Bokelskere.no

«Jeg har dette store, ukjente rommet inni meg der det er holdt av plass til fars historie, der den skal passe inn som en hånd i en hanske, men det gjør den ikke, det er ikke mer enn noen små harde biter som skrangler rundt inni der. Samtidig kjenner jeg et savn så stort at jeg synes jeg snubler i det hvor enn jeg går, etter et menneske jeg ikke vet så mye om og ikke kan si at jeg kjente, enda så ofte vi sto tett inntil hverandre, og enda jeg merket varmen hans, jeg hørte pusten hans, hørte at han sang.
Jeg har fotografier og brev, og jeg bruker dem for det de er verdt og enda litt til. Men det er også sånn at plutselige hendelser, syn, overhørte replikker, dufter, lyden av kirkeklokker, en bil som ruser, en fugl som kvitrer, hva som helst, egentlig, snø, drev av salt sjø i luften, kan åpne opp. Med så mye savn, så mye ordløst og håpløst og fåfengt som jeg i min egen ensomhet surrer rundt i mens jeg forsøker å skrive dette, trenger jeg mine egne veier inn til fars historie.»

Jeg sitter igjen med så mange mange tanker og spørsmål etter å ha lest boken Fars rygg av Niels Fredrik Dahl. Boken ble utgitt i 2023 og nominert til Nordisk råds litteraturpris 2024. I forlagets omtale står det at fortellingen er full av humor. Jeg fant ingen ting å le av. Synes fortellingen bare gjorde vondt å lese. At ensomhet kan gå i arv kan vel ingen tvile på etter å ha lest boken.

Det har blitt skrevet en del i en tråd om Gunnar Larsen. Dette leste jeg på Store Norske Leksikon.

Larsen vokste opp på Kristianias vestkant i et velstående og harmonisk hjem. Han tok examen artium 1918 (Aars & Voss, latin) og var russeformann. Samme år begynte han å studere jus. Han utmerket seg tidlig, bl.a. som styremedlem i Studentersamfundet (1919–20), skribent og redaktør i gymnasbladet De Unges Forbund (1919) og redaksjonssekretær i studentbladet Akademisk Revy (1920). Ikke minst gjorde han seg bemerket gjennom sine dikt, og hans samtidige, som også puslet med “hjelpeløse rim”, så på Larsen som en mester, “hans dikt var så ekte, de var hans egne”. Det ble likevel ikke lyrikken han gjorde til sin kunstart, like lite som hans uinnfridde ungdomsdrøm om å bli arkitekt, skjønt begge områder kom til å prege ham som journalist. Som nybakt cand.jur. kom han 1923 til Dagbladet som sommervikar og ble i avisen til sin død.

Det er sagt om Gunnar Larsen at med ham kom en helt ny tone inn i norsk presse, og at han som få kunne kunsten å ta Oslo-tonen på kornet. Han gjorde seg straks gjeldende innen billedkunst, litteratur, teater, film og arkitektur, særlig med sine personlig pregede petiter og reportasjer fra inn- og utland. Som nyhetsredaktør fra 1930 forestod han en metamorfose av Dagbladet til å fremstå som en moderne nyhets- og kulturavis. Han åpnet også spaltene for unge lyrikere i en slik grad at det savner sidestykke i norsk presse.

Larsen debuterte som forfatter 1932. Rundt de tider forlot han sin kone og sine to barn og gikk inn i et nytt familieforhold med Bergliot Langaard. Dette skrittet utløste en midtlivskrise og ny skapertrang, og han høstet suksess med romanene I sommer (1932), To mistenkelige personer (1933), Week-end i evigheten (1934) og Bull (1938). 1948 kom Sneen som falt i fjor.

Oslo-romanen I sommer regnes av mange som en av de fineste kjærlighetshistorier i moderne nordisk romankunst, og fra boken går det linjer frem mot tendenser og livsholdninger som i dag hører til litteraturens hovedtemaer. Larsens andre roman, den Hemingway-påvirkede To mistenkelige personer, innvarslet også noe nytt – en ny sjanger, dokumentarromanen. Stoffet bygger på en faktisk kriminalhistorie (de såkalte lensmannsmordene 1926) som Larsen også dekket som journalist. Boken ble senere filmatisert av Tancred Ibsen, men filmen ble forbudt; tilknytningen til levende modeller var for nær.

