Bokelskere.no

Har Murakami fått Nobel-pris?

Bok nummer fem i Harinder Singh serien, og kanskje den roligste?

En meget kjent advokat blir skutt og drept utendørs, og et annet lik blir funnet ikke langt unna. Et mulig øyevitne som gjerningspersonen ville kvitte seg med? Men er alltid et åsted som det ser ut som, eller kan det ligge noe mer bak?

Samtidig er Harinder Singh bekymret over sin niese Amandeep som har vært som forduftet de siste årene etter en hendelse. Da foreldrene hennes får tilsendt en eske med hennes eiendeler, frykter de det verste. Er hun død eller er det en advarsel om noe?

Rolig hverdagskrim
Bøkene om Harinder Singh byr kanskje ikke på de mest actionfylte handlingene krimsjangeren kan by på, men heller mer saklig og realistisk krim, som kanskje kunne ha skjedd i virkeligheten? Harinder Singh er også en stødig fyr som både går egne veier og som har sansen for å være rettferdig. Liker også forholdet mellom Harinder og Amandeep. De har et spesielt bånd, selv om de av og til er skeptisk på hverandre, og det med god grunn. Med alt Amandeep har opplevd i det siste, vet man ikke alltid hva hun er i stand til. Næss føyer også til fin humor i bøkene sine.

Spesielt og fascienerende bånd
Personlig likte jeg å lese om båndet mellom Amandeep og Harinder. Hvor langt er de villige til å gå for å redde hverandre, eller er en av dem mer egoistisk enn den andre? Man blir aldri helt sikker, og syntes det var mer spennende å lese om dem enn selve saken. Lignende saker har man stort sett lest i andre krimbøker allerede.

For min del som foretrekker mer hardbarket, brutal og mørkere krim, ble dette for hverdagslig og rolig. Kapitlene er korte og lettleste, og det var stadig noe som skjedde, men ble aldri helt revet med. Men kommer nok til å lese neste bok, da jeg har sansen for Harinder Singh. Liker det når etterforskere består av flere lag.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Vesaas og Fuglane.
Du oppgir ikke hvilken Vesaas-roman du leste i skolen, men kan gjette på at det var «Det store spelet» som forelå i skoleutgave i min egen skoletid. Én sak var at denne versjonen var mildt sensurert for erotiske innslag, men som bygutt var det tungt å lese enda en bok om livet på landsbygda i tillegg til Hamsuns «Markens grøde.» Det var den psykologiske tilnærmingen i Is-slottet som vekket interessen min for Vesaas. Da hadde jeg i mellomtiden vært så heldig å få hilst på forfatteren på en fest i Studentmållaget i Oslo.

Ja, kan anbefale Engman innen krimsjangeren. Han driver historiene framover samtidig som han gir hovedpersonene dybde.

Ein minimalistisk roman.

I Fuglane ser vi som les stort sett verda slik hovudpersonen Mattis ser ho. Vesaas gjev han ikkje nokon diagnose, men gjer det fort klårt at han har ein kognitiv svikt og blir rekna som ein «tust.» Verda hans er lita. I staden får vi eit intenst, levande inntrykk av Mattis sjølv. Tankeverda hans er kompleks med mange fine, originale bilete, men ho skapar òg ulage og frykt i relasjonane til andre menneske. Men når det av og til går godt, fyllast Mattis av ei stor glede. Denne sida av han er med på å gjere romanen til ei stor leseoppleving.

Søstera Hege er òg fint skildra, men ho blir likevel ståande noko i skuggen. Kor krevjande rolla som nær pårørande kan vera, vert elles godt handsame i dei nyare bøkene til Olaug Nilssen, til dømes Uønska åtferd og Tung tids tale.

Boka inngjekk i samlesinga i Lesesirkel 2021 våren 2024.

Fikk lest meg ferdig med bøkene om innsida i barnevernet og jakten på en serieovergriper. Den første skrevet av en nå pensjonert barnevernsansatt med klare meldinger om, og eksempler på, etatens gode og dårlige sider. Den andre om Stine, som også er hennes opprinnelige navn, der hun forteller historien sin til forfatter Anne-Britt Harsem. Grusom fra ende til annen, dog viktig (for meg) å lese.

