Bokelskere.no

Når du får ditt første barn, vil kanskje en fra nabolaget levere blomster på døren din. Når begravelsesbilen henter deg mange år senere, står naboen i vinduet og ser på. Naboskap følger deg hele livet

Det var vanskelig å åpne munnen, det var ikke noe språk for disse tinga

Et tenåringshjerte er hardt på utsida, men helt mykt inni

og du
var i eit mindretal
i deg sjølv

Du sier du er redd for å møte foreldrene mine.
Du sier de kanskje synes du er en tulling
At faren min ser skummel ut på bilde

Jeg sier du ikke trenger å fortelle om studiene
Du trenger heller ikke å fortelle dem det med all gjelda

Du sier du ikke liker hemmeligheter

Jeg sier at det ikke er hemmelig
Jeg sier jeg bare vil at de skal like deg

Den begynner som en flis i øyet, en ørliten makk i systemet, men vokser i takt med spisingen. Inntil det kan settes likhetstegn mellom den og kroppen. Inntil den ene er hele den andre og omvendt. Angstens progresjon : fra å være altetende til å bli alt

Jeg husker at jeg tenkte: Er der slik at jeg har fått alt, og de ingenting, av det som er leit i denne verden?

Velkommen til oss. Her bor døden

Bacchus fikk ikke cellegift. Lillehjernen hans ble ikke strålt i stykker. Han gikk ikke på hormonkur så han føyk opp i vekt. Han måtte ikke gå på morfin, begynte aldri å skjelve, slet ikke med depresjoner og søvnløshet. Bacchus fikk aldri dårlig råd, måtte aldri gå til Nav for å tigge om hjelp. Han mistet ikke jobben, mistet ikke det sosiale livet sitt, ble aldri ensom, ble aldri uføretrygda

Alt vi ønsker å si, som vi ikke får sagt, og som vi fortsetter å ønske å si, ikke fordi vi ønsker å si det, men fordi vi ikke får sagt det

ekte kjærleik rustar ikkje
men ein må belaga seg
på å gå over den
med jamne mellomrom

seier

at eg ikkje
skal stryke sorga med pulsen

for du har óg andre kjensler
som treng kos og stell

korleis kan eg elska den
du er no

når du held meg i handa
og ikkje

er her lenger

googlar hendene dine
munnen

augo

får ingen treff

du
er i eit område utan dekning

De var sikkert bare veldig redde for ham.
Og det er ganske vanlig at voksne blir sinte når de egentlig er redde
Barn også, egentlig
Hvorfor er det sånn?
Nei, det vêr jeg ikke
Det er uansett ikke noe lurt, for det er ingen som trøster når man er sint

Jeg skjønner bare ikke hvorfor alle følelsene vil kle seg ut hele tiden. Det hadde vært bedre om de bare var sånn som de var

et menneske lever så lenge man husker det

Angsten eter sjelen. Som hadde vært en presis ting å si, hadde sjelen funnes. Men det er nok mer omfattende enn som så. Dessverre. Angsten eter nemlig alt. Den er en bendelorm