Bokelskere.no

Jeg er ikke så veldig stor fan av selvhjelpsbøker, selvom de sikkert kan hjelpe noen, men denne falt faktisk ganske godt i smak. James Clear deler med oss hvordan mange små vaner kan ha stor betydning i livet vårt. Boken kan være en hjelp til å prioritere riktig, til å kutte ut dårlige vaner og gi rom for de gode og bedre vanene, selv de små. Clear kommer med fire lover som han bygger sine teorier på: Gjør det synlig, gjør det fristende, gjør det lett, og gjøre det tilfredsstillende. Han påpeker hvordan det å gjøre valg som er 1 prosent bedre eller 1 prosent verre, kan synes å være ubetydelig der og da, men så påpeker han at når øyeblikkene summeres gjennom et helt liv, kan det utgjøre forskjellen mellom hvem du er og den du kan bli. Så det å oppnå det man ønsker er et resultat av daglige vaner, ikke av en endring du gjør én gang i ditt liv.

Boken viser oss også hvor sterk vanens makt egentlig er og hvor vanskelig det kan være å bare rive seg løs fra den. For å klare det så kan det være lurt å følge de fire lovene som Clear viser til.
Selvfølgelig innholder boken også noen selvhjelps klisjér men i det store og hele er dette en god bok å ta med seg videre inn i livets utfordringer og vaner.

Afrikansk dystopi.

Si hva man vil, men Naipaul skriver godt. Han holder leseren fanget, mens han langer ut mot alt som gikk galt etter at europeerne måtte gi slipp på koloniene sine. Riktignok skal dette være en roman med en hovedperson, Salim, med røtter i Øst-Afrika og India. Etter massakrer på muslimer i hjemlandet (Zanzibar?) slår han seg ned som handelsmann i en navnløs by nord i dagens Kongo. Salim tjener som en deltakende observatør i et lokalsamfunn som svinger mellom velstand, opprør og forfall, der moderniteten raskt kan bli oppslukt av jungelen.

I noen korte kapitler mot slutten, får vi vite at det egentlig ikke står bedre til på andre steder som London eller Canada heller. Boka ble skrevet 1977-78. Norsk utgave Der elva krummer seg fra 1980.

Se også omtalen min av The Masque of Africa.

Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.

Allerede i tvil
Vibeke og Christian er kanskje et underlig ektepar. De er nygifte og allerede skjer det ting som gjør at Vibeke er litt i tvil. For det første ønsker hun å jobbe igjen, noe Christian syns er uaktuelt. Han er sjalu og det hjelper ikke når Vibeke får noe i posten som antyder at han drepte sin forrige kone. Samtidig føler hun seg ikke riktig bra og er kanskje nødt til å få det undersøkt.

Man følger også med Håkons privatliv som er i ferd med å bli kjent med noen. Vil hun godkjenne at han alltid er på farten på grunn av jobben?

Den femte boka om Håkon Haakonsen er veldig kort på bare litt over trehundre sider, men likevel tok det sin tid å komme seg gjennom den, for enkelte partier ble noe gjentakende og seigt, spesielt de sjalusigreiene og eiertrangen. Men forfatteren er god på å skape usikkerhet mellom nære relasjoner, og om de er noe til å stole på. Det er lett å gi Vibeke sympati, selv om man ikke har opplevd det samme selv.

Anonym hverdagshelt
Til tross for at Grønnøyd monster virket som min type bok med mye dysterhet, dårlig dynamikk og hvor mye galt kan skje, tror jeg det blir min siste Håkon Haakonsen bok etter tredje forsøk. Serien er ikke dårlig, men det blir aldri helt spennende, og Håkon blir for anonym sammenlignet med andre politiserier som jeg leser for tiden.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Bonnier Norsk Forlag, mot en ærlig anmeldelse

Helt enig.

Proust — ettertanker etter felleslesningen.

Vi i Lesesirkelen av 2024 har med Swanns kjærleik gjort oss ferdige med Marcel Proust for denne gang. For meg var historien om Swann og Odette et fint gjensyn, men romanen omfatter en god del mer som er verdt å utforske. Det er derfor ikke så rart at Prousts bindsterke På sporet av den tapte tid i seg selv har ført til en en hel rekke analyser, kommentarer, håndbøker, tegneserier og selvfølgelig film.

Her et utvalg bøker som jeg selv har hatt glede og nytte av til å gjenoppfriske og utdype gode leseminner fra På sporet av den tapte tid.

