongalleri og perspektivet veksler mellom Steinar Sand og en mystisk, ukjent person. Får man vite til slutt hvem det er?

La alt håp fare er en thriller som utforsker mørke kriker og kroker i menneskets psyke. Et eksempel på at man kanskje ikke vet hva enkelte er i stand til å gjøre, og hvorfor. En interessant og utfordrende tanke. Syntes kanskje Steinar Sand ble noe anonym og litt vel mye i bakgrunnen? Om det er på grunn av sorgen, eller kampen mot indre demoner, vites ikke. Savnet litt mer personlighet? Kunne også tenkt meg at den mystiske karakteren fikk litt større plass i handlingen. Likte godt bruken av blandet media. Tekst som ble vevd sammen med noen artikler. Det gjorde handlingen mer interessant. Likevel dalte interessen noe mot slutten da det kanskje ble mye på en gang og som forventet. Men for all del: En mørk og eksperimenterende thriller om livets mørkeste kroker.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

En helt grei bok av legene Sofie og Erik Hexeberg som gir oss et litt annerledes blikk på dette med autoimmun sykdom enn det konvensjonelle synet. De jobber hardt for å komme til bunns i årsakene til en autoimmune sykdommer og ut fra det kan de gi en best mulig tilpasset behandlingsform, i de fleste tilfeller med et riktig og tilpasset kosthold. Her kan det være gluten eller andre proteiner som lekker ut i blodbanen som kan være hovedårsaker, i tilegg kan bl.a. egg eller melkeproteiner noen ganger spille som en sekundærårsak, men så fort man får fikset hovedårsakene så kan man f.eks. tåle de sunne og næringsrike eggene.

Forfatterne kommer med flere pasienthistorier som har måttet jobbe tålmodig og målrettet for å bli symptomfrie og friske. Sykdommer som ofte tar mange år å utvikle er som regel ikke en "quick fix", men krever nøysomhet i kosthold og livsstil, noe Hexeberg presiserer. Pasienthistoriene viser også til hvordan flere av pasientene får tilbakeslag når de sklir tilbake til gamle kostvaner. Hovedfokuset i boken er allikevel riktig tilpasset mat som medisin. Her fokuserer Hexeberg-ekteparet på ren og naturlig mat i HighFatLowCarb kategorien, noen ganger mot det mer ketogene eller en type steinalderkost. Selvom noen matvarer innenfor disse kategoriene må avstås fra for en periode for å tette lekasje i tarmene som da ofte er årsak til autoimmune sykdommer, så kan flere av disse innføres etterhvert igjen.

En lettlest og grei bok, men til tider noe kjedelig og jeg føler at jeg har lest mye av det samme før selvom det forekommer noen nye drypp og nyttig informasjon fra litt annet perspektiv. Det er allikevel greit med repetisjon. Boken er også noe snever med tanke på at det kun fokuseres på mat som medisin, når det finnes så mye annet å ta tak i også. Allikevel et maten et område som er det mest logiske for mange å begynne med. Oppfølgeren til denne: "Et nytt blikk på kolesterol" kan ihvertfall anbefales og var hakket bedre, men denne var absolutt ikke bortkastet.

Det er mange som føler med deg, Julie.

Ikke slett brukerprofilen, det er så lett å angre.

Takk for forståelse, jeg tenkte å slette min brukerprofil her på bokelskere.no etter kommentarene som kom rett før jul. En hendelse førte til at jeg ikke slettet den, selv om jeg ikke klarte å lese noe på dette tidspunktet. Jeg er glad for at jeg beholdt brukerprofilen, den minnet meg på alle bøkene jeg ønsket, ønsker å lese.

I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt.

Strümke er en fremragende formidler. Boken er både underholdene og grundig. Jeg har kommet et lite skritt nærmere i å forstå hva kunstig intelligens er, hva den kan gjøre og hvilke utfordringer som oppstår når vi skal bruke teknologien til ulike oppgaver.

"What seems to be unfolding in Gaza is even worse than what I saw in Bosnia."

• Peter Maass, 16 april 2024.
• "I'm Jewish, and I'v Covered wars. I Know War Crimes When I See Them": Reporter Peter Maass on Gaza

Olive Kitteridge.
Etter en kort utenlandsreise, har jeg omsider gjort meg ferdig med boka. Familiebesøket i storbyen New York var en skakende nedtur for Olive. Vil hun være i stand til å reparere skaden? I den siste historien ser vi tegn til en ny opptur. Det har vært en interessant reise i USAs nordøstligste delstat. En oppsummering av mine inntrykk fra lesingen finner du her.

Dette er kanskje det mest omfattende verket når det kommer til å dateringen av Johannes Åpenbaring i Bibelen. Den vanlige forståelsen er at den ble skrevet rundt år 95e.Kr., men forfatteren er overbevist om at det ikke er tilfellet, og at nedskrivingen skjedde en gang mellom år 64 og 70e.Kr. Kenneth Gentry går i detaljer på de mest nødvendige områder og beviser bl.a. hvordan den senere dateringen ikke holder mål, hvordan en tidligere datering er den mest troverdige og hvordan tiden mellom år 64 og 70 utmerket passer inn med innholdet i Åpenbaringsboken, også med tanke på interne bevis. Forfatteren tar også frem flere andre kilder, eldre og nyere og hvordan selv de som står for en senere datering(95e.Kr) sår tvil i sine egne påstander og beviser. Kenneth Gentry gjør et grundig arbeid her, og boken har stort sett vært en interessant affære. Det lange forordet var litt i det drøyeste og mer kompliserte slaget, og burde vært et etterord i stedet, siden det tar for seg motargumenter han har mottatt for tidligere utgaver av boken. For en ny leser tror jeg dette er uinteressant før en har lest boken og fått satt seg inn i materien.

Kenneth Gentry går allikevel mesterlig inn på relevante steder i Åpenbaringsboken og klarer å flette keiser Nero inn i detaljene i bibelvers som bl.a. har med tallet 666 å gjøre, og tidsperiodene på 42 måneder som nevnes i Åpenbaringsboken får han til å passe som hånd i handske til keiser Neros regjeringstid, noe som virkelig beviser det profetiske ordets troverdighet. Dette med mer får man god og nødvendig innsikt i, og er et viktig stykke arbeid for tiden vi lever i. Virkelig inspirerende, men innimellom noe komplisert.

Da var siste bok av pensumlitteratur unnagjort, for første gang i historien for min del. Dette er en grei bok om elever som sliter med lese- og skrivevansker. Den tar for seg typiske kjennetegn ved dette og hva slags lese- og skrivevansker det finnes, som bl.a. dysleksi. Boken kommer med flere tips til hvordan man kan arbeide med disse elevene på en best mulig måte. Noen av disse måtene, hvis ikke alle, kan også gangne alle elevene, ikke bare den som sliter. Et av tipsene er å ta utgangspunkt i noe som interesserer eleven. Boken er ganske innholdsrik til å være så kort som den er, en kunst som Halaas Lyster klarer å mestre. Helt mot slutten dabbet allikevel interessen for boken noe ut, men alt i alt er dette en bok som er grei å ha med seg videre som en oppslagsbok i læreryrket.