Bokelskere.no

Jeg lærte tidlig, av å lese andres bøker og kjenne den følelsen som brer seg i kroppen som vi kaller "kvalitet", at gode bøker kommer fra andre menneskers nødvendighet, at kvalitet oppstår fordi vi er vitne til andre menneskers desperasjon, fascinasjon, dragning, angst, kort sagt, fordi de måtte gjøre dette og fordi de besatt den rette - dypt personlige og inderlig litterære - sensibiliteten. Fordi det bare var akkurat disse forfatterne som kunne skrive akkurat disse bøkene. Derfor oppsto kvaliteten. Hva bøkene handlet om, skjønte jeg tidlig, var helt uvesentlig, hvordan de var skrevet, skjønte jeg like tidlig, var alt. Alltid hvordan, aldri hva. Med Karl Ove Knausgårds ord, et sted i Min Kamp: Den egne personlighetens tone.

Det er noe med islandske sagaers måte å fortelle ting på... Ein mann hette Tjodolv. Han fikk ei øks i skallen. So vart han ute av soga. (Forhåpentligvis nogenlunde riktig sitert. Ikke husker jeg hvilken saga, heller). Kan man si det bedre? Det er noe Hemingwaysk over det: A man walked down to the river. The river was there.

Albertbøkene er noen av de beste bøkene i norsk litteratur. Jeg ville nok ikke ha gitt dem bort uten å lese dem selv først. En sjelden god leseopplevelse. Absolutt å anbefale.

Jeg likte diktene dine her. Jeg tror at de drømmene man har, også viser hva man faktisk er istand til å få til. Har du drømmene, så finnes også evnene og mulighetene. Det har med mot å gjøre, å ta sjansen på det ukjente er vanskelig, men alternativet er å sitte igjen med en følelse av at man ikke engang har forsøkt. Det tror jeg er mye verre. The only thing to fear, is fear itself. (Roosevelt)

Helt enig. Jeg ble knust da jeg oppdaget at Margaret Mitchell ikke hadde skrevet flere bøker!

Music with rocks in it - enough said ...

Da er vi helt enige. Og det gjør vel ingenting, gjør det, om ens favorittforfattere har svakheter, de kan man også leve med, så lenge flammen fra det som er bra så å si brenner svakhetene opp?

Du har flere romaner å glede deg til hos McEwan, best av dem alle, for meg, var The Cement Garden, men også f.eks. Child In Time hadde jeg gysende glede av!

Dette er presist sagt og sett; og når det er erkjent, at EL er en skakk oddball som ikke egentlig passer inn, blir den kommersielle prestasjonen hans enda større.

Det er et herlig spørsmål, og noe jeg ofte har styrt etter når jeg har gått inn i en bok; en god førstesetning, en skarp energi, noe selsomt dragende på ferde enten i språket, hos fortelleren, eller i emosjonene, noen som vil meg noe, og jeg er med.

Denne digger jeg, fra en forfatter som er for lite lest her i Norge, Stig Claesson. Her er åpningen på "Henrietta ska du också glömma" (M! For en tittel!):

"I går slog jag sönder den förbannade gamla pinnsoffan."

Og her er nok en åpningssetning, fra samme forfatter, denne gang fra "På palmblad och rosor" (enda en fantastisk tittel!):

"Omedelbart han såg kärringen beslöt han sig för att förgöra henne."

Jada. Du vet det er en bra forfatter. Og likte dere dette, så kan dere selv gå til stjerneromanen "Vem älskar Yngve Frej" fra 1968 (å! tittelen!) og se hvor fabelaktig den begynner, om mannen "som hadde gjort sitt", og oppdage et fint forfatterskap derfra.

Hei, Honen, kom igjen, gode mann: Hva er dette for et slags utsagn? "Typisk kjendisforfatter"? Er en forfatter, a la Erlend Loe, som fortjent har oppnådd status som kjent i offentligheten fordi han har jobbet vettet av seg, vært original og selvstendig, ikke sett seg verken til høyre eller venstre, men kun stått i sin egen merkverdige storm, en mann som fortjener å få sånne sleivete merkelapper hektet på seg?

Kom igjen, sjef. Nå er det på tide å være litt raus her. Man kan mene det man vil om bøkene til forfatterne. Det er en fair sak. Sånn har vi det alle. Jeg mener Erlend Loe gnistrer av idiosynkratisk originalitet, og er en av våre aller beste. Men uansett om man er uenig i det: Også forfattere fortjener å bli behandlet som skikkelige folk, og man trenger vel ikke hovedfag i noe som helst for å skjønne at å bli kjent i offentligheten er et hardt arbeid som tar mer enn det gir :)

de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)

http://www.litteraturhuset.no/afrika

Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)

Koste meg med denne. Har de to andre på leselisten.

Jeg klarer ikke å like Robert Wilsons bøker, jeg har forsøkt flere ganger, men jeg synes han skriver kjedelig og pedantisk. Så sånn er det.

Jeg er en stor fan av Alexander McCall Smith - jeg leser stort sett alt jeg kommer over av ham. Denne her begynte sitt liv som føljetong i The Scotsman, og førte til en betraktelig oppgang i opplaget for avisen. De hyret ham derfor inn til to oppfølgere - som jeg ikke har lest ennå, men som jeg gleder meg til!

Mener nok romanen ... coveret så riktig ut, så da skal jeg bytte om litt.

God bok! Funke skriver godt og spennende.

Glemmer ikke denne.

Det er ikke alltid sånn at man nødvendigvis liker bøker man oversetter, men denne har jeg sansen for. Godt språk og en god historie gjorde oversettelsen til en lek.