Ganske tilfeldig er det likevel at jeg kasta meg over en ny roman av Pascal Engmann, hvor han skriver om menn som mishandler og dreper kvinner. Boka heter Rottekongen, og har kommet snart halvveis også her.

Blir nok noen kamper fra fotball-EM. Imidlertid når Norge klarte å unngå å kvalifisere seg så prioriterer jeg fotballdommergjerningen og politikken når ting kolliderer.

Ei strålende helg og uke til alle med hjertet i boka :-)

Dessverre en bok som ikke holder helt mål. Selvom Aril Edvardsen gjorde mye bra i evangeliets tjeneste, så blir dette noe masete og arrogant mot dem som ikke støtter eller satser på globalt satelittarbeidet slik som Troens bevis driver. Edvardsen trekker også paralleler med det som har med tall og himmelrommet å gjøre med denne tidens tv, data og satelittvirksomhet (binære tall osv.) og peker til at dette kan både brukes i den ondes tjeneste, men også i lysets tjeneste som de kristne er satt til. Her brukes vers som forfatteren med en ganske skråsikker holdning påpeker at gjelder satelitter og den slags ut fra Åpenbaringsboken og andre profetiske bøker. Hva med de 14 gangene Åpenbaringsboken selv påberoper seg at ting som står skrevet skulle skje "snart" og at de hendelsene stod "ved døren" osv. og ikke langt fram i tid?

Dette er en bok med et sterkt futuristisk blikk, men samtidig også med et satelittisk misjonsblikk hvis man kan kalle det for det. Selvfølgelig er "talleken" til Edvardsen interessant og det er interessante konklusjoner han trekker, hadde de nå bare vært sanne. Mye cred skal han allikevel ha for alle de sjeler han har vunnet til Guds rike, men kvalitetsmessig blir boken et reklameprosjekt for å verve medlemmer og arbeidere til virksomheten hans. Litt under halvparten av boken innholder også nødrop og vitnesbyrd fra de som har sett "Miracle" sendingene hans og blitt berørt og dermed ønsker å vite mer om Jesus gjennom brevkurset som blir tilbudt. Den delen tar unødvendig mye plass synes nå jeg! Den oppmerksomme leser vil ta hintet etter noen få vitnesbyrd. Blir det for mange så blir det alt for masete dessverre. Denne bok får dermed ikke mange terningeøyne av meg.

Dette er en bok som er skrevet på en underholdende og smått humoristisk måte om forskjellene mellom menn og kvinner. Ja, de er forskjellige og alt arbeid for såkalt likestilling i betydningen av å rekruttere 50/50 arbeidskraft på områder det det ene kjønnet dominerer vil være forgjeves. Vi og våre hjerner fungerer forskjellig. Dette prøver ekteparet Pease å vise for oss. I dag har hjerneforskningen nok kommet endel lengre, så det hadde vært artig med en oppgradert utgave av denne. Selvom det er mye bra her, så kjenner jeg meg ikke igjen i alt, hverken når det kommer til kvinner eller menn, men noe treffer mer enn annet og får smilebåndet til bevege på seg. Siste delen av boken er også så som så når de bastant hevder at homofili er genetisk og at det så og si ikke finnes noen andre årsaker til det. Vitenskapen peker mer mot at det finnes flere og mer komplekse faktorer som spiller inn i dette. Boken bærer selvsagt, som med så mange andre bøker, et evolusjonært perspektiv på dette der forfatterne forklarer mye med utgangspunkt i evolusjonære årsaker uten å bevise at det bare er derfor hjernene har blitt som de har blitt. Som kristen så kunne de fleste tingene godt vært forklart fra et kristent og bibelsk ståsted, og ikke det som forfatterne gjennom boken utrbroderer, spesielt om oss menn, som promiskuøse barbarer fra en dyp evolusjonær fortid. Den bibelske siden er at vår iboende synd kan føre til at vi kan ha en tendens til å oppføre oss som noen monster og ufornuftige dyr! I det store og hele en artig bok, der innholdet til tider bør taes med en klype salt og andre ganger slukes ned med troverdighet og gjenkjennelighet.

