Bokelskere.no

eg leitar og leitar

har visst gløymt
at eg fann deg
for lenge sidan

denne handa hans
som varleg stryk meg
over ryggen
utan stans

djupt her inne
har eg alltid visst
at det ein stad der ute
måtte finnast noko anna

ei hand
på leiting over andre ryggar
for så til sist
å finne heim

ta handa mi
sa han

denne vegen
er for bratt for berre ein

eg går langs havet
alltid langs havet

ord ligg som drivved
mellom fjæresteinane

eg plukkar dei opp
legg dei sirleg etter kvarandre som vogner i eit tog
for å sjå
om dei gjev ei slags meining

Hvordan er det med baktankene? De er der og venter til det blir deres tur. De er tålmodige, men så snart de får sjansen, griper de inn og snur om på alt.

[...] moren hennes, min mormor, hadde drukket seg full bare én gang i livet, hun visste ikke grunnen, og da hadde moren plutselig, helt ut av det blå, sagt at hun hadde forelsket seg bare én gang i livet, i denne mannen, nemlig, og siden hadde hun visst at forelskelse ikke betyr noen ting, men at kjærlighet betyr mye.

En dag forstår du at du må redde deg selv før du kan redde noen andre. Og den dagen blir du endelig fri.

"Poenget mitt er at alle foreldre ønsker det som er best for barna deres - men dessverre ser vi også tingene gjennom den linsen som er vårt eget liv og våre egne erfaringer. Av og til glemmer vi at barna har sitt eget liv å leve."

Jeg har alltid tenkt at det er disse barna - de som forstår at bøker er magiske - som kommer til å få det beste livet.

Livet former seg etter de avgjørelsene vi tar, de unike øyeblikkene som forvandler alt.

Père Clément rynket pannen. "Dere må forstå at Gud alltid vil vite hvem de er."
"Sikkert," sa Rémy med et skuldertrekk. "Men Gud har mange ting å ta seg av nå for tiden. Det kan da vel ikke skade å gi ham en håndsrekning?"

FRAMLEIS

Eg speglar meg og stirer
forundra på meg sjølv
Framleis veks negler og hår
framleis pustar eg nok dogg på spegelen
til at eg kan skrive
eg elskar deg

SISTE DANS

Trekkspelmusikken durar gjennom aldersheimen
Personalet byr kvarandre opp til vals
Dei gamle sit langs veggen og ventar på Stones

SEGL

Den rynka der hadde du
ikke første gang vi møttes.

Om du en dag dumper meg
og glemmer at jeg finnes,

bærer du en del av meg
i deg når du smiler.

MOT

Du som er så redd,
er den modigste
av oss alle.

Det lille du tør,
hadde vi aldri turt
om vi var like redde.

I ÅR ER MAI OKTOBER

I dag er hun skjør.
I år er mai oktober.
I dag er hun vasen
som gikk i gulvet.

Den han limte sammen
og stadig setter blomster i,
selv om den lekker litt.
En og en dråpe langs kinnet.