• A guide to Proust av Terence Kilmartin, London 1983. Smart, liten håndbok om karakterene, historiske personer, stedene og temaene i På sporet.
• Att läsa Proust av Olof Lagerkrantz, Borås 1982. Lettlest og underholdende om sentrale temaer hos Proust. Han påpeker at Swanns estetiske engasjement framheves sterkt, mens Odettes interesse for mote og elegante klær blir underkommunisert. I dag vet vi jo at klær og drakter inngår som en selvfølge i Nasjonalmuseets samlinger.
• Begærets by av Bjørn Bredal, København 1998. Byen er Venezia, som spiller en stor rolle som det ideelle reisemålet i På sporet.
• Le Paris literaire et intime de Marcel Proust av Henry Raczymow, Paris 1997. Bildebok om gater, parker, interiører, personligheter m.m. i tidsrommet 1870-1914.
• Om Proust av Samuel Becket, Oslo 1988. Hvordan skiller Prousts litterære prosjekt seg fra realismens krav?
• Marcel Proust av Henrik Langeland, Oslo 2001. Norsk innføring i Prousts livsverk.
• På sporet av Marcel Proust av Ragnhild Reinton, Oslo 1993. En akademisk litterær analyse.
• Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen. Oslo 2013. Lett tilgjengelig bok om Prousts bruk av bilder (metaforer).
• How Proust can change your life av Alain de Botton, London 1997. Et vittig, egentlig umulig, men likevel informativt alternativ til litterære analyser.
• In Search of Lost Time: Swann’s Way, a Graphic Novel, tegnet av Stéphane Heuet, New York 2015. Hele første del med «Swanns kjærleik» som tegneserie på 225 sider. Nydelig hefte i duse farger.

Oppdatert 27.9.24. Takk for innspill fra Kirsten Lund.

Digitalisering av fag er ikke det jeg brenner mest for, selvom jeg synes det kan være innenfor med noe som en variasjon i undervisningen. Boken tar oss inn i matematikkens verden der de digitale hjelpemidlene blir tatt fram som redskap for elevenes læring.

I utgangspunktet er boken kjedelig og gav meg ikke så mye, selvom den er endel av penusmet (sidepensum) i matematikkstudiene jeg tar. Det hjelper heller ikke når store deler av boken er på nynorsk og at det presenteres og prates om verktøy som jeg selv ikke har vært borti, og det på en noe uinteressant måte, men det kan jo ha med det å gjøre at matematikk ikke akkurat er mitt favorittfag. Det positive er at man kan hente noen digitale tips hvis det skulle blitt aktuelt.

Den vitenskapelige og forskningsbiten hvordan elevene tar nytte av matematikk på en digital platform er også tynn. Ved den ene anledningen innrømmes det delvis at dette ikke er til så stor gagn for elevenes læring (med tanke på Dragonbox), men at de stort sett kun kan lære å gjøre det bra i det gitte spillet eller programmet som de blir trent i. Men det ser ut som forfatterne mener at det digitale er kommet for å bli og dermed bør man gjøre det beste ut av det. En annen studie boken bygger på baserer seg på intervjuer av kun fire lærere, noe som er i tynneste laget for å kunne få troverdige vitenskapelige resultater.

Alt i alt innholdt boken noe småtteri man kan ta med seg, men ikke det helt store for min del. Kanskje den passer bedre for noen som har den digitale interessen innenfor matematikkfaget.

Denne leste jeg for elevene i førsteklasse som jeg er lærer for. Boken var helt grei, men man merket at boken er oversatt fra tysk og innholder et litt annerledes skolesystem en oss i Norge. Hovedpersonen Frans begynner i førsteklasse som 7åring, når det vanlige i Norge er at man er 5 og 6år. Her kunne jo oversetteren/forlaget kanskje søkt om tillatelse til å forandre litt på dette for å tilpasse det det norske. Ellers en grei bok som tar for seg temaer som mobbing og det å begynne på skolen.

Her har den tidligere presten Karsten Isachsen samlet en god del lyspunkter, visdomsord, sitater og noen vitser i bokformat for gjøre lesernes hverdag noe lysere. Boken kan innimellom få smilebåndet til å trekke på seg, andre ganger kan den gi noen tankefulle øyeblikk, mens kanskje mesteparten av tiden leverer den uttrykk, ord og sitater som en ikke skjønner vitsen med, ikke er noe morsomme eller som kun kan virke som bokfyll. Slik som det er med de fleste vitsebøkene jeg har lest, så er det bare et lite utvalg som har noe for seg, og denne er intet unntak, den innholder noen godbiter, men flesteparten av bitene i boken gav ikke så mye mersmak. Et par eksempler på noen av de gode lyspunkter er: ”An apple a day keeps the doctor away. If you are good at throwing” etterfulgt av ”A garlic a day keeps everybody away.” eller denne visdomsperlen av Karen Blixen: ”Den som gjerne vil leve livet om igjen, har overhodet ikke levet.”. Så har vi to eksempler av flere som jeg ikke helt griper: ”Det kreves høy moral av den som skal selge strikk som metervare.” eller denne av Thomas Hylland Eriksen: ”Først en kraftig frokost, så rett til sengs”. Alt i alt en helt middels lysglimts bok.