Gunnar Larsen mente at den beste nasjonale kunst var den som fant frem til sin egen styrke gjennom kjennskap til den beste utenlandske. Med Week-end i evigheten, et av de djerveste romaneksperimenter i mellomkrigstiden, berører han mange linjer i kulturhistorien: Han introduserer psykoanalytiske metoder fra Freud og berører Jung og Kafkas samvittighetsroman Prosessen.

Sentralt i Larsens forfatterskap står handlingshemmede mannlige outsidere som ikke har evnen til å leve i øyeblikket. I Bull blir brutte drømmer, resignasjon og angst knyttet til kjønn og ekteskap. Her nærmer outsider-mentaliteten seg den klassiske romantikerfiguren; kikkeren som blir opphisset av erotikken “sett gjennom et nøkkelhull”.

Knapt noen norsk roman siden Hamsuns tidlige bøker rommer en slik rikdom av psykologisk betont naturlyrikk som Larsens siste bok, Sneen som falt i fjor, en naturpoetisk perle i prosadrakt. Samtidig er den et underfundig oppgjør med heltedyrkelsen i tiden etter den annen verdenskrig.

Også for sine oversettelser og bearbeidelser for teater oppnådde Larsen stor anerkjennelse. Det samme gjaldt biografien Stanleys liv og reiser i Afrika (1942). Han innehadde verv i Forfatterforeningens litterære råd, Oslo journalistlag og Norsk Redaktørforening, og han var Oversetterforeningens første formann (1948). 1954 overtok han som sjefredaktør i Dagbladet (sammen med Helge Seip).

Gunnar Larsen ble tidlig rammet av sykdom, skriveangst og konflikter mellom lojaliteter og roller – mellom diktning, avisarbeid og privatliv – som satte stengsel for en diktergjerning han ikke maktet å fullføre. Senere i livet var hverdagen også preget av et høyt forbruk av alkohol og piller. Han døde bare 58 år gammel av kreft, psykisk nedbrutt, og ligger gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Alle hans bøker er å få kjøpt. Alle de 5 romanene er å kjøpt på Norli i pocket utgave.

Takk for du inspirerte meg til å ta et dukk og lese meg opp om Gunnar Otterbech Larsen (1990-1958). En norsk forfatter, oversetter, journalist, nyhetsredaktør og senere sjefredaktør i Dagbladet. Kommer til å ta for meg hans bøker dersom jeg finner de på nettet.

Under psevdonymet Kollskegg skrev han humoristiske tekster, blant annet som bidragsyter til Aschehougs årlige humorantologier Humør. Etter juridisk embetseksamen i 1923 valgte Gunnar Larsen å la seg knytte til avisen Dagbladet som journalist framfor å praktisere som jurist. Han hadde sin jobbkarriere i avisa helt frem til sin død i 1958.

Gjennom sitt lange yrkesliv som journalist og forfatter klarte Gunnar Larsen å fornye det norske avisspråket og romanspråket, der han hentet mange elementer fra Ernest Hemingway og utviklet stilen. Hans privatliv var problematisk, og det var en kjent sak at han hadde store alkoholproblemer. At han døde såpass tidlig som han gjorde, hadde sammenheng med hans alkoholisme.

Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som Olaf Bull og Alf Prøysen. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel Truman Capote og Norman Mailer, innenfor dokumentarromanen.

«NATTEN MELLOM 14. OG 15. AUGUST 1990
DET VAR LYDEN av insektene som viste redningsteamet vei. Det lave surret av tusenvis av blodsugende, vingebårne kryp. Insektnettet som hadde dekket bagen da barnet ble plassert der, hadde blåst sin vei. Teppet hun hadde vært pakket inn i, var havnet på utsiden, og sokken på høyre fot hadde glidd av. Mygg, brems, blindinger, knott og klegg hadde alle oppdaget muligheten som spedbarnet utgjorde, og gått til et felles og nådeløst angrep. Det lille ansiktet var oppsvulmet til det ugjenkjennelige, sårskadet og blårødt, og øynene var klistret igjen. Begge hendene og den nakne foten var tjukke som klubber. Maur krøp inn og ut av munnen hennes.
Hun hadde for lengst holdt opp å skrike.
Alle trodde hun var død, noe annet virket usannsynlig, men da hundefører Pettersson løftet henne opp, ga hun fra seg et lite klynk.
Det måtte sies å være et mirakel.»