Denne boken ble skrevet i 1999, derfor var det av interesse for meg å se hvor sanne bokens forutsigelser har blitt anno 2024. Forfatteren utgir seg ikke for å være en profet i så måte, og påberoper seg ikke at alt det han skriver vil komme til å skje. Det er allikevel artig å se de teknologiske fremskrittene han nevner i 1999 som faktisk mer eller mindre har blitt en realitet idag. Noe er at i fremtiden fra 1999 vil bøker, musikk og film bli sendt direkte via Internett. Dette med kunstig intelligens er også nevnt i boken, noe som også var forsket på i mange tiår før det ble en realitet nå for ikke så lenge siden. Forfatteren skriver i 1999 at det ikke finnes et eneste dataprogram som virkelig kan kalles for tenkende, men at det finnes mange som er på god vei. Vi kan vel si at dagens KI er enslags oppfyllelse av dette ved at den kan kalles for tenkende på en kunstig måte ihvertfall. Forfatteren tenkte at de første tenkende dataprogrammene først ville komme i 2050. Boken vier også mye plass til fremtidens romteknologi og romfart, samt bosetting av mennesker på andre planeter. Mye interessant og spennende, selvom forfatterens fantasi til tider løper løpsk og et evolusjonært bakteppe blir stadig tatt som et utgangspunkt for senere bragder. Tross dette, en interessant bok som jeg kan tenke meg å ta opp igjen i år 2050. Boken er god oppvarming til et par nyere bøker som jeg tenker kaste meg over som har med Kunstig intelligens å gjøre.

Fuglane.
Romanen er først og fremst et inngående portrett av Mattis i noen korte sommermåneder. Omtalen av konteksten er skåret ned til beinet, tilpasset hovedpersonens egen opplevelse av verden omkring seg. Likevel får vi vite noe om sosiale og økonomiske forhold. Søsteren Hege strikker plagg for salg, men inntektene fra det intense håndarbeidet gir bare en beskjeden sum i alt. De trange forholdene er iallfall én grunn til at hun stadig ber Mattis finne seg en jobb. Det hjelper godt på økonomien at tømmerhoggeren Jørgen blir en del av husholdningen.

Arbeidslivet i bygda synes ellers å bestå av en handelsmann og en rekke selvstendige småbønder som hyrer inn løsarbeidere ved behov. I bygda hersker hva moderne økonomer kaller en «gig economy» der hver enkelt - utenom bøndene - selv må finne seg tilfeldig lønnsarbeid.

Den moderne tid viser seg ellers ved forekomsten av biler og motorbåter - riktignok bare i det fjerne og uten tegn på at verken Mattis eller Hege noensinne har reist med dem.

Det er ikke helt enighet blandt de kristne om hvem denne Babylon som blir omtalt i Bibelen er. Disse uenighetene kommer ut fra et futuristisk endetidssyn. Men hva om svaret ligger i et preteristisk syn? Don K. Preston går vedig grundig til verks, ja kanskje litt for grundig, for å bevise med Bibelen i hånd at Babylon var datidens Jerusalem. Han kommer med veldig mange eksempler på hvorfor det må være det og hvorfor det hverken kan være Den Romersk Katolske Kirke, Roma, det bokstavelige Babylon i Irak eller den falne kristnehet.

Boken er informativ og bra, men jeg synes det blir litt mye gjentakelse og til dels kunne gjennomgangen vært noe forenklet. Men, det fungerer greit med tanke på at han har sin egen overbevisende stil å skrive på, og det er ikke mangelvare på bibelhenvisninger og det å tolke skriften med skriften som bør være enhver kristens måte å tolke Bibelen på når det er mulig.

En innertier av en roman. Det samme er konklusjonen din :-) En av mine favorittbøker! Trilogien om "Gutten" det samme!

"At least 274 Palestinians were killed and 698 wounded by Israel's brutal attack on the camp in central Gaza, Gaza health ministry said on Sunday."
- 10 juni 2024.
- Doctor who lost his family expresses sorrow