Dette er en stort sett inspirerende bok om mat og næringsmidler som direkte eller indirekte er med på å beskytte, forebygge og delvis kunne være med på en reverseringsprosess av kreft. Vi vet at kreft er en sykdom som alle ønsker å unngå i livet, men som altfor mange får selv om det finnes nok informasjon og fagstoff der ute som viser hvordan man kan forebygge, men også behandle kreft (utenom de konvensjonelle medisinske metodene). Denne boken er et godt steg på veien og er således inspirerende lesing, men samtidig har den sine mangler og direkte vitenskapelige feiluttalelser, som for eksempel at man skal unngå mettet fett og rødt kjøtt. Dette er påstander som boken gjentar innimellom uten klar forskningsmessig grunn. Boken behandler heller ikke noe av det viktigste for å sulte kreftcellene, nemlig kraftig karbohydratrestriksjon i kostholdet. Dette blandet med mange av de kreftbekjempende matvarene ville gjort susen enda mer effektiv.

Boken påpeker på en interessant måte hvordan molekylene som virker skrekkende på kreftcellene ofte må handle sammen for å få forsterket effekt. For eksempel så vil det å blande gurkemeie med pepper gjøre effekten 1000 ganger sterkere. Forfatteren av boken har ikke så mye til overs for tilskudd i denne sammenhengen pga. manglende forståelse rundt molekylenes samlede virkning på kreften. Dette er greit å ha i bakhodet når man inntar mat som bekjemper kreft.

Boken nevner flere matvarer bl.a. hvitløk, mørk sjokolade, omega 3, grønn te og tomater. I senere tid har tomatenes lektininnhold satt spørsmålstegn på om tomater virkelig er den sunne planten for mange som man skal ha det til, så de som viser seg å reagere på tomater bør kanskje holde seg unna, selv som kreftforebyggende matvare, men da er det bare å pøse på med andre matvarer som man tåler, for boken har nok å velge i. Noen matvarer som soya blir tatt fram som et undermiddel, men boken er så vidt innom de negative sidene ved det, men samtidig fremmer boken de gode og kanskje ikke tar nok fram rundt det negative.

Selv om all forskning boken viser til ikke er helt 100% vanntett så er det mye bra å hente her, selv om jeg som sagt ikke kan stå inne for alt, spesielt den konvensjonelle tankegangen rundt fett og kjøtt og hvordan forfatteren sier at istedenfor å bytte ut margarin med smør, så bør man ty til olivenolje, som om smør er den store skurken her.

Cecilie Ystenes Myhre er mental coach og gründer. Hun har også, som mange andre, sin egen podcast. I denne boka gir hun eksempler på hvordan man skal få overskudd til å få verden til å gå rundt. Men er boka like nyttig for alle?

I Hvilekraft beskrives det at det ikke bare er en type hvile, men at det er mange måter å hvile på, for å få best utbytte av det. Å hvile er viktigere enn vi tror, og det er viktig å gjøre det på riktig måte. Forfatteren skriver også om følelser, hvor viktig det er å lytte til kroppen vår, og noen ganger må man gi slipp på folk, hvis de viser seg for å være såkalte "energityver".

For mange utdrag fra podcasten hennes
Det er ikke ofte jeg leser slike bøker. Det spørs litt hva temaet er, eller om det er noe jeg vil lære mer om på måfå. Men tar dog ikke slike bøker spesielt seriøst. Ystenes Myhre kommer med noen egne råd, men boka begynte etter hvert å føles mer og mer ut som en reklame for podcasten hennes. Hun deler utdrag fra hva tidligere gjester har fortalt henne om deres erfaringer og hva som fungerer for dem. De fleste av dem er "kjendiser", og dermed føltes ikke boka så veldig relevant for meg. Det er mest om erfaringer og råd for travle mennesker med karriere og hektisk familieliv. Det var ikke mye for oss som bor alene eller lever et rolig liv med eller uten sykdom. Jeg er heller ikke så veldig interessert i podcaster, så disse utdragene ga meg ikke så mye. Sånn sett var ikke boka så veldig nyttig, i hvert fall ikke for min del.

Kanskje ikke like relevant for alle
Selv har jeg levd med ME de siste tolv årene, så når det kommer til overskudd, kommer jeg nok ikke til å få det på samme måte som andre, eller hvordan jeg skal forklare det. På grunn av det må jeg balansere energien på en litt annerledes måte enn det som er vanlig for andre. Men det var interessant å lese om forskjellig type hvile, for det er lett å tenke at hvile er hvile. I slutten av hver kapittel, er det også med sammendrag over hva man nettopp leste om. Sånn sett er boka veldig lettlest og oversiktelig, men noen kommer sikkert til å få mer nytte av boka, enn det jeg gjorde.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse