9.april 1940.
Jeg elsket Bobsey-barna og husker jeg fikk en Lykke-barna i gave et år, og ble så skuffa at det ikke var Bobsey at jeg ikke leste den før 1-2 år senere.
Selv om jeg var godt voksen (over 25), leste jeg litt over 20 av dem da de kom ut og har et par stykker liggende for lesing fortsatt. Når jeg var tenåring var det så og si kun Casino grøssere, Stephen King og serien Midnattsgrøsseren. En venninne jeg lånte Sagaen om Isfolket av fikk meg hekta på Casino grøsserne.
Jeg pleier å legge inn bøker jeg har lest som barn og ung når jeg kommer på dem, og hvis jeg kan finne info om dem på nettet da jeg ikke har dem lenger, eller lånte dem på biblioteket og de er siden utgått. Kjøpte en igjen på QXL ifjor en gang, Bamse og vennene hans som var en annen av mine favoritter. Endel kan jeg huske coverbilde, men ikke akkurat hva boka het. Vet jeg har lest noen av Susy-bøkene jeg har til salgs men ikke hvilke og en del andre lånte/arva eldre gutte-og pikebøker som hvis jeg husker på legger til fra tid til annen. Har lagt til en god del Donald og Skrue pockets som jeg fant i AresAnubis sine lister i så måte og 'Fortællinger fra rummet - Linda og Valentin' og av vanlige bøker var de siste 'Flåklypa Grand Prix', Gwen Bristows 'På spor etter lykken' i 2 bind, 'Molbohistorier', 'Pirater og sjørøvere' av John Gilbert og 'Bak den svarte døren' av Richard Hermann
Leste også Elsa Beskow og H C Andersen, Br Grimm og en favoritt jeg leste flere ganger, I eventyrland med John Bauer. Elsker illustrasjonene hans, husker jeg hadde Prinsessa Tuvstar som poster når jeg var ca 10 (det bilde på Timotei shampooen).
Kjærligheten kunne forandre skjebner og styre liv.
[...]døden er like mye en del av livet som livet selv.
Fortsatt kan jeg savne henne. Ikke den mammaen som sitter inne for overgrep i Alvdal. Den syke kvinnen som forgrep seg på sine egne barn. Men jeg savner den trygge, gode mammaen som kunne ha vært. En slik mamma som så mange tar for gitt.
En hjerteskjærende historie om en fortapt barndom. En historie som er vanskelig å ta inn, som gjør så vondt at det kjennes fysisk mens jeg leser.
Det er helt ubegripelig at misbruk og mishandling kan ha foregått i så mange år, og med en hel søskenflokk, i så mange år, uten at noen slo full alarm.
Vold, mishandling, voldtekt og omsorgssvikt. Og ikke minst det store sviket, fra mor først og fremst, men også av samfunnet rundt, som burde har reagert mye før og mye tydeligere på det som foregikk.
Noen barn er løvetannbarn; de klarer seg selv om alle odds er imot dem. Men det har kostet. Og hva det har kostet, vet bare de som har kjent all den grusomme ondskapen og volden på kroppen, i år etter år etter år.
Jeg håper virkelig at saken i Alvdal og Gjerdrum kan lære oss noe. Ha øynene åpne for hva som foregår med barn i vår nærhet, slik at disse barna kan reddes og få et bedre liv enn hva bokas "Eline" har vært så modig å fortelle åpent om.
Det må være bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite, hvis man har mistanke om at barn lider under omsorgssvikt og mishandling.
Jeg og leste det meste, Frøken Detektiv, GGG, GGP, Bobsey barna (fikk en Lykkebarna i gave en gang, og var så skuffa det ikke var Bobsey, så jeg leste den ikke på et par år), 5 bøkene, Astrid Lindgren, Anne-Cath Vestly, Roald Dahl, Maria Gripe og ble tidlig hekta på historie med boka Norges Historie i Billeder og Tekst, en av de første bøkene jeg leste etter å ha lært å lese fra Donald-blader.
Jeg arvet en god del pikebøker fra moren min som var barn på 30/40-tallet. Jeg elsket og elsker fortsatt Ina-bøkene, den første jeg leste var bok nr 4 - Ina Inviterer siden det var det laveste nr de hadde på Sarpsborg bibliotek (har siden kjøpt meg hele serien og har lest den flere ganger), tror jeg fikk lånekort som 7/8 åring, og lånte EE Ellis, JF Cooper, HR Haggard, Hardy guttene og Frøken Detektiv, Monica Dickens, leste masse hestebøker selv om jeg aldri har vært interessert i ridning. Husker også at jeg både lese bok med korte fortellinger fra Bibelen, og jeg har en egen Bibel fra mormor som jeg leste i som barn, og andre av mormors bøker som jeg leste var 'Rui-jentene som kom til Kongen', 'Kong Olav V - Vår konge og hans hus', 'Sonja - Norges kronprinsesse' og 'Jorden rundt med Det Beste'. Av pappas bøker leste jeg Karl Eskelund og andre reisebeskrivelser.
Når jeg hadde lest det meste flere ganger lånte jeg bøker av slekt, venner og naboer, og gjennom etterlatte bøker etter en voksen sønn av en nabo ble jeg hekta på Knut Gribb som 12-åring. Husker at jeg leste 1 el 2 Larry Kent samtidig. Gjennom en kusine av pappa (en annen enn hun som hadde Grimberg) lånte jeg Davy Crockett og Mette-Marit bøkene. Lånte alle Davy Crockett etter hvert gjennom biblioteket.
Jeg leste i sin tid de fleste av Carl Grimbergs "Menneskenes liv og historie", husker jeg kom helt til Napoleon for jeg ga meg en gang på midten av 80-tallet. Har fortsatt bind 22 Historisk atlas som jeg slår opp i fra tid til annen for kart og hersker rekker. Jeg lånte noen på biblioteket, men gikk etter hvert over til å låne dem av en kusine til pappa. Hun var ganske gammel da, tror over 90. Husker at hun døde før jeg var ferdig med serien, det er derfor jeg har bind 22 fortsatt.
Jeg leser Sällsamheter i Uppsala siden den er fornyet 3 ggr nå, så den må leveres på neste handletur til Strömstad. Skal se om jeg kommer meg gjennom en til av dem, Sällsamheter i Halland før vi dra den 19. April. Har så mye annet å lese på, så de har bare blitt fornyet, men har bestemt meg for å lese ferdig minst 2, kanskje 3 av dem denne gangen.
I 1913 skrev Thomas Edison - oppfinneren av glødelampen, platespilleren og kino - i en avis i New York: «Bøker kommer snart til å være overflødige på skolen ... all kunnskap kan læres bort ved hjelp av film. Skolesystemet kommer til å gjennomgå en total forvandling bare i løpet av et tiår.»
En av de viktigste erkjennelsene på området for nevrobiologi er at hjernen forandrer seg permanent etter hvordan den brukes. Sansning, tanker, opplevelser, følelser og handlinger - alle disse etterlater seg såkalte hukommelsesspor.
Et rått og ærlig bilde av en rusmisbruker.
Denne biografien virker nådeløst oppriktig. Øivind pynter ikke på noe om rusmiddelbruken sin, og hvordan livet til en rusmiddelbruker arter seg.
Ei bok som absolutt burde være obligatorisk lesning for fagarbeidere innen rusomsorgen, og alle andre som har med rusmisbrukere å gjøre.
Takk, alle tre er notert!
Jeg burde leve mer enn ett liv for å kunne få nok tid til å lese alle bøkene jeg har igjen å lese. - Og hvert eneste år kommer det enda flere nye bøker, som også blir føyd til "skal lese"-lista ...
I dag vet vi at hjernen ikke bare er det mest kompliserte, men også det mest dynamiske organet i kroppen vår. Den forandrer seg etter hva vi bruker den til. Hvis den ikke blir brukt, blir den nevronale maskinvaren bygd ned.
Den som har lært mye i sitt liv (ikke "pugget", men virkelig opplevd og bearbeidet), har mange spor i hjernen som gjør det mulig for ham å finne frem i verden og å handle effektivt. Man kan også si at han er mentalt "på høyden".
Mine pasienter spør meg ofte hva som skal til for å holde seg i god mental form etter som man blir eldre. Svaret mitt er overraskende for de fleste: «Glem kryssord og sudoku: Ta en joggetur!» Det viser nemlig den moderne hjerneforskningen: Den beste hjernetrimmen er rett og slett å jogge. Men når det dannes nye nerveceller, hjelper det ikke å drøvtygge allerede kjent kunnskap for å holde den i live. Man må i stedet prøve seg på noe riktig vanskelig.
I dag snakker vi om livslang læring. Det de fleste overser, er at grunnlaget for dette blir lagt med en god utdanning i barndom og ungdom.