Emiliesk siterer Å sette sammen bitene av Martin Eia-Revheim
08:05, 24. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
(…) den store klumpen i halsen da det ringte ut til friminutt og jeg det som så ofte ellers sørge for å være sistemann ut av klasserommet. På vei ut kunne jeg ha sagt: Vi trenger hjelp. Pappa drikker. Pappa slår.
Emiliesk siterer Å sette sammen bitene av Martin Eia-Revheim
08:02, 24. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Bare tapere tar snarveier, sa pappa
Emiliesk siterer Å sette sammen bitene av Martin Eia-Revheim
08:01, 24. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Takk for at du tåler meg, når jeg ikke tåler meg selv
Emiliesk siterer Å sette sammen bitene av Martin Eia-Revheim
08:00, 24. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Barndommen du ga meg, har tatt voksenlivet fra meg
Emiliesk siterer Å sette sammen bitene av Martin Eia-Revheim
07:59, 24. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
På jobb får jeg bruk for noe barndommen lærte meg: å skjule følelsene mine
Emiliesk siterer Å sette sammen bitene av Martin Eia-Revheim
07:54, 24. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Tenk om livet innimellom slagene kunne vist oss en trailer av noe av det gode som venter oss, bare for at vi ikke skal miste håpet?
Emiliesk siterer Å sette sammen bitene av Martin Eia-Revheim
07:51, 24. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Fortellingene vi lager, blir til den sannheten vi trenger for å kunne leve med det vi har gjort
Tove Obrestad Wøien siterer Hvis jeg faller av Jan Grue (side 171)
15:55, 23. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
[...] i karantenen og i tiden rett etterpå var vi i den lille boblen vår, og ulempen med å ha vært gift en stund er at jeg tror jeg har hørt alt før, selv når jeg ikke har det.
Ida kan overraske meg, men bare om jeg lar henne gjøre det, bare om jeg lytter godt nok. Om jeg ikke er oppmerksom, blir stemmen hennes som en av stemmene i hodet mitt, jeg glemmer at det er et annet menneske jeg snakker med, ikke en versjon av meg selv. Historiene våre er for tett sammenfiltret.
Tove Obrestad Wøien siterer Hvis jeg faller av Jan Grue (side 135)
15:52, 23. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Funksjonshemming og kronisk sykdom er ikke uforenelig med hardt arbeid. Hardt arbeid er en livsbetingelse for mange funksjonshemmede og kronisk syke. Det er bare ikke arbeid som blir anerkjent som arbeid.
Tove Obrestad Wøien siterer Hvis jeg faller av Jan Grue (side 134)
15:50, 23. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
På engelsk sier man om den nødvendige selvhypnosen som må til for å gi seg hen til en fortelling: the willing suspension of disbelief. Supensjon, oppheng.
Tove Obrestad Wøien siterer Hvis jeg faller av Jan Grue (side 130)
15:45, 23. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg møtte begrepet disability gjennom teori og modeller, ja, men aller best forsto jeg det gjennom livsfortellinger, gjennom bøker som fikk meg til å se det jeg ikke før hadde sett, de myriadene med gjenkjennelsesøyeblikk som aldri speiler hele deg, men lar deg se deg selv fra en uventet vinkel, lar deg se ditt eget bakhode, via et speil, ut av øyekroken. [...] Hver gang jeg tror jeg har oppdaget noe nytt. Hver gang jeg har kommet til ny innsikt. Noen har vært der før.
Vi som ikkje blir utsette for det, tenkjer ikkje på at det skjer. I alle fall ikkje ofte. Vaksne mobbar andre vaksne (og endå verre: mobbar barn!) på internett. Det skjer, og det skjer kvar dag. I Noreg. Kanskje frå ein maskin i ditt nabolag. Anne-Brit Davidsen er kvinna som ikkje vil teie om dette. Ho trur at det å seie frå er viktig for å stoppe hatet. Det trur eg ho har rett i.
I "Kvinner som hater kvinner. Min kamp mot nettrollene" fortel om korleis ho starta ein bakeblogg i iver og bakeglede, og med ønske om å inspirere andre, og korleis det som etter kvart utvikla seg til rein mobbing frå enkelte av følgjarane hennar, etterkvart tok frå henne gleda ved arbeidet.
Dette er sterk, trist, viktig, ubehageleg, men òg inspirerande lesnad, og ei bok alle bør få med seg.
Tove Obrestad Wøien siterer Malamanderen av Thomas Taylor (side 54)
09:21, 21. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
"Du vet at folk går til legen for å få medisiner? [...] Dette er det samme, bare med bøker. Historiene er medisinene, om du skjønner."
Opninga er suveren: "Du har nok vært i Illevik, du visste det bare ikke." Det er lite eg blir gladare av i bokverda enn ein tekst som dreg meg til seg frå første setning. "Malamanderen" med serietittelen "Et Illevik-mysterium" gjer det.
Fantasy for barn har ofte element frå annan fantasy for barn. I "Malamanderen" er både ting som blir valt for deg og namn som ikkje skal nemnast, som eg kan kjenne igjen frå (blant andre) Harry Potter-bøkene. Likevel er Illevik-universet herleg eigenarta, og sluker (i alle fall denne) lesaren, og gjer sitt til at annan litteratur blir gløymt ganske raskt.
Ulikt andre fantasi-bøker eg har lese, er denne skriven som ei eg-forteljing. Det skaper her eit nærare, ærlegare og meir tillitsfullt forhold mellom lesaren og forteljinga, tykkjer eg.
Ein litt redd (men likevel etterkvart modig) gut, Herbert Lemon, og ei ganske modig jente, Violet Parma, finn kvarandre og går i lag om å finne ut av mystiske hendingar i Illevik-historia. Dette hadde vore gull nok i seg sjølv, vil eg tru, men kopla med reseptkort frå Illevik bokapotek, blir det alt ein bokelskar kan ønske seg, sjølv om bokelskaren er 48, og boka eigentleg er skriven for barn i mellomtrinnsalderen. Eg gler meg til neste bok i serien!
Tove Obrestad Wøien siterer Malamanderen av Thomas Taylor (side 63)
20:24, 15. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
"Dette er boken havapen har valgt ut til deg. Kanskje ikke boken du ville ha, eller den du hadde forventet, men mest sannsynlig den boken du trenger."
Rune som svar til Mathilde :
18:43, 15. mars 2022 Diskusjon: BBC hevder man kun leser 6 av disse 99 bøkene..
Har lest 12 av dem. Og det 17 stykk som pirrer leselysten.
Rune som svar til Hanne Midtsund :
08:21, 25. februar 2022 Diskusjon: Kollaps - sakprosaens katastrofe-perspektiv
Bare hyggelig! Den førstnevnte er jo noe humoristisk i tonen, men det skal vel godt gjøres å ikke få et lite søkk i magen når de snakker om reelle fenomener som global vulkansk vinter og solstormer. Men boka til Kolbert er nok mer skremmende fordi hun beskriver det som foregår nå, og i et rasende tempo som iallfall jeg ikke var klar over. Og hvis du eksempelvis leser boka Klimaspillet etter den.. ja jo.. da anbefaler jeg galgenhumor som reaksjon. :D
Rune som svar til Hanne Midtsund :
19:59, 24. februar 2022 Diskusjon: Kollaps - sakprosaens katastrofe-perspektiv
Takk for det! Hvis du vil ha det litt "lett" med scenarioer som er helt reelle trusler (men med relativt lav sannsynlighet), så starter du med Post-Apokalypse nå! (#1 på lista). Alternativt "Den sjette utryddelsen" av Elizabeth Kolbert, som tar for seg den masseutryddelsen som skjer rett foran nesa på oss.
Jaja, var verdt et forsøk. :)
Kan det være denne du mener: https://www.goodreads.com/book/show/28696197-shamanism-and-the-mysteries
Sist sett