Kallmyren av Liza Marklund ble utgitt i 2022 og på norsk i 2023, og kan leses uavhengig av første bok i serien; Polarsirkelen. Kallmyren har ikke mange kontaktpunkter med Polarsirkelen. Fra å ha en mer perifer rolle i Polarsirkelen, har politisjef Wiking Stormberg hovedrollen i Kallmyren. I tillegg til at Wiking får kreft, kommer det som skjedde for 30 år siden opp i dagen og han tvinges til å stille spørsmål ved om ektefellen Helena lever.

En lettlest og god krim selv om jeg synes slutten etterlot seg for mange løse tråder. Skulle også ønske at barna til Wiking og Helena, Markus og Elin, hadde fått større roller i handlingen. Muligens siste bok i trilogien Stormberget gir meg svar på noen av spørsmålene jeg sitter igjen med.

Jeg har lest noen bøker av Shari Lapena og lurer på om denne blir min siste.

Grunnen er at bøkene hennes minner meg veldig på bøkene av Ruth Ware. De kommer opp med noen gode konsepter, men fortellerstemmene blir noe flatt og forutsigbart. Ingen lykkelig familie hadde et godt konsept og mistenker at jeg ville ha likt den bedre hvis den var skrevet av noen andre.

En spesiell familie
Ingen lykkelig familie er uansett om en rikmannsfamilie som aldri har vært lykkelig, stort sett på grunn av den kravstore faren i familien. Han har alltid vært kravstor til de voksne barna hans, og aldri hatt noe nært forhold til dem. Rikmannskfamilier er kjent for å overlate barna til de andre bare fordi de kan. Hans kone er den som ikke tør å gå i mot ham.

Etter en påskemiddag, blir foreldrene deres funnet myrdet på en brutal måte i deres eget hjem. Det går rykter om at det må være en av barna deres, eller elsker bare naboene deres sladder?

Ikke en forfatter for alle
Jeg har lest tre bøker av Lapena i skrivende stund: Ingen lykkelig familie, Naboparet og A Stranger in the House. Så har prøvd bøkene hennes på norsk og engelsk. Det har ikke noe med oversettelsene å gjøre at jeg ikke er helt begeistret for bøkene hennes. Det er nok fortellerevnen som ikke engasjerer helt og bøkene hennes blir fort for lette. Det krever ikke mye å lese dem og fungerer best som grei underholdning der og da. Det samme gjelder Ingen lykkelig familie. Syntes mange av karakterene var interessante å lese om, spesielt Dan, men det var ikke nok.

Fascinerende familiedynamikk og harde bud som var underholdende og engasjerende å lese om, men ellers var Ingen lykkelig familie noe langdryg og masete. Tror nok dette blir min siste bok av Lapena siden jeg ikke får mye connection til bøkene hennes.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.

Har du lest Hornblower-serien?

Den boken trodde jeg at jeg hadde. Etter å ha undersøkt mine nettbiblioteker så er det et faktum og boken er satt på min ønskeliste. Hvilken bok av Vetle Lid Larssen er det som ligner på Oppmålingen av verden?

God helg! Hentet 2 bøker jeg bestilte på Norli tidligere i uken. De er kvikke, det tok 3 dager fra bestilling til mottak av pakken. Den inneholdt som jeg forventet de to første bøkene i serien, "Krigen i Nord" 4 bind totalt :

1. Seks dager i april, et historisk drama om kjærlighet, liv og død i slaget om Narvik 9.-14. april 1940 av Stein Arne Nistad
2. Den tapte våren, roman : inspirert av virkelige hendelser i Ofotfjorden og Narvik fra 9. april til - 10. juni 1940 av Stein Arne Nistad

De to siste i serien "Krigen i Nord" > Askefall (3), Ildveien (4).

Skal begynne på første boken i serien - Seks dager i april av Stein Arne Nistad

Dette er første boka i en trilogi som handler om krigen i Nord-Norge. “Seks dager i april” er et historisk drama om kjærlighet, liv og død i slaget om Narvik 9.-14. april 1940. Boka er basert på historier som er skjedd og fortellingene til tidsvitner. I boka møter vi Skomakeren Andreas som bor i Ofoten, på småbruket Bakkan i Pundsvik, sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken.

Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med.

Fakta:
Slaget om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men det er også omtalt som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon.

276 mann omkom, mens 96 mann overlevde (til sammen omkom 282 mann, dette inkluderer de som døde på grunn av skadene som de pådro seg under senkningene). Den tyske styrken gikk i land, og etter kort tid og uten kamp overgav oberst og NS-medlem Konrad Sundlo Narvik til de tyske styrkene.

På kontinentet hadde tyske styrker rykket inn i Frankrike, Nederland og Belgia. De allierte valgte derfor å trekke troppene ut av Nord-Norge og sende dem til kamper lenger sør i Europa. juni 1940 kunne dermed tyskerne rykke inn Narvik og heise hakekorsflagget.

Slaget om Narvik var de omfattende kamphandlingene i Narvik og omegn under andre verdenskrig. Det begynte med det tyske angrepet den 9. april 1940, og endte da de allierte styrkene trakk seg tilbake den 8. juni samme år og den norske 6.

Andre bøker jeg har om Narvik:
Bitter seier : Narvik, 10. april-10. juni 1940 (2013) av Jacobsen, Alf R.
Kampen om Narvik 1940 (2013) av Frode Lindgjerdet

Weekend i evigheten - hørespill på NrK

I 1934 kom romanen Week-end i evigheten, som regnes som en av de underligste og fineste bøkene i norsk litteratur. Romanen regnes også som hans beste og mest originale verk, og sammenlignes med Knut Hamsuns roman Sult.

Verker, Egne verk
I Sommer (1932)
To mistenkelige personer (1933)
Week-end i evigheten (1934)
Bull (1938)
Sneen som falt i fjor (1948)
Dikt (1959)
En avismanns samlede poesi (2000)

Oversettelser, Hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes):
Og solen går sin gang av Ernest Hemingway (1929)
Lysistrata av Aristofanes (1933)
Den ene mot de mange av Ernest Hemingway (1938)
Godnatt, jord av Ivar Lo-Johansson (1939)
Over floden og inn i skogene Ernest Hemingway (1951)
Sneen på Kilimanjaro og andre noveller av Ernest Hemingway (1953)

I tillegg har han bearbeidet flere av Ludvig Holbergs komedier.

Rett og slett en bok med hvor forfatteren skriver litt om egne tanker og ellers intervjuer nåværende og tidligere skuespillere, manusforfattere og andre tilknyttet serien. Absolutt interessant, men veldig tørt og til tider kjedelig.
Terningkast 2.

Har satt boken på min ønskeliste & den vokser. Uten å ha lest boken så setter man vel sitt tenkesettet til det tidspunkt romanen er satt i å være. Iom at denne boken ble utgitt i 1930 så gir den en mer autentisk bilde av den tiden. Utover det så formidler enhver roman seg om hovedpersonens tanker & følelser i hvilken som helst situasjon han/hun er i. Romanen spinner ut fra der. Det autentiske bilde formidler også alt som forsvunnet, endret & revet og erstatt med noe annet og hele landskapet er da totalt endret for alltid. Hvilke kontroversielle sider utroskap & homofili boken tar opp vites ikke, men det har jo alltid vært en del av samfunnet - åpent eller skjult. På samme tid så øyner jeg Bjørnesterne Bjørnson og hans samtidige forfattere som satte viktige temaer til debatt i sine "skrifter".

Jeg vil også anbefale Hoems bok "Kristusfigurasjonar" som er den skjønnlitterærere forfatterens møte med Jesus..

"Det skjedde i de dager" og "Morgengry i Jerusalem" - begge utgitt av Genesis forlag er bøker der norske forfatter møter bibelske tekster.